Støre åpner for å diskutere økt barnetrygd med KrF

– Barnetrygden er et åpenbart grep. Vi har til nå ment at ved å ikke prisjustere barnetrygden har vi kunnet investere pengene på andre områder som er viktig for barnefamilier, som barnehageplasser til alle og permisjonsordninger. Men jeg har ikke noe prinsipielt imot å diskutere barnetrygden som et tiltak, sier Støre til NTB.

Kristelig Folkeparti har gjort det klart at de vil prioritere tiltak mot barnefattigdom og bedre økonomi for barnefamilier denne budsjetthøsten. Partiet ønsker blant annet gjennomslag for å øke barnetrygden, men har så langt møtt en kald skulder fra den sittende regjeringen.

– Å øke barnetrygden vil ikke være målrettet, sa finansminister Siv Jensen (Frp) i Stortinget onsdag.

Støre er mer imøtekommende overfor KrFs ønske.

– Jeg utelukker det ikke, men til nå har vi ment at de pengene kan brukes bedre gjennom målrettet satsing på tjenester til barnefamiliene, sier han til NTB.

KrF, som 2. november avgjør om det skal samarbeide med venstre- eller høyresiden, går i sitt program inn for å prisjustere barnetrygden. Samtidig vil partiet skattlegge trygden, slik at de med lav inntekt får mest igjen for endringen.

Også SV ønsker å øke barnetrygden.

– Å øke barnetrygden er det mest målrettede tiltaket vi kan gjøre for at fattige familier ikke lenger skal være fattige, sier stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski.

– Universelle velferdsgoder er det som funker best for å redusere forskjeller og så må vi omfordele gjennom skattesystemet, mener hun.

Opposisjonen brukte spørretimen onsdag til å angripe Jensen for å føre en politikk som går ut over barnefamilienes økonomi.

Støre tok opp at barnehageprisene har økt med over 700 kroner per barn per måned med den sittende regjeringen. Han viste til at en gjennomsnittlig familie under denne regjeringen, ifølge Jensens egne tall, har fått 11.000 i skattelette, mens en vanlig familie med to barn i barnehagen fra 1. august neste år får 13.000 kroner i økte barnehageutgifter.

– Ser finansministeren at denne økonomiske byrden ved å ha barn kan være en årsak til at flere vegrer seg for å få barn nummer to eller tre? sa han.

Jensen viste til at Norge har blant verdens «aller beste ordninger for barnefamilier» og mener budsjettforslaget har «en grunnleggende sosial profil».

– Det viktigste vi gjør for å redusere barnefattigdom, er å sørge for at begge foreldrene kommer i jobb. Vi vet at mange fattige barn er fra innvandrerfamilier hvor bare en av foreldrene jobber, sa Jensen.

Jensen minnet om at økningen er gjort for å gjøre barnehage billigere for familiene med aller dårligst råd.

KrFs finanspolitiske talsmann og nestleder Kjell Ingolf Ropstad fulgte opp med å spørre Jensen om innvandring er hennes svar for å øke befolkningen. Det avviste Jensen, men hun erkjente at utviklingen i barnefødsler er et problem og beklaget selv med glimt i øyet at hun ikke selv har bidratt til å trekke statistikken over antall fødte barn i Norge opp.

Tall viser at hver kvinne i 2016 i snitt fikk 1,71 barn. Året etter var samlet fruktbarhetstall på 1,62 barn per kvinne – det laveste som er målt i Norge noen gang.

(©NTB)