Skolene ansetter nye grupper fagfolk
Over halvparten av kommunene som var med i en spørreundersøkelse, sier at de har gjennomført tiltak for at flere profesjoner skal være til stede i skolen.
Publisert
Sist oppdatert
Det er forskningsstiftelsen Fafo som har utført undersøkelsen, som en del av rapporten «Trøbbel i grenseflatene. Samordnet innsats for utsatte barn og unge.» Rapporten er laga på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Svara i undersøkelsen viser at det i stor grad er profesjoner som barnevernspedagog, psykologer, vernepleier og miljøarbeidere som får arbeidssted på skolene, i tillegg til lærere og helsesjukepleiere.
I noen kommuner er PPT til stede på skolen faste dager, i ett av tilfellene daglig til stede. Flere skriver at de har arbeidet for at PPT skal være mer til stede ute på skolene.
Stor variasjon
Variasjonene over hvor mange nye yrkesgrupper som er til stedet er stor. Det samme er variasjonen av hvor mye de er der. Det kan virke som om kommunene gjør vurderinger av om noen skoler trenger disse yrkesgruppene mer enn andre.
Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å lage noen systematisk framstilling av hvor store ressurser kommunene bruker på å inkludere andre profesjoner enn lærere og helsesjukepleiere i skolen.
– Likevel viser tilbakemeldingene at det er en utvikling mot at flere profesjoner er til stede på skolene, slår Fafo fast i rapporten.
Viktige reformer
Rapporten viser Fafo at stortingsmeldinger og offentlige utredninger har hatt stor oppmerksomhet om bedre samarbeid om utsatte barn helt tilbake til 1994. Bedre samordning av velferdstjenester for barn og unge var viktige elementer i begge de store velferdsreformene i nyere tid, Nav-reformen og Samhandlingsreformen.
Argumentet for å få inn flere fagfolk er erkjennelsen av at barn som sliter på ett område, ofte sliter på flere. Men det har vært vanskelig å få til godt samarbeid med de ulike problema. Derfor er det stor fare for at hjelpa ikke blir god nok.
Flere kommuner har de siste åra samla oppvekstfeltet under én ledelse for å bedre samordningen. Oslo kommune flytta i 2017 å flytte barnevern, helsestasjonene og skolehelsetjenestene fra området helse, eldre og arbeid til kunnskap og oppvekst.
Opplæringsloven blei i 2018 endra for å som i sterkere grad regulerer skolenes plikt til å inngå i samarbeid med andre tjenester ved behov.
Mangler struktur
Likevel etterlyste Marianne Borgen, ordfører i Oslo, bedre samordning av velferdstiltak for barn og unge da hun åpna en konferanse om dette i fjor. Det var manglende struktur i arbeidet som var problemet, ikke manglende forståelse for problemet, ifølge Borgen.
Fafo sendte undersøkelsen til de 60 største kommunene i landet og alle bydeler i Oslo. De fikk svar fra 58 prosent av kommunene og 80 prosent av bydelene.
