Barnevern-uttalelse skaper debatt:
– En bekymringsmelding er siste utvei
Uttalelser om at lærere bør kontakte barnevernet når de ikke får tak i barn eller foresatte, skaper stor debatt. – Det bør ligge en helhetsvurdering bak, utdyper leder i Utdanningsforbundet i Rogaland.
Publisert
Sist oppdatert
Lederen i Utdanningsforbundet i Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød sa til Utdanningsnytt at barnevernet bør kontaktes når lærer ikke får tak i barn eller foreldre.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har nå laget nye råd til lærere og barnehagelærere nå som skoler og barnehager er stengt. Tipsene viser hvordan ansatte i skole og barnehage bør prate med barn og foreldre, for å finne ut hvordan barna har det og avdekke eventuell omsorgssvikt.
Dette er noe av det mest graverende jeg har lest! Dette er oppfordring til lovbrudd. Dette vil ikke bare gå utover de som rammes. Det vil også gå utover barn som virkelig trenger hjelp siden ressurser brukes feil
Men i tilfeller hvor man ikke får tak i verken barn eller foreldre mener Gunn Reiden Tednes-Aaserød at barnevernet kan være en god samarbeidspartner.
Uttalelsen skapte stor debatt, og hun er blitt kritisert for å mene at lærere skal sende bekymringsmelding til barnevernet på spinkelt grunnlag. Tednes-Aaserød utdyper synspunktet:
– Å kontakte barnevernet er ikke det samme som å sende en bekymringsmelding eller be om omsorgsovertakelse. Barnevernet kan være en god samarbeidspartner for lærere som er bekymret for et barn. De kan gi råd og komme med gode innspill, sier Tednes-Aaserød.
– Ikke lovstridig å kontakte barnevernet
I Utdannings Facebook-tråd har flere hevdet at det er lovstridig å kontakte barnevernet, på bakgrunn av at man ikke får kontakt med barn eller foreldre.
– I opplæringsloven og barnehageloven heter det at man har opplysningsplikt til barnevernet der det er grunn til å tro at et barn er eller kan bli utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Det at man ikke får kontakt med eleven tre ganger vil selvfølgelig ikke være nok i seg selv til å tro at barnet blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Her må det ligge en helhetsvurdering til grunn. Har en bekymring ellers for barnet? Kan være legitim grunn til at barnet ikke kan kontaktes?, sier Aaserød.
Hjelpes.... Idioti, ka med å ringe foreldre?
Dette gjelder barn man har flere bekymringer knyttet til.
– Hvis det er slik at man ikke kommer i kontakt med barnet og ikke har andre bekymringer om barnets situasjon, må man selvsagt prøve å gå i dialog med foreldrene før man sender en bekymring til barnevernet, forklarer Aaserød.
- Her får du råd: I en veileder fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet får du som lærer i barnehage og skole råd til hvordan du kan snakke med barn som frykter har det vanskelig hjemme nå som barnehager og skoler er stengt.
– Skolen skal sikre barnets beste
Aaserød mener en bekymringsmelding er siste utvei, og viser til at lærere har ansvar for elevene sine, selv om skolene er stengt.
Synes det er merkelig at det blir så sterke reaksjoner på hva skolen gjør når lærer ikke får kontakt med en elev i det digitale klasserommet.De samme reglene som skolen hadde før Korona, gjelder vel for hjemmeskolen også?
Når lærer ikke har fått melding fra hjemmet om hvorfor barnet ikke er tilgjengelig, kontaktes hjemmet først. Hva om hverken foreldre eller eleven svarer etter gjentatte forsøk?
– Skolen sine oppgaver etter lov er mye mer enn bare å gi opplæring, det er å sikre barnets beste. Så hvis skolen vurderer at det er nødvendig å gi informasjon til barnevernet om familien for å fremme barnets beste i den konkrete situasjonen, vil man kunne gjøre det, sier Aaserød.
Hun viser til forvaltningsloven § 13. Her står det at skolen kan kontakte barnevernet også uten at det er opplysningsplikt. I utgangspunktet har skolen taushetsplikt om alle personlige forhold om barnet og foreldrene, se forvaltningsloven § 13, men den taushetsplikten er ikke til hinder for at «forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag», jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5. I slike tilfeller har skolen en rett til å gi opplysninger, selv om de ikke har en plikt.
