Tekster uten avsender − hva skal vi bruke dem til?

Da ChatGPT ble introdusert i desember 2022, fikk det svært mye oppmerksomhet. I skolen først fordi den enkelt kunne brukes til å jukse ved prøver og innleveringer. Men etter hvert har man sett at ChatGPT tilsvarende programmer vil kunne ha en langt mer omfattende innvirkning på skolen enn det som går på juks. Mange frykter konsekvensene, mens andre ser positive muligheter.

Johan Tønnesson og Hilde Reinertsen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo har sakprosa som felt og legger vekt på at man bør møte dette med en kritisk åpenhet.

− Teknologien er aldri enten god eller ond, men den er heller ikke nøytral. Man må være kritisk og offensiv – verken avvise den eller hausse den opp, sier Reinertsen.

Tradisjonell kildekritikk fungerer fortsatt

Så hvordan forholder to sakprosaeksperter seg til dette nye fenomenet? I hvilken grad vil det snu opp ned på hvordan vi forholder oss til tekster i skolen og samfunnet for øvrig?

− Det er jo fascinerende å se måten slike programmer genererer tekst på. For hvert ord velger det det ordet som statistisk sett er mest sannsynlig. Dette er en måte å skrive på som er svært ulik måten vi ellers lager tekster på. Men at tekstene blir produsert på en annen måte, betyr ikke nødvendigvis at tekstene er kvalitativt annerledes enn det vi selv produsere. Vi som jobber med tekst, må uansett møte alle tekster med en grunnleggende mistenksomhet og nysgjerrighet. Det vil være de samme spørsmålene vi stiller til disse tekstene som vi stiller til andre tekster, sier Tønnesson.

Slik sett kan vi, ifølge Reinertsen, fortsette å bruke tradisjonelle virkemidler når vi skal analysere og vurdere slike tekster.

− Innenfor historiefaget har vi allerede lang tradisjon for å vurdere tekster som er produsert under svært ulike forhold, sier hun, og tar som eksempel tekster som er skrevet innenfor et byråkrati, der enkeltforfatteren kan være vanskelig å skille ut. Videre må man vurdere under hvilke forhold teksten er skrevet, og om forfatteren kan regnes som troverdig eller fremstår som upålitelig.

− Det vesentlige er å vite under hvilke forhold teksten er produsert. Jo mer du vet om konteksten, jo rikere blir analysen. Når det gjelder tekster produsert ved hjelp av ChatGPT, så vil det i tillegg være viktig å kjenne teknologien og forretningsmodellen som ligger til grunn. Stikkordet er altså digital kildekritikk, sier Reinertsen.

Kontrakten med leseren er brutt

Men noe skiller likevel, ifølge Tønnesson, disse tekstene fra tradisjonelle sakprosatekster.

− Sakprosa er tekster som adressaten har grunn til å tro at er direkte ytringer om virkeligheten. Vi kan si at dette er en slags kontrakt forfatteren har med leseren, men med ChatGPT fins det ikke noe grunnlag for en slik kontrakt, sier Tønnesson.

Reinertsen mener problemet med tekster produsert ved hjelp av kunstig intelligens er at maskiner, så langt, ikke skiller mellom sant og usant. På fagspråket heter det at maskinen «hallusinerer». Den lager en tekst som henger godt sammen og ser tilforlatelig ut, ved å herme etter andre tekster som den er blitt matet med.

Dialogpartner og coach

Maskinen som produserer på egen hånd, vil kanskje ikke være den vanligste bruken av kunstig intelligens til tekstskriving. En langt mer relevant bruk kan være å bruke chatboten som samarbeidspartner og skrivestøtte.

− ChatGPT kan faktisk lage gode synteser av tekstmengder. Hvis du har kontroll på hva du mater den med, så kan dette være veldig nyttig. Du kan for eksempel få formulert et godt brev til NAV. Da kan du tenke deg dette som en god sekretær, assistent eller en sparringpartner. Du bruker den ikke ukritisk, men for å komme i gang med skrivingen. Dessuten har jeg sett at studenter har brukt den for å få til et klarere og mer lesbart språk. Dette er den veldig god på, sier Reinertsen.

Et bidrag til demokratisering

Tønnesson har i sitt arbeid analysert offentlige høringsuttalelser, og sett at disse ofte er temmelig ubehjelpelige, og derfor ikke blir tatt på alvor og får påvirke den videre prosessen. At de som har dårligere skrivekompetanse ikke når fram med sitt syn i viktige saker, kan være et demokratisk problem. Han mener at ChatGPT allerede i dag kan være til god hjelp i slike saker. Man kan for eksempel gi den noen argumenter, men be den om å formulere seg på en balansert og ikke støtende måte og i et klart språk. En slik bruk vil, etter Tønnessons mening, kunne bidra til at flere kan delta i demokratiet.

− Jeg tror man på denne måten ville kunne skrive en ganske god tekst, men neppe en svært god tekst. Da kreves det noe mer, at man klarer å legge inn noe originalt som maskinen neppe kan hjelpe deg med, sier han.

Reinertsen er enig.

− Så langt har jeg sett at disse tekstene er ganske flate. Det er som om man begynner å kjenne dem igjen når man har lest mange av dem, sier hun.

Men hva det «originale» i en tekst består i, er ikke lett å svare på

− Det originale resonnementet, det gode svaret, får du ikke bare ut fra å formulere et godt spørsmål. Dette blir satt på spissen når vi snakker om skjønnlitteraturen og essayistikk, der det er kombinasjonen av originale tanker og språklige nyvinninger som må til for å skape en virkelig god tekst. Min spådom er at det vil en tekstproduserende maskin ikke greie − og jeg kan tilføye, gudskjelov for det!

Rettssaksmetoden

Så hvordan kan skolen arbeide for å gi elevene et konstruktivt og kritisk blikk på ChatGPT og tilsvarende programmer? Tønnesson mener et opplegg han har utviklet og kalt «rettssaksmetoden»vil være egnet til dette.

Han har registrert at mange elever syns det er kjedelig å skrive pro et contra-tekster. Rettssaksmetoden ut på at man i stedet formuler en anklage mot teksten, for eksempel: «Denne teksten er GPT-preget fordi den er flat og kjedelig». Man gir så en av elevene rollen som en aktor som fremmer denne påstanden, tilsvarende en forsvarsadvokat som tar det motsatte standpunkt og som leter etter spor av originalitet i teksten.

I tillegg kommer «vitner» som finner tekststeder som kan inngå som bevis for påstander og en «narr», gjerne en smarting eller en ironiker, som kan bidra med det uventede. Til slutt selvfølgelig en «dommer» som skal avgjøre det hele.

− Fordi dette er tekster som er litt ansiktsløse, så kan det være vanskelig å drive god kritisk analyse av dem, og da kan denne metoden brukes til å skille ut og rendyrke ulike standpunkter og la dem bryte seg mot hverandre på en vellykket måte. Dette kan være en måte å få til en reell analyse i skolen på, og altså ikke bare en pseudoanalyse, som skal etterligne analysene man gjør på universitetene, sier han.

Reinertsen har et forslag som er svært enkelt å gjennomføre.

− La elevene stille ChatGPT spørsmål innenfor et tema de har god greie på, gjerne en hobby. Sønnen min stilte for eksempel spørsmål om et dataspill han kan masse om, og ble sjokkert over hvor elendig svaret var. Jeg tror jeg er en fin måte å bli kildekritisk på. Ofte vil vi stille spørsmål om det vi ikke kan så mye om, og da kan jo alt høres veldig overbevisende ut, sier hun.

Videre lesning

• Mer om kildekritikk kan du lese om i Hvordan gjøre dokumentanalyse: En praksis-orientert metode av Kristin Asdal og Hilde Reinertsen (2020).
• Rettssaksmetoden er grundig beskrevet i Johan Tønnessons kapittel «Sakprosa for retten» i Sakprosa i skolen, redigert av Kirsten Kalleberg og Astrid Kleiveland (2010).