Bruk av læringsanalyse i praksis

I rapporten Læringsanalyse – noen sentrale dilemma blir det slått fast at læringsanalyse i grunnopplæringen i stor grad vil være basert på data fra ulike digitale systemer i tiden framover, blant annet fra adaptive læremidler. Det vil si digitale læringsprogrammer som gjør en form for automatisert, individuell tilpasning til elevens ståsted ved hjelp av kunstig intelligens. Mange forsker på dette, men det er få eksempler på praktisk bruk i skolen her i landet. Et av dem er matematikkprogrammet Multi Smart Øving fra Gyldendal. På forlagets nettsider blir det beskrevet som «algoritmebasert og adaptivt» – og at det vil «gi eleven oppgaver og utfordringer tilpasset sitt nivå».

Etter hvert som elevene jobber med Multi Smart Øving, vil det danne seg en individuell profil til hver elev, og profilen endres kontinuerlig i tråd med hvordan eleven løser oppgavene. Produsenten minner imidlertid om at en vellykket bruk er avhengig av at man også bruker andre deler av læreverket, og at lærestoffet bør undervises av lærer først, før elevene jobber med det samme stoffet i det digitale læringsprogrammet. Man anbefaler også, når det gjelder elever som viser mestring på de mer utfordrende oppgavene, at man ikke blir i programmet, men heller beveger seg utenfor programmet, for eksempel «med samarbeidsoppgaver for å trene kommunikasjon, argumentasjon og refleksjon».

Marianne Orvik er produktsjef for Multi Smart Øving i Gyldendal. Hun legger vekt på at man ikke har som mål å dekke læreplanen fullstendig med dette programmet.

− Vi har ikke som mål å lage en fullstendig profil av elevens mestring i dette programmet. Det skal først og fremst være et verktøy for å støtte læreren i sitt arbeid, sier Orvik.

Gjennom programmet vil læreren vil få informasjon om elevenes måloppnåelse, tid brukt osv. Slik får læreren bedre oversikt og kan lettere finne fram til spesielle problemområder, for eksempel oppgaver elevene sliter spesielt med, og tilpasse undervisningen etter dette. Men det fins også noen klare begrensninger når det gjelder innsyn. Læreren har mulighet til å flytte elever mellom kapitler på gjeldende trinn og mellom ulike trinn, men kan ikke styre hvilke oppgaver elevene får. Læreren kan velge hvilke delkapitler som kan åpnes, men elevene får oppgaver fra alle læringsmålene som hører til delkapitlene de jobber i, og læreren har ikke mulighet til å bestemme hvilke læringsmål elevene får oppgaver fra.

− Læreren kan ikke se hvilke oppgaver elevene har jobbet med, men får en oppsummering basert på mål. En grunn til at det er slik, er at det dreier seg om svært mange oppgaver, 20 000, og det vil være vanskelig å få oversikt over disse. Men hvis det viser seg at behovet hos lærerne er stort for bedre innsyn, så vil vi arbeide for å få til dette, sier Orvik.

Hun legger til at i den delen som heter Multi Smart Vurdering, en digital prøve i matematikk som avlegges to ganger i året, vil læreren kunne gå inn i de enkelte oppgavene og se hvordan eleven har løst dem.

Adaptive funksjoner i andre fag?

Ifølge Orvik er matematikk det feltet der det så langt er mest bruk av adaptive funksjoner i læringsanalyse. Man tilbyr dette også i begrenset omfang innenfor engelsk i barneskolen og norskopplæring for voksne, men dette er noe enklere opplegg, der man først og fremst øver på vokabular og grammatikk. Når det gjelder andre fag, som historie, naturfag osv., så er det mer sammensatt å få til adaptive funksjoner, selv om man for tiden ser at mange undersøker hvordan man vil kunne bruke kunstig intelligens til slike formål.

Spesiell utfordring – å beskrive mestring

En spesiell utfordring ved å utvikle slike programmer er ifølge Orvik at det er vanskelig å gå fra resultater fra løsning av enkeltoppgaver til å kunne fastslå hva eleven mestrer.

− Du har gjerne en stor mengde ulike data fra aktivitetene til en elev. Men det er ikke nødvendigvis enkelt å bruke alle disse dataene til å si at elevene befinner seg på det eller det mestringsnivået. Til syvende og sist er det lærerens vurdering som må til, det er læreren som kjenner eleven best. Det er mye som vil skje i dette feltet framover, og det er viktig at vi tenker oss nøye om angående hvordan vi bruker data om elevene. Både lovverk og fagfeltet må finne ut hvordan man skal bruke dataene på en forsvarlig og pedagogisk måte, sier Orvik.

− Brukerdata gjør oss bedre kjent med eleven

Cappelen Damms læringsplattform Skolen omfatter alle skolefagene, og det digitale biblioteket alene, hadde i fjor til sammen 10 millioner leseøkter. Dette gir store mengder data inn til forlaget. Forlagssjef Fride Bergem forteller at disse dataene blir brukt i tjenesteutvikling i kombinasjon med resultater fra andre undersøkelser.

− Vi bruker data for å komme tettere på hva som faktisk blir brukt i klasserommet. Vi ser også på om det er noen forskjeller på elever og lærere, fordi vi må være i øyehøyde med de vi ønsker å nå. Dette er nødvendig når vi skal lage læremidler for en skole som stiller store krav til god brukeropplevelse, sier Bergem.

Data fra praktisk bruk er et viktig supplement til fokusgrupper og spørreundersøkelser, fordi det viser seg at preferansene ikke nødvendigvis er i samsvar med det brukerne sier at de ønsker, når de blir spurt. Dette gjelder også for lærere. Så hva får forlaget så ut av disse dataene?

− Vi ser at elevene gjerne ønsker humor og spenning, men vi har også registrert at barn er mer opptatt av faktalitteratur enn det vi på forhånd trodde, sier Bergem.

Cappelen Damm får gode tilbakemeldinger på innholdet når barn og ungdom er til stede i læremidlene og får presentere lærestoffet ut fra sitt perspektiv og med sitt språk.

Ingen adaptive programmer

Brukerdataene fra klassen vil også være tilgjengelige for læreren, som så kan tilpasse undervisningen ut fra disse. Ifølge Bergem har man ikke ambisjoner om å utvikle programmer som kan overta deler av lærerens oppgave.

− Vi er fortsatt litt i tenkeboksen når det gjelder å tilrettelegge for adaptive funksjoner i de digitale læremidlene våre. Vi vet at læring skjer i et samspill mellom lærer og elever, og har så langt fokusert på at læreren kan differensiere og tildele oppgaver til elevene ut fra det nivået elevene befinner seg på, sier hun.

Samtidig forteller hun at man hele tiden arbeider med å få enda mer ut av den store mengden data man mottar, det vil si å forbedre analysene for å bli bedre kjent med brukerne. Men her har forlaget også begrensninger knyttet til personvern.

− Alle data på en elev vil bli slettet når vi kommer til sommeren. Det betyr at når eleven begynner å 2. trinn, så har vi ikke lenger noen data fra 1. trinn, da må vi begynne helt på nytt, sier Bergem.