Utdanningsdirektoratets kompetansepakke «Kunstig
intelligens i skolen» ble lagt ut i mars og inneholder en rekke eksempler på
hvordan kunstig intelligens kan tas i bruk i skolehverdagen, råd om personvern,
vurdering og kildekritikk.
Annonse
Øystein Nilsen, avdelingsdirektør for digitale
tjenester i Utdanningsdirektoratet, forteller at man hadde liten tid, og måtte
lansere den, selv om kunnskapen på feltet fortsatt er mangelfull.
− Det er ikke uvanlig
innenfor teknologiutvikling at man opplever at det regulatoriske henger etter.
Denne gangen var det særlig usikkerheter rundt det som gjelder personvern, og
skolene møter allerede disse utfordringene i sin hverdag. Dessuten var det
viktig å komme i gang for at man skulle få mulighet til å diskutere dette i
kollegiet. Det kommer nye problemstillinger hele tiden, og det er vanskelig å
håndtere disse raskt nok. Det vesentlige er at alle erkjenner og forstår at dette
dreier seg om svært store endringer for skolen, sier Nilsen.
Et grunnlag for diskusjoner
Han
nevner to viktige prinsipper som ligger bak, når man utvikler kompetansepakken.
Det ene er at lærerne skal skjønne hva dette dreier seg om. Derfor bidrar man
med konkrete eksempler for å vise hvordan kunstig intelligens kan brukes i
praksis.
Det andre er å gi en
oppstartspakke for diskusjoner på skolene, og slik løfte tematikken. Et aktivt
lærerkorps vil kunne bidra til å oppdage og få fram nye problemstillinger som
så kan føres tilbake til direktoratet. Disse vil bli viktige innspill når
kompetansepakken skal utvikles videre.
Nilsen forteller at det
allerede er mange som har tatt kompetansepakken i bruk, og at man har fått
mange gode tilbakemeldinger, men også noen som mener at innholdet blir for
forutsigbart.
− Mange vil ha klarere råd om hva lærere bør
gjøre, men foreløpig har vi ikke så mange gode svar på dette, og det er nettopp
derfor vi er avhengige av å ha en god dialog med lærere som prøver dette ut i praksis,
sier Nilsen.
Annonse
Vil oppdateres fortløpende
Han
forteller at kompetansepakken stadig vil komme i nye versjoner, og at brukerne
vil få beskjed når nye oppdateringer foreligger. I tiden framover kommer man
også til å sy kunstig intelligens sammen med andre relevante tema, for eksempel
vurdering, inkludering, tilpasset opplæring og personvern.
En utfordring har vært å formidle at dette
først og fremst er ment som en støtte til lærerne, og ikke må oppfattes som
føringer når det gjelder bruk av verktøy som innbefatter kunstig intelligens.
Men han ser ikke bort fra at det etter hvert vil komme et behov for ulike
reguleringer.
− Jeg vil også minne om at
Utdanningsdirektoratet ikke bare jobber med dette feltet i form av
kompetansepakker. Vi kommer også til å bidra med webinarer og mye annet
innenfor feltet kunstig intelligens i tiden som kommer, sier Nilsen.
Kompetansepakken kunstig intelligens i skolen
Kompetansepakken Kunstig intelligens i skolen tar for
seg hva kunstig intelligens er og hvordan tjenester og verktøy basert på, KI
fungerer.
I pakken har man spesielt fokus på tjenesten ChatGPT, ettersom denne
har skapt mye debatt i Skole-Norge siden den ble lansert i november 2022, og
fordi dette per nå er den tjenesten som er mest allment tilgjengelig.
Det
trekkes også fram utfordringer med denne teknologien, spesielt rundt vurdering,
kildekritikk, personvern og informasjonssikkerhet. Kompetansepakken legger opp
til drøftingsoppgaver og aktiviteter som skal bidra til refleksjoner i
profesjonsfellesskapene rundt utfordringer og muligheter KI vil gi i
læringsarbeidet.