− Hva med sklier i stedet for trapper?

I denne artikkelen ønsker vi å vise hvordan elevers medvirkning i offentlige byggeprosjekter kan kobles til læreplanen, dele våre erfaringer og peke på kritiske suksessfaktorer. [se note 1] Utbygging av skoler er viktig for å bidra til etablering og videreutvikling av møteplasser, bygge opp under nærmiljøet og skape trivsel.

Planmyndighetene stiller krav om barn og unges medvirkning hvis ny reguleringsplan omhandler deres møteplasser og lekeområder. Slike møteplasser kan blant annet omfatte ubebygde arealer, friområder, skoler, barnehager og idrettsanlegg.

Utdanningsetaten (UDE) i Oslo kommune og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet – storbyuniversitetet, har gjennom flere år utviklet undervisningsopplegg for grunnskolen som kobler medvirkning i læreplan til konkrete plan- og byggesaker.

Gjennom arbeidet vi har gjort i samarbeid med barne- og ungdomstrinnene på flere osloskoler, har vi møtt engasjerte elever som kommer med nyttige innspill til plansaker.

Mortensrudprosjektet

Høsten 2020 gjennomførte vi et undervisningsopplegg for elever på 8. og 9. trinn ved Lofsrud skole på Mortensrud i Oslo som tok valgfaget «demokrati i praksis». Målet med undervisningen var at elevene gjennom ni dobbelttimer skulle få en forståelse av hvordan en demokratisk utbygging foregår i praksis. Etter å ha utforsket planen for utbygging av Mortensrud skulle de komme med innspill i form av et «sluttprodukt». Dette kunne være en presentasjon, en film eller en tekst der de forklarte hva de ønsker seg i nærmiljøet sitt, og hvorfor.

Vi mener klasserommet som medvirkningsarena gir store muligheter både faglig og demokratisk, selv om det også innebærer noen utfordringer som vi straks skal peke på.

Barns rett til å medvirke

Det er flere gode grunner til å inkludere lokal medvirkning i undervisningen: Det er barns lovbestemte rett å medvirke, og det ligger mye læring i å medvirke. Barns rett til å medvirke er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 12, plan- og bygningslovens (2008) § 5-1, opplæringsloven § 1-1 og i læreplanen (Hagen & Andersen, 2021).

I overordnet del til læreplanen plasseres ansvaret hos skolen, som skal sikre elevenes mulighet til å medvirke. De skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem: «De skal få erfaring med og praktisere ulike former for demokratisk deltakelse og medvirkning» (Kunnskapsdepartementet, 2017 kap. 1.6).

Ansvaret for å sikre barns rett til medvirkning i egne nærmiljø etter plan- og bygningsloven ligger hos kommunen, som skal tilrettelegge for særskilte grupper. Her er barn og unge nevnt spesielt.

I eksemplet vårt fra Lofsrud skole spisset elevene sluttproduktet sitt inn mot ulike deler av planen ved å velge mellom tre oppgaver: 1) lage en modell av byparken, 2) lage forslag til kunst på byggegjerder og 3) lage et høringsinnspill.

De som valgte høringsinnspill, kunne velge mellom tre caser de ville fokusere på:

• innendørsaktiviteter for barn og unge
• møteplasser
• innhold i bibliotek og fritidsklubb

Disse oppgavene ble laget i samarbeid med representanter for ulike etater i Oslo kommune som bestiller og gjennomfører Mortensrudprosjektet. I hver oppgave ble elevene oppfordret til å intervjue andre barn og ungdommer om hvordan de bruker nærområdet i dag, for så å ta dette med inn i sine egne ideer for Mortensrud.

Å trygge (klasse)rommet for medvirkning

Hvorfor skal elever dras inn i medvirkningsprosesser i eget nærmiljø? Skolen utdanner barna til å bli samfunnsborgere. Barns rett til å delta og oppleve å bli tatt på alvor er en sentral del av den overordnede læreplanen og i de tverrfaglige temaene, men også i flere enkeltfag, som i norsk, ulike valgfag og samfunnsfag. På skolen kan medvirkningen skje i kjente omgivelser – i klassen og med en lærer som kjenner dem. I tillegg vil skolen og klassene utgjøre et mer variert og representativt utvalg av elever enn for eksempel elevråd eller andre utvalg der bare de mest engasjerte elevene deltar.

En utfordring er at skolen og klasserommet ikke alltid oppleves som et trygt sted å uttrykke egne meninger, noe som kan begrense både medvirkningen og kreativiteten i en medvirkningsprosess (Alves mfl., 2021). Rollene elevene har på skolen, kan også påvirke hvor trygge de er i å si sin mening. Her har lærere en fordel som tilretteleggere for medvirkning, idet de har gode forutsetninger for å forstå gruppedynamikken i klassen og kjenner til ulike verktøy og metoder for å trygge klasserommet for alle elevene.

Barn og unge kan tilføre utbyggingsprosessen noe annet enn det de voksne kan. Vår erfaring er at det kan være en fordel at barn og unge i mindre grad kjenner, eller forholder seg til, begrensningene som følger av praktiske og økonomiske forhold. Det gjør dem i stand til å hjelpe voksne med å tenke nytt og utvikle ideer (Kuzmickaja mfl., 2015).

Når barn og unge befinner seg i trygge omgivelser, der de blir oppfordret til å tenke høyt og utfolde seg kreativt, vil de kunne komme med en rekke mangfoldige forslag uten å ta hensyn til om ideene faller innenfor budsjettet eller gir spesielle utfordringer med drift og vedlikehold (Oslo kommune, 2020). Gjennom sine innspill kan barna utfordre utbyggerne ved å stille spørsmål som: Hvorfor kan vi ikke ha utendørs basseng på Mortensrud? Dinosaurstatuer i parken? Sklier i stedet for trapper?

Forstå behovet bak konkrete innspill

For at representantene fra de ulike etatene i Oslo kommune skulle kunne ta imot sluttproduktene til elevene fra Lofsrud skole på en god måte, så vi raskt behovet for å utvikle et «oversettingsverktøy». I medvirkningssammenheng betyr oversetting å kunne skille mellom de fysiske strukturene elevene etterspør, og de sosiale behovene som ligger bak disse strukturene.

Oversettingsverktøyet ble også utviklet for at etatene sammen kunne identifisere hvilke innspill som lå innenfor eller utenfor prosjektets rammer. Elever kom ofte med ideer og innspill som ikke «passet inn» i det aktuelle medvirkningsarbeidet eller hos den aktøren som hadde ansvar for å gjennomføre medvirkning. Verktøyet skulle derfor også hjelpe til med å identifisere støttespillere som kunne ta disse ideene og innspillene videre, slik at de ikke ble «lagt i en skuff».

Ta barn på alvor

Barn og unge stiller gjerne kritiske spørsmål til det voksne oppfatter som selvfølgeligheter (Birch mfl., 2016). Slik kan de hjelpe de voksne som skal lage planer, med å se tydeligere hva som er viktig. Barna gjør gjerne dette ved å stille de mest åpenbare, men vanskeligste, spørsmålene: Hvorfor ser nye bygg så kjedelige ut? Hvorfor er medvirkningsopplegget så lite engasjerende? Hvorfor skjer det ingenting med innspillene våre? Hvorfor bruker kommunen så mange vanskelige ord, som gjør at vi unge ikke forstår hva det er vi kan være med å påvirke i denne saken?

De som ber om innspill fra barn og unge, bør ikke bare ta disse spørsmålene på alvor og gi de unge gode svar, men også oppfordre dem til å fortsette å stille vanskelige spørsmål og slik holde de voksne ansvarlig. Har man bedt om ideer til utforming av en skolegård, og det kommer forslag om alt fra trampolinepark til en vannmelonformet iskremkiosk, kan de som er ansvarlige for medvirkningen, i et gitt nærmiljøprosjekt gjøre følgende med forslagene:

1. Oversette forslaget til noe som kan la seg gjennomføre. Noen ganger kan det innebære en større analysejobb, og ofte må man gå i dialog med elevene som har gitt innspillet, om hva dette faktisk handler om. Kan det være at elevenes forslag om iskremkiosk representerer et behov for en spesiell og attraktiv møteplass med matservering på skolen? Ved å skape en møteplass som dekker dette behovet og samtidig imøtekomme deres innspill til visuell utforming, kan elevenes forslag bli besvart uten store kostnader eller utsettelser.

2. Forklar på en forståelig måte, og med respekt for de som har gitt innspillet, hvorfor det kanskje ikke lar seg gjennomføre.

Barn og unge forstår ofte mer enn man tror, men det er viktig at begrensningene presenteres på riktig tidspunkt i en kreativ prosess, slik at de ikke virker hemmende på kreativiteten og lysten til å delta og engasjere seg. Det er vel så viktig at de ansvarlige som har invitert til medvirkning, er bevisste på og formidler begrensningene som ligger i ethvert utviklingsprosjekt. Til dette formålet har vi utviklet et annet verktøy, «unges medvirkningsrom», der man gjennom samtale kommer fram til en presisering av hva det faktisk er mulig å medvirke på, for alle parter (se Lorenzen mfl., 2020).

3. Møte opp og vise fram behov og konsekvenser av medvirkning i praksis (Alves mfl., 2021).

En av arkitektene tok med en klasse fra Lofsrud skole på befaring i nærområdet tidlig i medvirkningsprosessen etter en innledende time innendørs, der flere av elevene var vanskelige å engasjere. Ute forandret de innstilling, og mens de spaserte, fikk de mulighet til å konfrontere arkitekten med flere spørsmål som angikk dem: Hvorfor blir det ikke flere fotballbaner? Hvorfor er den midlertidige hallen fortsatt her etter så mange år? Blir det nye midlertidige bygget her i like mange år? Arkitektens befaring så ut til å åpne opp noe hos deltakerne som kan beskrives som engasjement og tilhørighet (og hos noen, kampvilje), da lærer og elever så ut til å forstå tydeligere hvordan byggeprosjektet angikk deres liv og framtid.

4. Oppsummere elevenes innspill. Når de som er ansvarlige for byggeprosjektet, oppsummerer innspillene tilbake til elevene, gjerne klassevis, gir det mulighet til å sjekke om de har forstått innspillene riktig, til å fortelle hvilke innspill som tas med, og hvilke som ikke tas med, samt hvorfor.

De som er ansvarlige for byggeprosjektet, får bearbeidet elevenes innspill på en dypere måte når de oppsummerer innspillene selv, noe som kan tenkes å øke sjansen for at innspillene faktisk blir vurdert. Sist, men ikke minst, gir oppsummeringen av elevenes innspill muligheten til å anerkjenne elevenes arbeid.

På Lofsrud ble tilbakeføringen til elevene gjennomført som en avslutningsfest på skolen etter skoletid. En elev deltok i planleggingen av møtet og var konferansier sammen med en representant fra utdanningsetaten.

Konferansierene holdt en presentasjon der de oppsummerte innspillene som hadde gått igjen i sluttproduktene, og som representantene fra Oslo kommune tolket som de viktigste for elevene. Arkitekt for reguleringsplanen viste på plantegninger og illustrasjon hvordan elevens innspill var ivaretatt i den nye planen, og beskrev veien videre i reguleringsplanen.

Representantene fra Oslo kommune hadde satt opp stasjoner rundt om i lokalet for de ulike temaene elevene hadde valgt. Der fikk elevene vite hva som hadde skjedd med de konkrete innspillene de hadde i sluttproduktene sine, samt komme med eventuelle oppklaringer og nye innspill. Det ble servert pizza og brus for å gi ungdommene noe tilbake for deltakelsen.

Veien til høringsinnspill fra elever

Representanter fra kommunen viste til flere medvirkningsinnspill som enten ble inkludert i landskapsplanen eller i tiltak som grill- og matlagingssteder, basketbane, skatepark, oppholdssoner med ulike sittemøbler, parkourelementer, sandvolleyball og tilgang til lokaler ved Lofsrud skole etter ordinær åpningstid. Andre innspill, spesielt de som ble oppsummert og bekreftet av elevene under avslutningsfesten, skulle tas med videre av representantene som jobbet videre med Mortensrudprosjektet.

Under evalueringen av medvirkningsprosessen ved Lofsrud skole understreket lærerne nettopp viktigheten av at representanter for Mortensrudprosjektet kom på besøk til elevene og deltok i undervisningen. Disse møtene bidro, ifølge lærerne, til elevenes opplevelse av å bli tatt på alvor og at deres stemmer var verdifulle.

Selv om etatene tilhører samme kommune, er de forskjellige med hensyn til kultur, perspektiv, frister og fokus i prosjektet, noe som kan medføre misforståelser og en generell treghet. Mangfoldet av aktører understreker også kompleksiteten i et prosjekt der elevene naturlig nok oppfatter de voksne som kommer inn, som én samlet gruppe som ber om innspill – selv om de i virkeligheten har svært ulike roller og ansvar.

Både elever og lærere ved Lofsrud beskrev møtet med utbyggerne og presentasjonen av elevenes innspill som en suksessfaktor for elevenes positive opplevelse. Under avslutningen la vi opp til en lavterskel-innsamling av innspill som kunne sendes som høringsinnspill til foreslått planforslag, for å teste ut om dette fungerer for skoleklasser eller enkeltelever.

Vanligvis er det barne- og ungdomsorganisasjoner som blir oppfordret til å sende inn høringsinnspill i saker som berører dem. Elevene som ønsket å levere sluttprodukt som høringsinnspill eller andre høringsinnspill, kunne skrive seg opp på en plakat. Disse elevene godkjente at en lærer sendte et felles høringsinnspill på vegne av hele klassen, slik at elevene som ikke ville bli navngitt i den offentlige høringen, kunne delta. Det kom likevel ingen høringsinnspill fra klassen innen fristen.

Mortensrudprosjektet

Mortensrudprosjektet er et stort kommunalt utbyggingsprosjekt på Mortensrud i Oslo kommune, bestående av ny skole og kulturskole, nye idrettsanlegg, gangstrøk og parker, sykehjem, omsorgsboliger, bibliotek, frivillighetssentral og fritidsklubb. Hovedmålet for prosjektet er at Mortensrud skal bli et sted med bedre levekår og et godt oppvekstmiljø gjennom en bærekraftig byutvikling. Bestillere av prosjektet er Bydel Søndre Nordstrand, Bymiljøetaten, Deichman, Kulturetaten, Sykehjemsetaten og Utdanningsetaten. Det er Oslobygg KF som er byggherre for prosjektet.

Her kan du laste ned flere beskrivelser av medvirkningsprosesser i og utenfor skolen, inkludert av undervisningsopplegg i «Demokrati i praksis» tilpasset et lokalt byggeprosjekt på Mortensrud i Oslo.

Vi måtte spørre oss om hva det betydde at vi ikke fikk noen høringsinnspill fra elevene i denne uttestingen. Det kan virke som at innsending av elevers høringsinnspill oppleves som en ugjennomtrengelig barriere, selv i tilfeller der en god del tilrettelegging for innsending av høringsinnspill har funnet sted. Det vil kunne bety at elever som har jobbet i dybden med et planforslag, vil kunne miste retten til å få et svar på sine innspill.

Det viser oss også at det formelle minstekravet til medvirkning som høring representerer, fortsatt fungerer best for voksne og til en viss grad for organiserte unge. Eksemplet viser sårbarheten ved å legge ansvaret for innsending av innspill på elever eller lærere, og bygger opp under plan- og bygningslovens krav om tilrettelegging av medvirkning for barn og unge.

Behov for nytenking

Erfaringene vi har gjort oss etter å ha gjennomført ulike medvirkningsopplegg på ulike trinn og skoler, kan oppsummeres i følgende punkter:

• Det er ikke gitt at medvirkning i byutviklingsprosesser er kjent for lærere. Utbyggere som deltar i medvirkning gjennom skolefag, må ta aktiv del i undervisningen sammen med lærerne.
• Vi har fremdeles en lang vei å gå når det gjelder å finne gode måter å registrere og oversette medvirk­ningsinnspill fra barn og unge i samråd og dialog med barna. Barna bør få tilbakemelding om hvordan innspillene er inkludert (eventuelt ikke inkludert og hvorfor) i planene.
• Det er viktig å la elevene uttrykke sine meninger og behov og samtidig definere medvirkningsrommet og tidshorisonten for prosjektet. Byutviklingsprosesser kan gå over så lang tid at barn blir voksne før de kan se om innspillene deres blir satt ut i live.
• Da vi prøvde å få elever til å sende høringsinnspill, viste det seg at det fortsatt var mekanismer som hindrer elever (og deres lærere) i å bruke formelle kanaler for medvirkning. Her trengs det åpenbart nytenking og nye løsninger.
  
  Én mulig løsning er å sikre at innspillene som kommer gjennom uformell elevmedvirkning, veier like tungt i en høring som formelle høringsinnspill vurdert og saksbehandlet av kommunen (Andersen & Lorenzen, 2021). Elever (og lærere) som deltar i medvirkning, kan også kreve at utbyggerne presenterer sine tolkninger av barnas innspill, og at elevene får gi tilbakemelding om utbyggernes tolkning er i tråd med deres ønsker og behov. Muligheter for strakstiltak og/eller involvering av elevene underveis kan være løsninger her, i tillegg til vektlegging av at barnas innspill vil kunne komme framtidige barn til gode, at de gjør en innsats for andre gjennom å delta med innspill.

Barn og unge vet best hvordan det er å være barn og unge. Ikke vær redd for å la dem være med og påvirke beslutningsprosesser. God medvirkning legger til rette for skole- og byplanlegging som i høyere grad møter nærmiljøets og de unges behov. Samtidig er målsettingen å åpne opp og gjøre byplanlegging mer tilgjengelig for befolkningen. Her bør barn og unge, sammen med skole, skoleledere og lærere, spille en sentral rolle, gjennom aktiv, praksisnær og deltagende læring om medborgerskap, medvirkning og demokrati.

Note

1 Ifølge den overordnede delen av læreplanen skal skolen være et «sted der barn og unge opplever demokrati i praksis» (Kunnskapsdepartementet 2017, kap. 1.6). Læreplanen legger tydelige føringer for at elevmedvirkning skal være en viktig del av skolens arbeid. Med fagfornyelsen og det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap skal skolen gi elevene «kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser» (Kunnskapsdepartementet 2017, kap. 2.5.2).

Litteratur

Alves, D.E., Lorenzen, S.B. & Hagen, A.L. (2021). Skolefag som kanal for ungdomsmedvirkning i lokale utviklingsprosjekter. I: A.L. Hagen & B. Andersen (red.), Ung medvirkning: Kreativitet og konflikt i planlegging (Kap. 4, s. 87–114). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.150.ch4

Andersen, B. & Lorenzen, S.B. (2021). Ballens uforutsigbare vei mot mål: Medvirkning som maktspill. I: A.L. Hagen & B. Andersen (red.), Ung medvirkning: Kreativitet og konflikt i planlegging (Kap. 10, s. 223–246). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.150.ch10

Birch, J., Parnell, R., Patsarika, M. & Šorn, M. (2017). Creativity, play and transgression: children transforming spatial design, CoDesign, 13:4, 245−260.

Hagen, A.L. & Andersen, B. (2021). Introduksjon til ung medvirkning, kreativitet og konflikt i planlegging. I: A.L. Hagen & B. Andersen (red.), Ung medvirkning: Kreativitet og konflikt i planlegging (Kap. 1, s. 11–41). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.150.ch1

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Kuzmickaja, I., Wang, X., Graziotin, D., Dodero, G. & Abrahamsson, P. (2015). In need of creative mobile service ideas? Forget adults and ask young children. Sage Open, 5(3), 2158244015601719.

Lorenzen, S.B., Hagen, A.L, Dalseide, A.M. & Andersen, B. (2020). Ung medvirkning i planlegging – fra A til Å. Plan: Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling, 52(02): 14−21. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3045-2020-02-04

Oslo kommune. (2020). Styrket medvirkning i fremtidig kommuneplanarbeid. Utredning til bystyret, november 2020. Byrådsavdeling for finans. Oslo: Oslo kommune.

Oslo kommune. (2021). Hva er en reguleringsplan? https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/planforslag-og-planendring/hva-er-en-reguleringsplan/#gref

Oslo kommune. (2022a). Slik kommer du med innspill til byutviklingsplaner. https://www.oslo.kommune.no/byutvikling/hvordan-kan-du-medvirke-i-byutviklingen/hvordan-kommer-du-med-innspill/#gref

Oslo kommune. (2022b). Mortensrudprosjektet. https://www.oslo.kommune.no/slik-bygger-vi-oslo/mortensrudprosjektet/#gref

Om forfatterne

Daniele Evelin Alves er senior-forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet – storbyuniversitetet. Hun har en doktorgrad i psykologi fra Universitetet i Oslo, og har siden 2019 hatt ansvaret for medvirkning i læreplanen i oppdraget fra Utdanningsetaten i Oslo.

Sara Berge Lorenzen er sosialantropolog og arbeider som prosjektrådgiver ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet – storbyuniversitetet. I prosjektet UDE – Ungdomsmedvirkning har hun hatt ansvar for medvirkning i sommerskolen, samt bistått i arbeidet med medvirkning i lærerplanen.

Aina Landsverk Hagen er sosialantropolog og seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. Hagen er prosjektleder for UDE – Ungdomsmedvirkning og har nylig publisert en antologi om ung medvirkning i planlegging.

Ane Evenstad Murray er lektor og rådgiver på Ullern videregående skole. Hun var i perioden 2018 til 2022 ansatt i Avdeling for skoleanlegg i utdanningsetaten i Oslo og hadde som fagansvarlig for medvirkning ansvar for å lage og gjennomføre medvirk-ningsopplegg for elever.

Erik Aschehoug er utdannet innenfor administrasjon og organisasjonsvitenskap og har fulgt utbyggingsprosjektet på Mortensrud siden Utdanningsetaten i Oslo fikk ansvar som koordinerende operativ bestiller for reguleringsplanen i 2018. Han er prosjektleder for konseptvalgutredninger i Avdeling for skoleanlegg.

Miriam Abildsnes er sosiolog og har ansvar for skolebehovsplanen, som er en samlet framstilling av alle planlagte og foreslåtte byggeprosjekter i osloskolen. Abildsnes har erfaring med medvirkning med barn og unge gjennom arbeid i Avdeling for skoleanlegg i Utdanningsetaten og Byrådsavdeling for finans.

Cathrine Juul er utdannet allmennlærer, rådgiver og skoleleder. Hun har vært ansatt som prosjektansvarlig i Avdeling for skoleanlegg i Utdanningsetaten siden 2019. Juul har utviklet elevmedvirkningsopplegg og har i dag prosjektansvar for en rekke skoleutbyggingsprosjekter.