Ny lærerutdanning i møte med virkeligheten

I dag uteksamineres nyutdannede lærere fra en femårig grunnskolelærerutdanning med fagfordypning inn i et utdanningssystem med stort behov for lærere. Myndigheter, politikere, lærerorganisasjoner og forskere har betraktet overgangen fra lærerutdanning til lærerprofesjonen som et nøkkeltiltak for lykkes med å rekruttere flere til læreryrket. 

Vi ønsker i det følgende å diskutere noen aspekter ved den nye lærerutdanningen som kan være problematiske i den forstand at de kan være til hinder både for rekruttering og for at skolen skal kunne løse sine kjerneoppgaver på best mulig måte.

Grunnskolelærere med masterutdanning

I 2017 ble grunnskolelærerutdanningen reformert til en femårig integrert mastergradsutdanning. I denne utdanningen er det undervisningsfagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk som skal prioriteres, dette er i tråd med forskrift til opplæringsloven, som stiller krav om relevant kompetanse for alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk og norsk.

De første nye grunnskolelærerne med mastergradsutdanning startet i læreryrket høsten 2022. Den nye lærerutdanningen vektlegger å gi studentene kunnskap om forskningsbasert skoleutvikling, klasseledelse og kontaktlærerrollen, samt innsikt i teori og metode. De nyutdannede lærerne har dessuten avlagt studiepoeng i to til fire undervisningsfag. I rammeplanene for grunnskolelærerutdanningene er dette omtalt som fordypning. I tillegg får lærerstudentene anledning til å fordype seg videre i et av de valgte undervisningsfagene eller et tema gjennom sitt arbeid med masteroppgaven.

Målet er at studentene skal utdannes til lærere som er i stand til å utvikle seg selv, sin undervisning og skolen de arbeider på. Fagfordypningen i skolefagene blir generelt begrunnet med at kompetanse som lærerne besitter, skal avle kompetanse hos elevene. Man kan se dette som et resultat av påvirkning fra OECD som gjennom for eksempel PISA-undersøkelsene har bidratt til at norsk utdanningspolitikk i dag legger vekt på kunnskapsmål og holder fram enkelte fag som spesielt sentrale (se Mausethagen, 2013; Karlsen, 2014).v

En mer krevende overgang fra utdanning til yrke?

Forskning kan tyde på at lærere som har gjennomført de nye grunnskolelærerutdanningene, oppleves å være kompetente til å undervise i de fagene de har fagfordypning i, innenfor de trinnene som dekkes i utdanningen (Antonsen mfl., 2020). Videre erfarer de nyutdannede lærerne særlig grad av mestring, variasjon og motivasjon når de underviser i faget de skrev masteroppgave om. I disse kontekstene beskriver nyutdannede lærere at de klarer å skape et godt læringsmiljø, noe som selvfølgelig må være sentralt for å lykkes som lærer (se også Olsen mfl., 2022).

Men fordypning medfører også utfordringer, både for læreren selv og for skolen som skal sørge for at elevene får den undervisningen de har krav på. En undersøkelse gjennomført av Utdanningsforbundet i 2019 viste at mer enn halvparten av de nyutdannede det første året ble satt til å undervise i fag de ikke har hatt i sin lærerutdanning. Den samme studien viste videre at slike erfaringer bidro til at de opplevde overgangen til yrket som utfordrende (Utdanningsforbundet, 2020). 

Nyutdannede lærere kan erfare utilstrekkelighet og usikkerhet når de underviser i fag de ikke har fordypning i, og de må bruke mye tid og energi på å lære seg faget, spesielt på mellom- og ungdomstrinn (Antonsen mfl., 2020, (Utdanningsforbundet, 2020).

Som et resultat av dette vil det sannsynligvis være mange elever som får undervisning av lærere som ikke har tilegnet seg kompetanse i faget gjennom lærerutdanningen. Vi står altså overfor en lærerutdanning som lagt så stor vekt på fagkompetanse at man har kommet i utakt med de kravene som læreryrket i praksis setter. Kan overgangen fra lærerutdanning til læreryrket ha blitt mer krevende som en følge av fagfordypningen, fordi mange lærere i starten av sin karriere må tilegne seg kompetanse for å undervise i fag de ikke har fordypet seg i?

Ulikheter mellom fag

Tall fra Statisk Sentralbyrå (2023) viser at det er stor variasjon i hvor mange studiepoeng lærerne har i fagene de underviser i. Elever kan oppleve å bli undervist av lærere uten fagfordypning eller studiepoeng i noen fag, mens de møter velkvalifiserte lærere i andre fag. 

Det kan være relevant å skille mellom norsk, engelsk og matte på den ene siden og de praktisk-estetiske fagene mat og helse, musikk og kunst og håndverk på den andre. De tre førstnevnte har hatt større politisk prioritet enn andre fag, både gjennom timetall og sin plass i lærerutdanningene, samt kompetansekrav om studiepoeng for å undervise i fagene. 

I de nevnte praktisk-estetiske fagene stilles det ikke krav til studiepoeng, og disse er blant fagene som oftest blir undervist av lærere uten studiepoeng. For eksempel manglet 55 prosent av de som underviste i faget mat og helse, studiepoeng i faget skoleåret 2021–2022 (SSB, 2023).

En annen nærliggende tolkning er at lærerstudentene ikke anser det som formålstjenlig å fordype seg i praktisk-estetiske fag, siden disse fagene må nedprioriteres til fordel for fag med kompetansekrav. Resultatet er, i likhet med tidligere, at elevenes læring i praktisk-estetiske fag kan bli svekket ved at de sannsynligvis undervises av personer uten formell kompetanse.

Fagfordypning og skolestørrelser

Det er store forskjeller mellom skoler i Norge. Forskjellene har betydning for de nyutdannede lærernes overgang fra utdanning til læreryrket, alt ettersom hvor de begynner å arbeide. Større skoler har bedre mulighet til å benytte fagfordypningen hos sine lærere, da de sysselsetter flere, mens mindre skoler på sin side vil ha behov for lærere med bredere fagsammensetning.

Veien videre

Vi har stilt spørsmålet om lærerstudentenes fagfordypning er i samsvar med behovet for undervisningskompetansen i skolen. Fagfordypning i flere undervisningsfag fra lærerutdanninga kan gjøre overgangen lettere både for den nyutdannede og skolelederen som legger fagkabalen og fordeler undervisningsfag, og ha som resultat bedre læring i flere fag for elevene. En annen fordel ved at lærerne har fagkompetanse i flere fag, er at det kan bidra til å styrke lærernes muligheter til å arbeide med tverrfaglige temaer i tråd med fagfornyelsen. 

Diskusjon om nyutdannedes kompetanse og antall fag er derfor nødvendig å ha i tiden fremover, når noe så omfattende som en lærerutdannelse skal videreutvikles. Fagfordypning må også sees i sammenheng med hvordan andre innholdskomponenter i lærerutdanningene kan bidra til å kvalifisere lærerstudenter for sin yrkesutøvelse. Gjennom forskningsprosjektet STEP vil vi arbeide videre med hvordan vi kan forbedre nyutdannede læreres yrkesstart.

Litteratur

Antonsen, Y., Jakhelln, R. og Bjørndal, K.E.W. (2020). Nyutdannede grunnskolelæreres faglige fordypning og masteroppgave – relevant for skolen? Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 14(2). doi: https://doi.org/10.23865/up.v14.2209

Arnesen, H.S., Steffensen, K., Foss, E.S., Lervåg, M.-L. og Keute, A.-L. (2023). Lærerkompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2021/2022. (Statistisk sentralbyrå Rapport 2022/50).

Mausethagen, S. (2013). Governance through concepts: The OECD and the construction of «competence» in Norwegian education policy. Berkeley Review of Education, 4(1).

Karlsen G.E. (2014). Internasjonale aktører som premissgivere for norsk utdanningspolitikk med særlig vekt på OECD. I: K.A. Røvik, T.V. Eilertsen og E.M. Furu, Reformideer i norsk skole: spredning, oversettelse og implementering (s. 121−145), Cappelen Damm Akademisk.

Utdanningsforbundet. (2020). Nye lærere i barnehage og skole – jobbstatus, trivsel og vurderinger av utdanningen. Rapport 3/2020. https://www.utdanningsforbundet.no/globalassets/var-politikk/publikasjoner/rapporterutredninger/rapport_03.2020_nye_larere.pdf

Om forfatterne

Remi Skytterstad er stipendiat i pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitetet.

Elise Wedde er utdannet sosiolog og arbeider som seniorrådgiver ved seksjon for samfunn og analyse i Utdanningsforbundet.

Anna-Maria Stenseth er førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet.

Gunn Gallavara er utdannet allmennlærer og sosialantropolog og arbeider som seniorrådgiver ved seksjon for utdanning og forskning i Utdanningsforbundet.

Yngve Antonsen er professor i pedagogikk ved UIT Norges arktiske universitet.