− Femårig lærerutdanning gir oss reflekterte praktikere

Randi Solheim er leder for et forum for veiledere innenfor lærerutdanningene og innrømmer at hun selv var skeptisk til innføring av master i grunnskolelærerutdanning. Nå har hun endret sin oppfatning.

− Det var lett å se for seg at masteroppgavene som lærerstudentene skulle skrive, ville bli teoretisk vinklet og ha lite med det praktiske arbeidet i klasserommene å gjøre, men ut ifra de erfaringene vi har nå, vil jeg hevde at dette ikke har slått til, sier Solheim.

Stor bredde i tema for oppgavene

Solheim registrerer at det er en stor bredde i oppgavene som blir levert, og det er akkurat slik hun mener det bør være.

− Noen fordyper seg i selve undervisningsfagene, mens andre bidrar til å omsette den faglige kunnskapen til god undervisningspraksis. Mange henter empiri fra klasserommet, og noen studerer læringsressurser eller utdanningspolitiske dokumenter. Vi trenger et spenn med ulike typer studier som bidrar til sine fagfelt på ulike måter, og som ikke minst bidrar til å utdanne utviklingsorienterte lærere. Det er jo ikke masteroppgavene i seg selv som er målet, det er kompetansen som de framtidige lærerne opparbeider seg, og som de kan ha med seg inn i arbeidet og overføre til andre, sier hun.

Hun ser imidlertid noen trender i oppgavetyper, og hun kunne gjerne tenke seg at variasjonen ble enda større.

− Mange studier bygger på et lite antall lærerintervju, en type empiri som ikke alltid er like lett å gjøre relevant i en større sammenheng. Innenfor mitt eget fag, norskfaget, ser vi ellers at en del av studentene knytter seg opp mot aktuelle utdanningspolitiske tema, for eksempel har vi mange studenter som velger å skrive om litteratur koblet opp mot det nye tverrfaglige temaet livsmestring. Det er spennende. Men det er færre som skriver innenfor de mer tradisjonelle norskfaglige disiplinene, for eksempel undervisning i grammatikk. Det trenger vi også, sier hun.

Har vitalisert lærerutdanningen

En annen positiv sideeffekt med innføringen av mastergrader er, ifølge Solheim, at det har ført til en vitalisering av lærerutdanningen. Lærerutdannere har ofte ulik bakgrunn, noen har forskerbakgrunn, andre er erfarne lærere. Men når man har måttet utvikle en felles forståelse for hva en masteroppgave i lærerutdanningen er og kan være, så har man måttet samarbeide og utveksle erfaringer i større grad enn man har gjort tidligere.

Vurdering av masteroppgaver

Blant de temaene som blir mye diskutert i forumet, er vurdering. Ifølge Solheim fins det ulike praksiser når det gjelder hvordan masteroppgaver blir vurdert, og det blir i tiden framover viktig å samordne erfaringer og praksiser i de ulike lærerutdanningene.

− Vi har oppfordret til å danne lokale veilederforum på lærerutdanningsinstitusjonene, og til å diskutere vurderingspraksiser lokalt og utveksle sensorer nasjonalt. Jeg tror slike forum bidrar til å utvikle et tolknings- og forståelsesfellesskap for hva som skal løftes fram som kvalitet og ønsket kompetanse. Det håper vi blir varetatt og videreført når det nasjonale nettverket dette semesteret avslutter sin treårige arbeidsperiode, sier Solheim.

Mastergrad fungerer − ingen vei tilbake nå

Etter fem år i yrkeslivet har de første lærerne som gikk ut med mastergrad, blitt en viktig ressurs på skolene, blant annet når det gjelder innføringen av Kunnskapsløftet.

Yngve Antonsen har ledet pilotprosjektet RELEMAST − Relevant masterutdanning for grunnskoleutdanningen, der man har intervjuet lærerne som gjennomførte en pilotert femårig masterutdanning ved UiT Norges arktiske universitet. De første gikk ut i 2015.

− Generelt vil jeg si at det har gått veldig bra med de tre første kullene som vi har fulgt. Vi har intervjuet dem gjennom flere år etter at de har startet sin yrkeskarriere, og de er utrolig reflekterte. De ser ut til å ha tatt en stadig større plass i skolen ettersom årene har gått. Flere av dem vi har intervjuet etter fem år i yrket, forteller at de har tatt på seg viktige roller når det gjelder å oversette fagfornyelsen til bruk i den praktiske skolehverdagen, sier Antonsen.

− Vi utdanner lærere – ikke forskere

Antonsen er klar på at det neppe er noe alternativ for lærerutdanningen å gå vekk fra master igjen.

− Det ville i så fall ha vært en deprofesjonalisering. Jeg tror masteren handler om hvor attraktivt yrket skal være. De får høyere status, og dessuten høyere lønn. Men det er klart at utdanningen må justeres underveis. Vi utdanner til å bli lærere, ikke forskere, så vi må hele tiden spørre oss hva slags forskningskompetanse de skal ha. Vi mener man bør legge vekt på å gi dem en kompetanse som er relevant for læreryrket, for eksempel ved at de tar utgangspunkt i observasjoner fra klasserommet, sier Antonsen.

Antonsen nevner spesielt de av studentene som valgte oppgaver innenfor aksjonslæring. Disse har vært spesielt fornøyd med utdanningen, kanskje fordi oppgavene har vært så praksisnære.

− Vi ser at det har skapt utviklingsorienterte og nysgjerrige lærere. De har virkelig noe å bidra med, og de har fått viktige posisjoner i skoleutviklingen. De blir lifelong learners, de evner å ta egne valg og stå for det, sier Antonsen.