Marte Blikstad-Balas har ledet ekspert-gruppen for digital læringsanalyse. Hun ser tydelige fordeler med læringsanalyse i klasse-rommet, men mener at vi fortsatt er langt unna å realisere dette potensialet.
Foto: Bedre Skole
Læringsanalysens uklare horisont
En offentlig utredning viser at læringsanalyse fortsatt er et lite kjent begrep i skolen, og det fins få eksempler på praktisk bruk. Men det haster desto mer å få det som angår lovverk og personvern på plass.
Sluttrapporten fra ekspertgruppen for digital
læringsanalyse: NOU 2023: 19 Læring, hvor ble det av
deg i alt mylderet ble overlevert kunnskapsminister Tonje Brenna 6.
juni. Ifølge Marte Blikstad-Balas som har ledet ekspertgruppen, er dette den
første NOU-en noensinne om bruk av digitale verktøy for å fremme læring i norsk
skole og høyere utdanning. Blikstad-Balas forklarer læringsanalyse slik:
− Hvert lille klikk elevene gjør på digitale plattformer,
kan generere data som sier oss noe om læringen deres. Hvis vi klarer å bruke
disse dataene videre for å forbedre læringen til elevene, så snakker vi om
læringsanalyse, sa hun.
Men trenger vi den?
Men trenger så verden læringsanalyse? Et argument
for dette er at vi allerede bruker svært mye teknologi, og at denne teknologien
hele tiden genererer data som vi må vurdere om vi kan ha nytte av. Spørsmålet
blir da hvilke deler av lærerens eller skolelederens oppgaver som vi vil at
teknologien skal støtte og utfordre. Hun nevnte følgende eksempler på dilemma
som man vil måtte forholde seg til:
- Er det greit at kunstig intelligens skal hjelpe
læreren i vurderingen av elevenes arbeid?
- Er det greit å la være å bruke data som er
tilgjengelige og som kan bidra til at man kan komme inn og hjelpe studenter som
står i fare for å falle ut av studiet sitt?
- Hva tenker vi om skoleeiere som samler inn masse
data, uten å ha noen konkret plan for bruken?
- Hva med foreldre som gjerne vil ha mer innsyn i
barnas læring, men så sier barna at de ikke ønsker
at foreldrene skal ha denne innsikten?
Læringsanalyse i Norge i dag – et svært kort kapittel
Når man leser gjennom rapporten, så vil man se at
eksemplene på praktisk bruk av læringsanalyse er svært få, og vi spør
Blikstad-Balas om det rett og slett er slik at læringsanalyse nesten ikke
forekommer i grunnopplæringen her i landet. Hun bekrefter at det foregår lite
reell og systematisk bruk av læringsanalyse her i landet.
− Vi skriver i oppsummeringen vår at til tross for en
utbredt bruk av digitale ressurser er det få aktører i sektoren som er opptatt
av analysemulighetene. Det er verdt å merke seg at vi også finner at lærerne
som snakker varmt om læringsanalyse, er få, og de snakker om muligheter i
fremtiden − ikke noe som finnes nå, sier Blikstad-Balas.
Hun legger til til at
kapittelet om læringsanalyse i Norge i dag kunne vært noe mer inngående, men at
man har valgt å avgrense omtalen til de viktigste eksemplene på praktisk bruk.
For de som er interessert i en mer utfyllende beskrivelse, så viser hun til
rapporten ekspertgruppen bestilte fra Rambøll, og som det også blir vist til i
NOU-en.
− Slik jeg leser anbefalingene
deres, så er det forslagene som går på å forhindre skadelig bruk av elevdata,
rettslig grunnlag for læringsanalyse og norm for personvern, som har fått den
grundigste behandlingen. Men så syns jeg det ser ut som om dere har slitt mer
når det gjelder å etablere rammer for god læringsanalyse og hvordan denne kan
fremme god læring. Opplever du selv at dere har kommet i mål her?
− Vi har nok prøvd å være tydeligst angående den juridiske
opprydningen, fordi det der er helt tydelig hva problemet er, altså hvor det er
uklarheter og juridiske forhold mange opplever som uklart. Det å rydde opp i
jussen vil også, tror vi, frigjøre mer tid til å jobbe mer systematisk med de
pedagogiske sidene av læringsanalyse.
− Når det gjelder de andre tiltakene våre, for eksempel
knyttet til hva som kan gjøres for å styrke god bruk av læringsanalyse, er det
jo litt vagere anbefalinger, men helt på linje med for eksempel
digitaliseringsstrategien for skolene. Selv om vi ikke har laget en norm for
personvern, så sier vi noe om hva vi anbefaler at den skal inneholde. Vi kan
ikke beskrive alle tiltakene i detalj, for eksempel hvordan den nasjonale
tjenestekatalogen skal utformes, men vi prøver å si noe om hva disse tiltakene
kan gå ut på og hvorfor vi anbefaler dem.
Lærere ikke så interessert i læringsanalyse
− I hvilken grad har dere vært i kontakt med forlag og andre
leverandører av programvare for bruk i skolen for å høre hvordan de ligger an
når det gjelder praktisk bruk av læringsanalyse og hvordan de selv mener at
læringsanalyse kan virke positivt inn på elevenes læring?
− Vi har definitivt vært i tett dialog med bransjen hele
veien, blant annet gjennom IKT Norge, som snakker for leverandørene. Vi har
fått se mye innhold fra både små og store leverandører, og opplever vel at de
er nokså enige med oss: det lærerne vil ha er først og fremst gode digitale
verktøy, ikke detaljerte analyser av elevenes læring. Selv om noen av
leverandørene mener de tilbyr læringsanalyse i dag, kan det virke som om
skolenes interesse for dette er begrenset.
− Men dere har kanskje fått hint om
spennende utviklingsprosjekter, men som det har vært for tidlig å skrive om i
rapporten?
− Generelt vil jeg si at det er tydelig at det mange ønsker
seg i fremtiden, er svært vagt, og det ser ut til å være vanskelig å beskrive
helt hva det i så fall skulle være. Så selv om det er masse spennende på gang i
bransjen, er lite av det direkte relevant for læringsanalyse.
Stort potensial, men langt fram
− Nå som dere er ferdige
med arbeidet, har du endret syn på læringsanalyse og hvilken rolle den vil
spille i norsk skole i tiden framover?
− Jeg har lært utrolig mye om læringsanalyse, og ja, dette
arbeidet har endret synet mitt på det på to måter. For det første er det
tydeligere for meg hva fordelene med læringsanalyse i klasserommet faktisk kan
være, for det andre at vi nok er betydelig lenger unna dette tenkte potensialet
enn jeg trodde tidligere trodde. Som hele gruppen skriver, og det er vel å
merke hele gruppen mener dette: «vår vurdering er at selv om forskningen kan
vise til lovende pedagogisk nytteverdi av læringsanalyse, er vi langt unna en
praksis i dagen skoler og læresteder som oppveier ulempene», avslutter
Blikstad-Balas.
Ekspertgruppens
fire hovedanbefalinger om læringsanalyse
- å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for
læringsanalyse i grunnopplæringen, høyere utdanning og høyere yrkesfaglig
utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å oppklare når behandling av
personopplysninger i læringsanalyse er lovlig, skape bedre forutsigbarhet og gi
veiledning.
- å utarbeide en norm for personvern i
grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke elev-enes
personvern og legge til rette for god personvernpraksis og øke bevisstheten og
kompetansen om personvern.
- å etablere rammer for god læringsanalyse i
grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke valgfriheten
til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om
læringsanalyse for å fremme læring.
- å utvikle overordnede retningslinjer for god
og forsvarlig læringsanalyse i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.
Formålet med denne anbefalingen er å legge til rette for god personvernpraksis
og forsvarlig læringsanalyse som fremmer studentenes læring og øker
utdanningskvaliteten.