Økt bemanning, men mer misfornøyde foreldre

– Dette er så gøy!

Jorid (4) balanserer over fargerike, myke lekeputer i Svarstad barnehage i Larvik kommune mens mamma Janne Bergstå følger med. Barnehagestyrer Anne Tjentland Sjulstad titter inn i en leketunnel etter to andre fireåringer som kryper gjennom.

Stemningen er god mellom styrer og forelder. Det til tross for at Bergstå, i år som i fjor, har jobbet for at barnehagen skal skåre dårligst mulig på ett av spørsmålene i foreldreundersøkelsen.

– Vi ligger på bunn i kommunen. Og det gjorde vi i fjor også. Det var da dette foreldreopprøret begynte å vise seg, sier styrer Sjulstad.

I undersøkelsen spør man foreldrene om de er tilfredse med bemanningstettheten i sin barnehage. Foreldrene svarer med en skår fra 1 til 5, hvor 5 er best skår.

– Vi skåret 1,7 på det spørsmålet, altså svært dårlig, sier Sjulstad.

Snittet på landsbasis er 3,9.

– Det er høyt, sier Sjulstad.

– Altfor høyt, følger Bergstå opp.

Hvorfor foreldrerepresentanten jubler for den dårlige skåren i barnehagen til sitt eget barn, skal vi komme tilbake til.

Bedre bemanning – mer misnøye

De siste årene har regjeringen innført nye bemanningsnormer i barnehagene. Det har ført til at det i snitt er færre barn per ansatt i norske barnehager i 2019 sammenlignet med 2017. Bemanningen har altså blitt noe bedre.

Men i samme periode viser den store foreldreundersøkelsen at foreldrene er blitt mer misfornøyde med bemanningstettheten. Fra 2017 til 2019 økte andelen foreldre som ikke er tilfredse med bemanningstettheten fra 14 til 19 prosent.

Skal man ta funnene i undersøkelsen bokstavelig, tilsier det at dårligere bemanning gir mer fornøyde foreldre.

Hva har skjedd?

– Uvitende foreldre

– Dette viser at kampanjer som har gitt foreldre mer informasjon om hvordan bemanningsforholdene faktisk er i barnehagene, har hatt noe for seg. Det er supert, sier Palma Kleppe.

Hun var tidligere styrer i en foreldredrevet barnehage. Nå er hun utreder i tankesmien Manifest. Hun var en av initiativtakerne bak barnehageopprøret som har belyst det de mener er uforsvarlig lav bemanning i mange barnehager.

Palma Kleppe mener det paradoksale funnet fra undersøkelsen viser hvor uvitende foreldre har vært når de har svart på spørsmålet om bemanning. Hun ser på det som en seier at foreldrene nå vet mer.

– Bemanningsøkningen har vært så liten, og informasjonsflyten om den faktiske situasjonen så stor, at det forklarer den økte misnøyen. Men dette er jo ikke en seier for barna eller bemanningssituasjonen i norske barnehager, sier Kleppe.

– Stemningsskifte

Også i Utdanningsdirektoratet, som gjennomfører undersøkelsen, tror de at dette kan ha å gjøre med et stemningsskifte blant foreldrene. Bemanning har blitt et hetere tema i barnehagedebatten.

– Vi kan ikke vite sikkert hva nedgangen i tilfredshet skyldes, men vi tror at oppmerksomheten om bemanningsnorm, og for eksempel diskusjonen om at bemanningsnormen ikke gjelder i hele åpningstiden, kan spille en rolle, skriver Ida Erstad, fungerende avdelingsdirektør i avdeling for kunnskap og analyse, i en e-post.

Foreldrene kan bli påvirket av mediesaker om barnehageopprør og dårlig bemanning. Så selv om bemanningen blir bedre, svarer foreldrene som om den er blitt dårligere.

– De på toppen må forstå

Barnehageopprøret har kjørt på med engasjerte Facebook-grupper, debattinnlegg i avisene, nyhetsdekning og deltakelse på stortingshøringer. Ikke minst frontet de kampanjen #uforsvarlig, hvor barnehageansatte fortalte om episoder med uforsvarlig lav bemanning. Hundrevis av historier ble publisert.

Dette opprøret blant de ansatte engasjerte også en annen gruppe etter hvert, nemlig foreldrene. Foreldreopprøret ble født, og en av initiativtakerne var Janne Bergstå. Siden Foreldreopprøret startet opp i 2018, har hun kjempet for mer oppmerksomhet om det hun mener er for dårlig bemanning i barnehagene.

Foreldreundersøkelsen blir brukt som et argument for at bemanningen er tilfredsstillende fordi foreldrene er fornøyde. Derfor har opprørerne oppfordret foreldre til å tørre å skåre barnehagene sine dårligere på spørsmålet om bemanningstetthet.

Bergstå har snakket mye med foreldrene i Svarstad barnehage om hvorfor de ikke bør svare at de er fornøyde med bemanningen.

– Hadde ikke jeg mast så mye om dette, hadde ikke barnehagen fått bunnskår. De ansatte her er helt fantastiske, så dette handler ikke om dem. Det handler om at barnehagene generelt får for lite ressurser til å ha god nok bemanning. Da må vi foreldre si ifra, slik at de som sitter på toppen skjønner at vi ikke er fornøyde, sier hun.

Styrer Anne Tjentland Sjulstad nikker, for hun er glad for å ha foreldre som engasjerer seg i bemanningsdebatten. Hun mener hovedproblemet er at bemanningsnormen ikke gjelder hele dagen.

Barnehagen er åpen ti timer daglig. Det betyr at det på starten og slutten av dagen er færre folk på jobb, selv om det kanskje er fullt med barn. Sjulstad sier det ikke er nok armer og fang til å følge opp alt like godt som de gjerne skulle ha gjort.

– Vi har heldigvis ansatte som er flinke til å se hva som er viktig å prioritere, nemlig å se og ta vare på barna. Men når det er lite folk på jobb, går det på bekostning av andre ting som også burde vært gjort, sier hun.

Ga mer informasjon – resultatet stupte

Barnehagestyrer i Smedhusåsen barnehage i Moss kommune, Royne Berget, har tidligere fortalt om sine egne opplevelser med foreldreundersøkelsen. Han er nå vara til sentralstyret i Utdanningsforbundet.

Berget bestemte seg i 2017 for å være mer åpen overfor foreldrene om hvordan bemanningssituasjonen faktisk var. Resultatet ble at barnehagen fikk historisk dårlig skår på spørsmålet om bemanning i foreldreundersøkelsen samme år.

Året før var skåren 4,4, noe som var over landssnittet. Etter at han valgte å gi bedre informasjon til foreldrene, stupte resultatet til en blank treer.

Han mener det viser hvor lett det er å påvirke foreldreundersøkelsen gjennom informasjonen man gir foreldrene. Derfor er han heller ikke overrasket over den noe paradoksale utviklingen man nå ser.

– Jeg er helt sikker på at dette handler om at foreldre generelt er blitt mer opplyste fordi bemanningsproblematikken tydelig er løftet opp de siste par-tre årene. De fleste steder har dette vært et ikke-tema. Derfor har ikke foreldre visst hvordan den reelle bemanningssituasjonen faktisk har vært, sier Berget.S

Vil spørre de ansatte

I Svarstad barnehage er det utsikt til et snøfylt uteområde fra styrer Anne Tjentland Sjulstads kontor. Etter at resultatene på foreldreundersøkelsen stupte, har hun opplevd oppslag i lokalavisen hvor de fremstår som barnehagen med minst fornøyde foreldre.

– Og det er litt uheldig. Der står det jo ingenting om hvorfor vi skårer så lavt, sier Sjulstad.

Hun er allikevel ikke så redd for sviktende søkertall eller dårlig rykte. Forelder Janne Bergstå forteller at Svarstad barnehage har et veldig godt rykte i lokalmiljøet, noe hun ikke tror disse resultatene kommer til å endre på.

– Da jeg møtte Janne etter at resultatene kom, var hun strålende fornøyd og ga meg en «high five», sier Sjulstad og ler.

– Jeg er superstolt av resultatene i denne barnehagen, for her tør foreldrene å si fra. Det gir et tydelig signal til politikerne våre om at bemanningen ikke er bra nok, sier Bergstå.

Samtidig mener hun det nå er på tide å gjennomføre en undersøkelse også blant de ansatte. Hun viser til at foreldrene tross alt vet lite om barnehagehverdagen utover henting og levering, og at det er de ansatte som er fagpersonene man bør lytte mest til.

– Nå legger man veldig vekt på foreldrenes tilbakemelding, mens man fullstendig overser hva de ansatte mener. Det er påfallende, sier Bergstå.

Sjulstad håper den økte oppmerksomheten om bemanning i barnehagene kan føre til politisk handling.

– Vi er ikke avhengige av masse nye leker i barnehagen. Det kan vi klare oss fint uten. Men vi er helt avhengige av å ha nok gode folk, sier hun.