Illustrasjonsfoto: Mostphotos
MDG vil ha bemanningsnorm i barnehagene i hele åpningstiden
På helgens landsmøtet vedtok Miljøpartiet De Grønne å styrke bemanningen i norske barnehager.
– Vi ønsker at barna skal ha fullverdig oppfølging og en trygg barnehagehverdag i hele åpningstida, skriver Marius Dalane, 1. kandidat for Miljøpartiet De Grønne (MDG) Sogn og Fjordane i en e-post til Utdanningsnytt.
På helgens landsmøte gikk partiet inn for å styrke bemanningen i barnehagene. Vedtaket sier at de skal "sikre at bemanningsnormen gjelder for hele åpningstiden".
– Om personalet har alt for mange barn å ta seg av på begynnelsen eller slutten av barnehagedagen vil det føre til et dårlig tilbud til barna og de ansatte kan miste oversikten. I verste fall kan det føre til ulykker, sier Dalane.
– For barna betyr normen at de har en tryggere barnehagehverdag med bedre oppfølging. Det gir mulighet for et enda bedre pedagogisk tilbud. For de ansatte betyr det en lettere arbeidshverdag der en kan være trygg på at en har like god oversikt og kan gi barna den oppfølgingen de trenger hele barnehagedagen.
Hva det vil koste kan imidlertid ikke partiet svare på ennå.
– Kostnadene har vi ikke gode tall for nå, så dette må vi få utredet nærmere, sier Dalane.
Mange timer uten full bemanning
1. august 2018 ble den nye bemanningsnormen for barnehagene innført. Loven sier at bemanningen "må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet", og at barnehagen skal minst ha en ansatt per tre barn når barna er under tre år og en ansatt per seks barn når barna er over tre år.
Men selv om barnehagene oppfyller normen, betyr ikke det at bemanningen er like god gjennom hele dagen.
Rapporten "Spørsmål til Barnehage-Norge 2019", som ble utarbeidet av Trøndelag Forskning og Utvikling på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, viste at bare hver sjette barnehage oppgir å ha full bemanning mer enn seks timer hver dag.
Én av tre barnehager oppgir å ha mindre enn tre timer daglig med full bemanning.
– Det uroer meg at så mange barnehager oppgir at det bare er full bemanning noen få timer. Både bemanningskrav og pedagognormen har blitt skjerpet, så vi må sammen med barnehageeierne og de ansatte i barnehagene se på hva som ligger bak disse tallene, uttalte daværende kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande da hun fikk se tallene.
Hennes etterkommer, partifelle Guri Melby, har imidlertid ikke villet gi noen løfter om bedre bemanning.
– Ikke like mange barn hele dagen
Gjennom korona-pandemien, som har vart gjennom hele Melbys tid i ministerstolen, har mange barnehageansatte fortalt at de endelig fikk hverdagen slik de mener den bør være. I pandemien har smittevernreglene ført til mindre barnegrupper med få, faste voksne, kortere åpningstider - og dermed også bedre bemanning gjennom dagen.
Men i et intervju med Utdanningsnytt i juni i fjor, svarte Melby at hun ikke er enig i kravet om full bemanning gjennom hele åpningstiden.
– Jeg mener det blir feil å si at vi skal ha samme tetthet av voksne absolutt hele dagen, for det er ikke like mange barn i barnehagen hele dagen, svarte Melby.
MDGs vedtak for skole og barnehage
Dette er noen utvalgte punkter. Du kan lese alle punktene her.
Barnehage
- Styrke rekrutteringen av menn til barnehagen med mål om 25 prosent flere mannlige barnehagelærere innen 2030.
- Sikre at bemanningsnormen gjelder for hele åpningstiden.
- Gi alle nyutdannede barnehagelærere rett til kvalifisert veiledning de to første årene i jobb.
- Arbeide for at barnehagelærerne får systematisk etter- og videreutdanning.
- Gi kommunene adgang til å stille samme krav til private og offentlige barnehager.
- Kreve dokumentasjon for at alle økonomiske tilskudd til private barnehager kommer barna til gode ved å lovfeste krav til bruk av slike tilskudd.
Grunnskole: - Ta et krafttak mot mobbing, trusler og vold mot både lærere og elever.
- Gi lærerne mer tid til kjerneoppgavene sine ved å redusere krav til rapportering, dokumentasjon og testing.
- Stille krav om at alle kommuner som ikke har full lærerdekning utarbeider handlingsplaner for hvordan de skal sikre at elevene får undervisere med godkjent lærerutdanning.
- Gi alle nyutdannede lærere i grunnskolen rett til kvalifisert veiledning de to første årene av sin første lærerjobb, der det stilles forpliktende krav til kompetanse hos veilederne.
- Styrke de praktiske-estetiske fagene i lærerutdanningen.
- Øke grunnbevilgningen til lærerutdanningene, slik at det ekstra året som er lagt på grunnskolelærere blir fullfinansiert.
- At skolen fra første til fjerde trinn i hovedsak skal være leksefri.
- At det på første trinn på barneskolen skal prioriteres læringsglede og fri lek fremfor fagspesifikke kompetansemål.
Innføre nasjonale retningslinjer for regulering av bruk av digitale verktøy i skolen.
- Stille krav om at bruken av skolebibliotek skal defineres i skolens planverk, med rutiner for samarbeid mellom skolebibliotek og lærere.
- Fjerne karakteren i orden og oppførsel i ungdomsskolen.
Videregående:
- Bevare fylkeskommunenes mulighet til å tilpasse inntaksordninger i videregående opplæring etter lokale forhold og elevenes valg.
- Gjennomføre forsøk med alternativer til dagens eksamen, med mål om å yrkestilpasse fellesfagene i videregående opplæring ytterligere og sikre en sluttvurdering som bedre representerer elevenes kompetanse.
- Tilrettelegge for ordninger hvor læretiden i bedrift kan fordeles over hele opplæringstiden.
- Innføre lovfestet rett til læreplass, fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og stille strengere krav i offentlige anbud og offentlige institusjoner om bruk av lærlinger og fagarbeidere.
- Tilby mer spesialisering på VG1 og stimulere fylkeskommuner til å samarbeide om opplæringstilbud på spesialiserte og små fagområder.
- Gi alle lærere rett og plikt til jevnlig faglig relevant etterutdanning, og pålegge skolene å tilrettelegge for dette.
- Gi nyutdannede lærere rett til kvalifisert veiledning de to første årene i sin første lærerjobb.
- Fjerne karakterer i orden og oppførsel i videregående skole og bruke erfaringene fra UDIR sitt prøveprosjekt med fjerning av karakteren til å erstatte dagens ordning.
