To ekstra ansatte i barnehagen har ført til bedre relasjoner med barna og større arbeidsglede

Tre barnehager i Tønsberg har hatt to ekstra ansatte – en fagarbeider og en pedagog – i et prøveprosjekt i et år. Prosjektet er så vellykket at politikerne har bestemt å forlenge det til sommeren 2023.

– Det er lettere å ta med barnas innspill, og de får en sterkere medbestemmelse. Når man er flere øyne som oppfatter barns uttrykk og ønsker, er det lettere å se hva de trenger, sier styrer Marie Bru i Knapløkka barnehage, som er med i prosjektet.

Lettere å møte barnas behov

Barna er mer med på å bestemme over sin egen hverdag. Noen kan være inne, mens andre går på tur. Tidligere måtte alle ofte gjøre det samme. Barn som trenger det, kan bruke lengre tid på å kle på seg, og det er lettere å følge opp barnas språkutvikling.

– Det er lettere å se hvert enkelt barn og møte barnets ulike behov. Tidligere måtte alle ettåringene sove og spise på samme tid, sier Margaret Johansen, som også er styrer i Knapløkka barnehage, som har 121 barn.

Nå kan de sove på tider som passer barnet, fordi flere ansatte gir større fleksibilitet. Prosjektet har vist så gode resultater det første året at politikerne allerede har bevilget penger til 12 nye barnehagestillinger. De er fordelt på kommunens 27 barnehager ut fra levekårs- undersøkelser. For Knapløkka barnehage betyr det at de har fått 2 ekstra ansatte i tillegg til de 2 stillingene i prosjektet. 5 av 9 avdelinger har nå økt grunnbemanning.

Mindre stress

– Stressnivået blant de ansatte har sunket betraktelig fordi vi opplever at vi strekker til i jobben. Nå kan vi sitte med barnet på fanget til det er ferdig trøstet, mens vi tidligere måtte gjøre quick-fix for å få det til å slutte å gråte, sier pedagogisk leder Karoline Myhra Hillås.

Hun sier ansatte tidligere hadde dårlig samvittighet hvis de var syke, men nå vet de at det er nok ansatte på jobb.

– Vi tåler også noen dager uten vikar, fordi vi har fulle batterier, sier Hillås.

Hun sier de har mer tid til å bruke faget i hverdagen, som å reflektere over det de gjør, og diskutere praksis med kollegaer. Det betyr mye for deres personlige utvikling. Pausene tar også kortere tid, fordi to og to kan ha pause samtidig. Hillås sier de også klarer å hjelpe flere barn som strever innenfor allmennpedagogikken, mens de tidligere raskere sendte en henvendelse til PPT. Barna blir også raskere trygge i tilvenningsperioden.

– Tidligere var oppstarten en tung periode med barn med høyt stressnivå og som ikke hadde det bra. Nå er barna rolige, alt går på skinner, det er nesten ikke gråt, og du ser barna har det bra, forteller pedagogisk leder Trond Ottestad.

Med ekstra ansatte er det lettere å dele barna i grupper.

– Det er også lettere for oss å improvisere, ta ting på sparket og være spontane, sier Otterstad.

Han sier de minste kommer tidligere inn i sosiale prosesser fordi de kan støtte dem i leken.

– Nå kan vi være i øyeblikket og være deltakere i leken. Tidligere har vi mer hatt en inspektørrolle, tilføyer Hillås.

Enklere ved sykdom

Styrerne forteller at organisasjonen også er mer robust enn før. På småbarnsavdelingen setter de ikke inn vikarer ved korte fravær, fordi de opplevde at barna ble stresset.

– Vi opplever stabile grupper med færre vikarer. Vi klarer å være færre noen dager ved sykdom fordi vi ikke er så sårbare som før, forteller Johansen.

En ansatt som har forstuet foten, kan nå komme på jobb, fordi hun kan sitte inne med noen barn mens en annen ansatt går på tur. Det ville ikke vært mulig før, ifølge Johansen. Nå klarer barnehagen å gjennomføre flere aktiviteter enn før, fordi de er flere ansatte på jobb gjennom hele dagen. De kan bruke mer tid på foreldrene, og de pedagogiske lederne har tid til å veilede ansatte.

– En ansatt ekstra utgjør en stor forskjell, sier Bru.

Bedre samvittighet

– Er det konflikter mellom to barn, mens en trenger bleie, slipper barna å vente fordi det er flere på jobb. Er du alene på jobb, kan barnet med bleie måtte vente i ti minutter fordi du må prioritere det som er viktigst, sier Bru.

Styrerne sier det også er lettere å få til utvikling i barnehagen, og å ha arbeidsgrupper og prosjekter. Styrerne er ikke overrasket over resultatet av økt grunnbemanning.

– Dette er noe vi vet. Å få inn ekstra personell gjør noe med kvaliteten, sier Johansen.

Nå kan de lettere sette inn tiltak for barn de ser har utfordringer eller er i risikosonen.

– Flere ansatte er bra for språk, sosiale relasjoner, lek og kompetanse, påpeker Johansen.

Større arbeidsglede og mestring

Barnehagelærerne sier de har mer tid og bedre kvalitet i relasjoner. Det får spesielt flerspråklige barn og barn som trenger noe ekstra, nytte av, viser følgeforskning fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Personalet opplever også større grad av mestring. Det fører til større arbeidsglede og kan på sikt føre til mindre fravær, ifølge følgeforskningen.

– De ansatte på avdelingen forteller at de har bedre mulighet til å være tettere på og nærere barna. Styrerne sier de opplever større mulighet for faglige møter og kompetanseutvikling. Det styrker det pedagogiske arbeidet. Samlet bidrar dette til at vi kan si det er spor av økt kvalitet i barnehagen, sier leder av følgeforskningen ved Senter for barnehageforskning ved USN Karin Hognestad.

Hun sier forskningen til nå viser det samme som tidligere forskning fra blant annet GoBaN: at kvalitet i relasjoner har sammenheng med pedagogtetthet.

– Det er et samstemt fagfelt som har kjempet for høyere bemanning, og vi ser klare indikasjoner på hva det betyr i vår forskning, sier Hognestad.

Hun understreker at de er tidlig i forskningsprosjektet, og at seks forskere skal følge barn, ansatte og styrere ett år til.

– Vi ser at styrerne har vært aktive i ledelsen av gruppene med økt bemanning, og det også kan være med å forklare de positive tendensene, sier Hognestad.

Spleiselag

Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og Utdanningsforbundet i Tønsberg har i flere år vært pådrivere for at politikerne skal teste ut økt grunnbemanning.

– Drømmen har vært at andre kommuner skal kunne bruke vår dokumentasjon for å øke bemanningen hos seg. Økt bemanning koster penger, noe ikke alle kommuner har. Ønsket er å nå helt frem til Stortinget, der pengene befinner seg. Prosjektet er større enn bare Tønsberg. Det kan bli viktig for alle kommuner i Norge, sier hovedtillitsvalgt Monika Aafos i Utdanningsforbundet Tønsberg.

Prosjektet er et spleiselag mellom kommunen, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Utdanningsforbundet. Aafos er ikke overrasket over resultatene i studien.

– Økt bemanning gjør at ansatte kan følge enkeltbarnet uten avbrudd. Det er bra for både barn og ansatte. Flere ansatte gir også mer tid til veiledning og refleksjon i hverdagen, sier Aafos.

7,7 millioner i året

Tønsberg kommune har brukt 3,8 millioner i året på prosjektet. Resultatene etter et halvt år var så positive at politikerne ga penger til 12 nye stillinger fordelt på 6 kommunale barnehager. Prislappen er 7,7 millioner i året.

– Politikerne i Tønsberg har sett viktigheten av økt grunnbemanning i barnehagen, og vi er heldige som har politikere som velger å gjøre dette, sier Bjørn-Erik Hammer, virksomhetsleder for de kommunale barnehagene i Tønsberg.

Selv om han ikke er overrasket over resultatene, sier han det er viktig å få dem dokumentert.

– Flere ansatte tilgjengelig gjennom lengre deler av dagen er bra. Da har ansatte tid til være til stede for barn, foreldrene og kollegaer, og de blir ikke så sårbare ved fravær. Vi håper departementet og regjeringen ser at barnehagen trenger høyere grunnbemanning enn i dag, sier Hammer.

Ikke overrasket

Royne Berget mener prosjektet i Tønsberg bare bekrefter det barnehagefolk og andre studier har påpekt: Flere ansatte gir bedre barnehagekvalitet.

Bedre bemanningstetthet, egnede og tilstedeværende ansatte og mindre barnegrupper er det som skal til for å få et ordentlig kvalitetsløft for barnehagene, sier Royne Berget. Han er bransjeleder for ideelle barnehager i Virke ideell og frivillighet. Berget sier den samme konklusjonen kommer frem i GoBaN og Blikk for barn, som er de største barnehagestudiene som er gjort i Norge.

Mindre stress

– Resultatene i Tønsberg er ikke overraskende. Bedre tid til barn og foreldre gir mindre stress og mindre sykefravær. Vi vet fra før at graden av kvalitet i relasjonen mellom barn og ansatte er det som avgjør kvaliteten i hver barnehage. Da må det være god bemanningstetthet i bunnen, sier Berget. Han sier det er bra at Tønsberg kommune er villig til å teste hva en forsterket grunnbemanning betyr.

Mindre sykefravær

– Økt bemanning vil føre til at ansatte er mer til stede både fysisk og mentalt, og at de får mer overskudd til å gjøre en god jobb. Det vil føre til økt stabilitet og mindre fravær, som igjen er positivt for barna, påpeker Berget. Han sier at barnehagene er en av sektorene med høyest sykefravær, og at sykefraværet i barnehagesektoren koster rundt 2,7 milliarder i året, ifølge KS og NAV.

– Det er en «nobrainer» å bemanne opp barnehagene. Det vil bidra til å få ned sykefraværet. Selv om det vil koste å bemanne opp, så vil det i det lange løp frigjøre milliarder, fordi det vil fungere som et forebyggede helsemessig tiltak for både barn og ansatte, sier Berget.