Barne i Astaddalen museums- og friluftsbarnehage er vant til å være mye utendørs. Her er de på tur i skogen før barnehagen ble korona-stengt.Foto. Astaddalen museums- og friluftsbarnehage
Har gitt deltidsansatte full stilling når barnehagen åpner igjen
Ved Astaddalen museums- og friluftsbarnehage i Gjemnes har de bemannet opp til gjenåpningen denne uken. Med kommunens velsignelse.
– Da smitteveilederen kom hadde jeg allerede hatt kontakt med både ansatte og foresatte om hva som skulle til for at de ville føle seg trygge på å komme tilbake. Flere av dem nevnte redusert inneaktivitet. Det var enkelt for oss å få til, sier Jeanette Rønning, styrer i Astaddalen museum- og frilufts barnehage i Gjemnes kommune på Nordmøre.
Annonse
Til vanlig er de 24 barna mye utendørs uansett. De har et gårdstun i barnehagen, uten oppkonstruerte lekeapparater, de har skogen og fjæra like ved. Så avgjørelsen om å være en fulltids utebarnehage i ukene fremover var enkel å ta.
For Rønning var det også viktig at de også kunne ivareta tilvenningen og en forsvarlig barnehagehverdag, med faglig og spesialpedagogisk tilbud. Derfor bestemte de seg for å korte ned på åpningstidene og ha små barnegrupper fra oppstart - bare tre barn per ansatt. Men det betydde også at de ville trenge en økt bemanning.
Takket være velvilje i administrasjonen er de nå godt skodd for gjenåpningen.
– Jeg har skrudd opp deltidsstillingene til 100 prosent-stillinger, og tatt kontakt med våre faste vikarer allerede, sier Rønning.
– I tillegg har kommunen i samarbeid med Nav sørget for at det finnes en oversikt over kompetansen til permitterte og arbeidsledige. Der kan det være ressurspersoner som kan bistå om mine faste ansatte blir syke eller av andre årsaker ikke kan møte på jobb.
Gjemnes kommune har cirka 2.500 innbyggere. Og i likhet med mange andre norske kommuner har mange av dem enten blitt permittert eller arbeidsledige som følge av korona-pandemien. Det er disse innbyggernes cv-er som nå er kartlagt i tilfelle man får behov for arbeidskraft.
Rådmann Birgit Eliassen sier at de er forberedt på å bruke de pengene som må til for at de kan ha gode velferdstilbud fremover.
– Det kan jo hende vi går på en smell her etter hvert, men vi må sette inn nok ressurser til at vi vet at vi kan sikre et trygt tilbud. Må man så må man, sier hun.
Kommunen har fått tilsagn på et par hundre tusen kroner av de sentrale overføringene. Alt merforbruk blir kostnadsført på et eget prosjektnummer slik at de kan holde oversikten.
– Men et par hundre tusen er ikke i nærheten av å dekke de utgiftene vi har nå. Selv om man har fått på plass sentrale avtaler om forlengede vakter og overtid, skal jo ansatte også få betalt. Sånn tror jeg situasjonen er for alle norske kommuner. Vi er avhengige av at det kommer mer midler etterhvert, for eksempel over revidert budsjett, sier Eliassen.
Jeanette Rønning roser administrasjonen for å ta støyten, slik at ikke hun eller de ansatte må uroe seg for om de kan være tilstrekkelig med ansatte på jobb.
– Det kan raskt oppstå situasjoner der man vil trenge flere hender. Mine ansatte kan bli syke eller nødt til å være hjemme med egne barn. Og selv om vi legger opp til å være bare utendørs, skal alle barna bruke toaletter innendørs. Det kan være aktuelt å få inn noen som kan bistå med rengjøring for eksempel. Vi har allerede oppjustert stillingen på renhold som tar alt renhold, slik at vi slipper, foruten utstyret vi bruker i skogen. Måten kommunen håndterer dette gir oss et større spillerom, og ansatte slipper å grue seg, eller bli så slitne at de ikke orker mer. Vi skal huske at det kommer en tid etter korona også, sier hun.
Rønning er spent på den første uka. Det er først da de ser om logistikken de har lagt opp til vil fungere.
– Vi må planlegge for en uke av gangen. Det er viktig at både barn, ansatte og foreldre føler seg ivaretatt. Jeg ser for meg at typisk fredagsarbeid blir å se på endringer som må gjøres.
Annonse
Trygge barnehager
Selv må hun dessverre fortsette med hjemmekontor også fremover.
– Jeg tror savnet etter barna blir enda større når jeg vet at de er tilbake og i gang. Det blir rart.
– Tror du man kan lære noe av denne situasjonen som man kan ta med seg videre også?
– Absolutt. Vi får oppleve hvor utrolig avhengige vi er av hverandre i samfunnet. Og jeg håper at myndighetene ser hvor viktig det er å kunne tilby barna trygge barnehager, med nok fagfolk tilstede gjennom hele barnehagehverdagen.