Oslos skolebyråd krever at staten må dekke kommunenes reelle utgifter for lærernormen

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), har tidligere uttalt at Oslo bare har planlagt 25 nye lærerstillinger før de vet hvilket beløp de får fra staten av potten til lærernormen.  

- Opplever du at KD antyder at kommunene har fått penger til flere lærere, men ikke brukt disse pengene på det de skulle? 

- Både KDs brev og svar kunnskapsministeren har gitt til Audun Lysbakken, tyder på at regjeringen anser tidligere tilskudd til lærerstillinger på 1.-4. trinn som en del av finansieringen av lærernormen. Men i beregningen av hva lærernormen vil koste, må vi ta utgangspunkt i dagens gruppestørrelse i skolen, og da kan ikke disse tidligere bevilgningene regnes med. Vi merker oss regjeringens signaler, men vi er helt klokkeklare på at kompensasjonen fra staten må dekke kommunenes reelle utgifter, skriver Thorkildsen.

Får beskjed i mai

Utdanning spør politisk ledelse i Kunnskapsdepartementent om det samme, og får svar fra statssekretær Bjørn Haugstad (H). 

- Antyder KD at kommunene har fått penger til flere lærere, men ikke brukt disse pengene på det de skulle?

- Vi har sendt ut et brev til alle kommuner slik at alle får lik informasjon om hvordan lærertetthetsnormen skal forstås, og med hvilke tiltak som planlegges fremover. Av konkrete tiltak har vi blant annet bedt Utdanningsdirektoratet lage et planleggingsverktøy for kommunene, slik at de kan beregne behovet for lærerårsverk på hver enkelt skole. Et annet spørsmål har vært hvilken kompensasjon kommunene får. Dette kommer vi tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018, sier Haugstad, og viser også til tall for 2017 fra Grunnskolenes informasjonssystem.  

På 1.- 4. trinn har det fra skoleåret 2014-15 til 2017-18 vært en økning i antall lærerårsverk til undervisning på omlag 1660 årsverk. Samtidig har det vært en økning i antall elever, slik at antallet elever per lærer har gått ned fra 16,0 til 15,3 i samme tidsperiode. 

- Hvor mye mer midler vil kommunene få til lærernormen, og må de vente til revidert budsjett i mai før de får endelig beskjed om det? 

- Vi jobber nå med forskriftene som skal på høring, og det er riktig at Kunnskapsdepartementet skal komme tilbake til beregningen av kompensasjonen til kommunene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018, sier Haugstad til Utdanning.

KS: regner med at pengene kommer

Erling Lien Barlindhaug i KS regner med at staten stiller opp med pengene som skal til for å oppfylle lærernormen. KS er en sammenslutning av landets kommuner, og het tidligere Kommunenes sentralforbund.

- I vedtaket om lærernormen heter det at ingen kommuner skal tape på lærernormen, og da går jeg ut ifra at kommunene får de midlene som skal til for å oppfylle lærernormen. Kommunene er mer bekymret for tidspresset med lærernormen og om de klarer å skaffe nok kvalifiserte lærere i tide, sier Barlindhaug til Utdanning.

Han sier det er naturlig at midlene til tidlig innsats som KD peker til i infoskrivet, ikke har gitt like mange lærere som det i teorien kunne.

- Man kan ikke sette likhetstrekk mellom kroner inn og årsverk ut. Midlene til tidlig innsats kan f.eks. i enkelte kommuner ha dekket opp for kutt i skolebudsjettene som kommunen måtte gjøre, sier Barlindhaug. Han peker på at tilsyn utført av fylkesmennene viste at kun én kommune ikke hadde brukt midlene til tidlig innsats slik de skulle.

Assisterende oppvekstdirektør i Kristiansand kommune, Svein Tore Kvernes, gir et eksempel fra sin kommune.

- Satsingen på tidlig innsats førte til langt bedre lærertetthet på 1.-4. trinn. Samtidig tok tilskuddene til flere lærere i ungdomstrinnet slutt i 2017, slik at lærertettheten totalt i grunnskolen i Kristiansand ikke har endret seg stort, sier Kvernes.

Han er også bekymret for at lærernormen ikke gir nok fleksibilitet lokalt i kommunen fra skole til skole.

- Noen skoler trenger mer ressurser enn andre. Jeg er bekymret for at lærernormen fører til at vi får mindre rom til å gi ekstra lærerressurser til de skolene som trenger det mest, sier Kvernes.

Bekymret for rekrutteringen

Barlindhaug i KS sier det kan bli kamp om å få tak i lærere frem mot sommeren, og frykter lærernormen i verste fall fører til at andelen ufaglærte lærere øker.

Også byråd Thorkildsen i Oslo sier det er et reellt problem at det er for mange som jobber i skolen uten godkjent lærerutdanning.

- I den sammenhengen er lærernormen i seg selv et viktig tiltak. Lærere ønsker å gjøre en god jobb, og for å gjøre en god jobb, må de ha tid til hver enkelt. Derfor må vi sørge for at klassene ikke er for store, sier hun, og mener også skoleverket må bli attraktivt for lærerne som i dag ikke jobber i skolen.