Mangelen på kvalifiserte lærere skyldes ikke for lav utdanningskapasitet i lærerutdanningene, skriver Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.
Jordells moraliserende pekefinger
Professor emeritus Karl Øyvind Jordell bruker enhver anledning til å kritisere de nye reglene som skal sikre et minimum antall lærere i forhold til elevtallet på alle grunnskoler.
Jordell påstår at Utdanningsforbundet opptrer uetisk når vi har støttet innføringen av slike regler. Hans argument bygger på at andelen lærere uten godkjent utdanning i hovedsak finnes i utkantkommuner, mens de nye reglene i hovedsak vil kreve flere lærere ved grunnskoler i sentrale strøk.
Jordells argumenter bygger på en antakelse om at lærere som nå tilsettes i sentrale strøk på grunn av reglene om minimum lærertetthet, ville ha tatt seg jobb i distriktene hvor det mangler kvalifiserte lærere dersom ikke så mange nye jobber ble opprettet sentralt. Denne hypotesen framsetter han stadig, uten forskningsmessig grunnlag. Det samme gjelder påstanden om at lærere i distriktene nå i større grad enn før fristes til å flytte til sentrale strøk.
Ved bruk av tall for enkeltkommuner som Jordell har valgt ut, skapes det et inntrykk av at andel ukvalifiserte i lærerstilling har økt i distriktskommuner etter at minstenormen ble innført i fjor. Det hadde vært mer redelig om Jordell viste til statistikk for alle kommuner som grunnlag for en slik antakelse. Det er riktig at andel undervisningstimer i grunnskolen som gjennomføres ukvalifiserte har økt de siste 6-7 årene. Men denne økningen startet lenge før minstenormen ble innført og er trolig knyttet til de generelle årsakene til at vi mangler kvalifiserte lærere i skolen.
Den høye andelen ukvalifiserte i lærerstilling i Nord-Norge og i enkelte andre distrikter har vart i flere generasjoner. En nyere utvikling er at andelen ukvalifiserte i de mest sentrale strøkene, dvs. i Oslo og Akershus, har økt mye.
Mangelen på kvalifiserte lærere skyldes ikke for lav utdanningskapasitet i lærerutdanningene. Det skyldes for liten søkning, frafall underveis i studiet, at mange nyutdannede lærere velger andre yrker og økende frafall de første 5 årene i yrket. Gjennomsnittlig sett arbeider bare 40 prosent av de som ble tatt inn på grunnskolelærerutdanningene som lærere 5 år etter at de hadde, eller skulle ha fullført, lærerutdanningen. Nærmere 40.000 personer med lærerutdanning jobber ikke som lærere.
Å redusere kravene til kvaliteten i lærerutdanningene eller fortsette med uansvarlig mange elever pr. lærer i «sentrale strøk» for å bøte på lærermangelen i distriktene, ligner mer på å «pisse i buksa for å holde seg varm», enn på et seriøst forslag om hvordan vi reduserer bruken av ukvalifiserte. Lærerutdanning på masternivå vil kunne bidra til å heve lærernes status og dermed rekrutteringen.
Denne effekten blir imidlertid svekket fordi det er for enkelt for kommunene å tilsette ukvalifiserte. Ved dette sparer kommunene dobbelt. For de første koster de ukvalifiserte mindre enn de kvalifiserte. Og for det andre slipper de ekstrautgiftene som kreves for å tiltrekke seg og beholde flere av de kvalifiserte.
