Jordells moraliserende pekefinger
Professor emeritus Karl Øyvind Jordell bruker enhver anledning til å kritisere de nye reglene som skal sikre et minimum antall lærere i forhold til elevtallet på alle grunnskoler.
Publisert
Jordell påstår at Utdanningsforbundet opptrer uetisk når vi har støttet innføringen av slike regler. Hans argument bygger på at andelen lærere uten godkjent utdanning i hovedsak finnes i utkantkommuner, mens de nye reglene i hovedsak vil kreve flere lærere ved grunnskoler i sentrale strøk.
Jordells argumenter bygger på en antakelse om at lærere som nå tilsettes i sentrale strøk på grunn av reglene om minimum lærertetthet, ville ha tatt seg jobb i distriktene hvor det mangler kvalifiserte lærere dersom ikke så mange nye jobber ble opprettet sentralt. Denne hypotesen framsetter han stadig, uten forskningsmessig grunnlag. Det samme gjelder påstanden om at lærere i distriktene nå i større grad enn før fristes til å flytte til sentrale strøk.
Ved bruk av tall for enkeltkommuner som Jordell har valgt ut, skapes det et inntrykk av at andel ukvalifiserte i lærerstilling har økt i distriktskommuner etter at minstenormen ble innført i fjor. Det hadde vært mer redelig om Jordell viste til statistikk for alle kommuner som grunnlag for en slik antakelse. Det er riktig at andel undervisningstimer i grunnskolen som gjennomføres ukvalifiserte har økt de siste 6-7 årene. Men denne økningen startet lenge før minstenormen ble innført og er trolig knyttet til de generelle årsakene til at vi mangler kvalifiserte lærere i skolen.
Den høye andelen ukvalifiserte i lærerstilling i Nord-Norge og i enkelte andre distrikter har vart i flere generasjoner. En nyere utvikling er at andelen ukvalifiserte i de mest sentrale strøkene, dvs. i Oslo og Akershus, har økt mye.
Mangelen på kvalifiserte lærere skyldes ikke for lav utdanningskapasitet i lærerutdanningene. Det skyldes for liten søkning, frafall underveis i studiet, at mange nyutdannede lærere velger andre yrker og økende frafall de første 5 årene i yrket. Gjennomsnittlig sett arbeider bare 40 prosent av de som ble tatt inn på grunnskolelærerutdanningene som lærere 5 år etter at de hadde, eller skulle ha fullført, lærerutdanningen. Nærmere 40.000 personer med lærerutdanning jobber ikke som lærere.
Å redusere kravene til kvaliteten i lærerutdanningene eller fortsette med uansvarlig mange elever pr. lærer i «sentrale strøk» for å bøte på lærermangelen i distriktene, ligner mer på å «pisse i buksa for å holde seg varm», enn på et seriøst forslag om hvordan vi reduserer bruken av ukvalifiserte. Lærerutdanning på masternivå vil kunne bidra til å heve lærernes status og dermed rekrutteringen.
Denne effekten blir imidlertid svekket fordi det er for enkelt for kommunene å tilsette ukvalifiserte. Ved dette sparer kommunene dobbelt. For de første koster de ukvalifiserte mindre enn de kvalifiserte. Og for det andre slipper de ekstrautgiftene som kreves for å tiltrekke seg og beholde flere av de kvalifiserte.
