Betraktninger fra engelskseksjonen angående læreplaner og eksamen

Brev til Utdanningsdirektoratet.

Betraktninger fra engelskseksjonen ved Nadderud vgs. angående læreplaner og eksamen. Etter tre års erfaringer med læreplanene i engelsk etter Kunnskapsløftet har vi gjort oss noen refleksjoner både i forhold til læreplaner og eksamensoppgaver.

Læreplanene for Vg1 og Vg2

Læreplanene er for like og for vage. La oss ta et eksempel: Under punktet kultur samfunn og litteratur for Vg1 er det et mål at eleven skal kunne " drøfte sosiale forhold, samfunnsforhold og verdier i ulike kulturer". Dette målet er både omfattende og upresist. I læreplanen for Internasjonal engelsk er det imidlertid spesifisert at eleven skal kunne "drøfte ulike sider ved flerkulturelle samfunn i den engelskspråklige verden". Da så spørsmålet om "A multicultural society is a blessing" var utgangspunktet for en av oppgavene i eksamenssettet for Vg1 våren 2008, syntes vi dette var en uheldig sammenblanding. Fordi dette er et omfattende og krevende emne, bør det bare ligge i planen for Vg2.

En tilsvarende sammenblanding ser vi når det gjelder eksamen Vg1, 2009. Her var emnet for forberedelsen "Visiting, studying and/or working in an English-speaking country". I den forbindelse ble det vist til fire læreplanmål, bl.a. at eleven skal kunne:

• "utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk"
• "drøfte ulike sider ved flerkulturelle samfunn i den engelskspråklige verden".

Disse målene er temmelig vage, og ettersom dette er et spesifikt læreplanmål for Vg 2, nemlig å "finne fram til og drøfte internasjonale utdanningstilbud og arbeidsmuligheter" er det ikke naturlig at man jobber med dette på Vg1. Vi mener derfor at emnet utdanning og arbeidsliv med fordel kunne legges til Vg1, siden engelsk bare er obligatorisk i første klasse og dette er et viktig emne for alle elever.

Eksemplene ovenfor viser at læreplanmålene i Vg 1 og Vg2 går over i hverandre. Vi ser at International Engelsk blir for likt Vg1 og dermed ikke særlig spennende for elevene. Mange av temaene i Vg2 er lite utfordrende; her burde det ligge noen konkrete kunnskapsmål, for eksempel kunne "historiske hendelser og prosesser" fra Vg3 flyttes til Vg2. Dette kunne bl.a. skape større forståelse for multikulturelle aspekter.

Andre mål som flyter over i hverandre er fra Vg1:"gjøre rede for hovedtrekk i utvikling av engelsk fra et angelsaksisk språk til et internasjonalt verdensspråk" og til Vg2: "gi eksempler på andre varianter av engelsk enn dem som brukes i det angloamerikanske kjerneområdet, og reflektere over deres særpreg".

Selv om disse to målene ikke er identiske, vil elevene oppleve Vg2 som gjentakelse av Vg1.

Dette kan være én av grunnene til at færre elever enn tidligere velger å gå videre med engelsk. En annen grunn kan være den uheldige delingen av engelsk på Vg3 i samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur. De fleste elever vil ikke ha bare det ene eller det andre. Samfunnsfag, litteratur og kultur er emner som utfyller hverandre og burde være ett fag. Dette ville bli mer attraktivt for elevene. I tillegg kan to forskjellige engelskkurs på Vg3 bidra til at gruppene blir for små, og skolene ikke har råd til å sette i gang begge. Det at det nå er færre elever som velger engelsk på Vg3 etter Kunnskapsløftet, synes vi er en trist utvikling.

Vi synes også det er uheldig at både læreplanen for vg2 og vg3 mangler et konkret punkt om språklige ferdigheter utover at de skal kunne "bruke et rikt og nyansert ordforråd".

Eksamen

Når det gjelder eksamen for øvrig, ser vi at oppgavene generelt er svært omfattende selv for flinke elever. Vi synes det er underlig at de skal besvare tre svært ulike deler, samt underoppgaver, når eksamen i elevenes morsmål, norsk, hittil ikke har krevd mer enn svar på én oppgave. Vår undring blir ikke mindre når det legges inn uvanlige sjangerkrav, for eksempel "feature article" som i eksamensoppgaven for Vg1 fra våren 2009. Sensorveiledningen fremhever at "sjangeren og språket harmonerer godt", og at "kilder er sentrale momenter i vurderingen". Men når har man sett kildehenvisninger i en feature-artikkel for et reisemagasin? Er dette vranglære?

Vi stiller oss også tvilende til nytten av den utstrakte bruk av kilder i eksamenssituasjonen. Vi tror dette er både forvirrende og tar fokus bort fra den egentlige oppgaven, nemlig å skrive god engelsk. Vi så under forberedelsestiden i vår at elevene brukte mye av tiden til å lete frenetisk etter noe som kunne være en god kilde, men som like gjerne kunne bli et blindspor. Det bør kanskje vurderes om forberedelsesdagen bør fjernes.

På bakgrunn av det vi har beskrevet ovenfor, ønsker vi at læreplanene og eksamensformen blir revidert.