Vil ha skjerpet lovgivning for skolebibliotekene
Professor Joron Pihl etterlyser også lærerne i debatten om skolebibliotekene.
Publisert
Sist oppdatert
– Regjeringen viser tydelig at de ikke prioriterer skolebibliotek om ordet skolebibliotek tas ut av opplæringsloven. De velger i så fall samtidig å se bort i fra all den forskningen som viser at skolebibliotek utjevner sosiale forskjeller og både styrker og stimulerer leseengasjement og læring. Det er ganske trist, sier Joron Pihl, professor emerita ved Oslomet.
Pihl er dr. polit. fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo og har forsket på utvikling av leselyst gjennom bruken av skolebibliotek og folkebibliotek som læringsarena. Hun reagerer på at Opplæringslovutvalget ønsker å fjerne ordet "skolebibliotek" i Opplæringsloven.
– Resultatene viste at elever som fikk rik tilgang til litteratur og lesing gjennom å bruke skolebiblioteket og folkebiblioteket jevnlig i skoletiden, utviklet et sterkt leseengasjement. Leseengasjementet var uavhengig av kjønn, sosiokulturelle bakgrunn og elevenes førstespråk, som ellers har betydning for hvor mye barn og unge leser. Skolen som institusjon reproduserer sosiale forskjeller, men med god bruk av skolebiblioteket i lesing og læring kan skolens demokratiske samfunnsmandat og utjevning av sosiale forskjeller oppfylles i større grad, sier Pihl.
Les også: Farvel til skolebiblioteket? Nytt lovforslag svekker elevenes læringsmiljø
– Du har påpekt i din forskning at det er store forskjeller på skolebibliotekene. Det er kommuner som ikke har økonomi til å prioritere skolebibliotekene?
– Her snakker vi om hva staten prioriterer i Opplæringsloven, og konsekvensene av det. Det regjeringen ønsker å prioritere nedfelles i Opplæringsloven. Den er bindende for kommunene, for rektorer og for lærere. Når skolebibliotek tas ut av Opplæringsloven og Opplæringslovutvalgets leder sier at de ønsker å gi kommunene et større handlingsrom, innebærer dette en ytterligere svekking av skolebibliotekene i Norge. Hvis dette blir vedtatt blir ikke kommunene forpliktet til å gi elever tilgang til skolebibliotek. Kommunene har veldig stram økonomi i utgangspunktet. Vi vet at de legger bort det som ikke er lovpålagt. Konsekvensene av fjerne «skolebibliotek» fra Opplæringsloven blir derfor en alvorlig svekking og et tilbakeslag for skolebibliotekene i Norge. Skolebibliotekene kan forsvinne helt.
Vil styrke skolebibliotekene
Uttalelsen fra opplæringslovutvalgets leder som Pihl refererer til kom i reportasjen om skolebibliotekenes fremtid som Utdanningsnytt publiserte denne uken.
Der kommer det frem at Norsk Skolebibliotekforening og flere med dem frykter at den foreslåtte endringen av opplæringsloven vil bety nedleggelser av skolebibliotek, større sosiale forskjeller og mindre leseglede.
Leder for opplæringslovutvalget, juristen Jon Christian Fløysvik Nordrum, mener kritikken av den foreslåtte lovendringen er "storm i et vannglass".
De mener det «store mangfoldet av skoler» taler for at det er hensiktsmessig å la det være opptil kommunen å finne beste måte å legge til rette for at eleven har tilgang til bibliotek i skoletiden.
Joron Pihl derimot vil gå i motsatt retning: Styrke skolebibliotekene.
Aksjon skolebibliotek har i samarbeid med Joron Pihl foreslått i sin høringsuttalelse at Opplæringsloven sier at skolen skal ha et skolebibliotek, og at skolebibliotekene skal være integrert i skolens pedagogiske virksomhet. I høringsuttalelsen fra Aksjon skolebibliotek skriver de blant annet at skolebibliotekene bør benyttes av alle klassetrinn og at de skal driftes og utvikles av personale med bibliotekfaglig kompetanse.
" Skolebibliotekaren skal samarbeide aktivt med lærerne om bruk av biblioteket i arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter", heter det i høringsuttalelsen.
– Opplæringsloven er i utgangspunktet svak nok når det kommer til skolebibliotekene, slik loven er i dag. Men selv om ansvarlige politikere uttaler at "skolebibliotek er viktig", omsettes dette ikke i realpolitikk. Derfor må lovteksten bli enda tydeligere på hva som kreves, og lovfeste at skoler skal ha skolebibliotek, sier Pihl.
Søker lærerengasjement
Hun ser gjerne at fagforeningene engasjerer seg i debatten.
– Jeg vet faktisk ikke hvor sterk støtten en gang er i Utdanningsforbundet for dette. Som Norges største lærerforbund bør de involvere seg i denne saken, mener Pihl.
– Er lkke lærerne så opptatt av skolebibliotekene?
– Noen lærere er det, men lærere gjør som kommunene og rektorene - de følger opp det som er lovpålagt. Det er også et stort problem at skolebibliotekene og bruken av dem ikke er innlemmet i, eller prioritert i lærerutdanningen.
Dybdelæring og utforsking
Pihl mener den lave satstingen på skolebibliotek skyldes hva man i sin tid har definert som skolens oppgave.
– Skolen skal bidra til sosial- og kulturell reproduksjon. Men nå som fagfornyelsen vektlegger utvikling av elevenes kritiske tenkning, og setter demokratisk deltagelse, medbestemmelse og dybdelæring på agendaen, da blir det å tilby mangfoldig litteratur til mangfoldige barn nærmest en selvfølge. Hvordan skal du jobbe med utforsking i de nye læreplanene uten kilder som motsier hverandre? Ønsker vi at elevene skal bli opplyste, trenger de tilgang til mer enn standardiserte lærebøker, og da blir bruk av godt utrustede skolebibliotek i lesing og læring, helt nødvendig.
– Er skolebibliotekene oppdaterte nok til å bli den arenaen for utforsking?
– Det finnes strålende skolebibliotek, og felles for dem er at de som regel er bemannet med folk med bibliotekfaglig kompetanse. Skolens ledelse prioriterer inkludering av skolebiblioteket som læringsarena i skolens planer, og prioriterer utvikling skolebibliotekets samling og lokaler, samt skolebibliotekarbemanning av skolebiblioteket i skoletiden. Ved slike skoler er det gjerne et tett samarbeid mellom lærerne og skolebibliotekaren. Jeg mener skolene og lærerne får vansker med å oppfylle målene for fagfornyelsen uten levende og gode skolebibliotek.
Les også: Mangelfull kunnskap om skolebiblioteket som læringsarena
