– Barn og unges lesevaner gir grunn til å rope varsko, skriver Trond Vernegg i Riksmålsforbundet.
Ill.foto: Paal Svendsen
Norsk språk er i fare
Debatt: Skolebibliotekene kan spille en enda viktigere rolle både for elevenes utvikling og det norske språkets fremtid.
Norsk språk er i skvis, fastslo Språkrådet i en situasjonsrapport fra 2017. Også rapporten fra Språkrådets fremtidsutvalg dokumenterer at vårt viktigste felleseie – språket vårt – er under press fra mange kanter og på alle samfunnsområder. Dette må vi gjøre noe med; det er et felles ansvar for oss alle. Gode norskkunnskaper er viktig for kommunikasjon og demokratiet vårt, men enda viktigere: Språket vårt er hvem vi er, vår identitet.
Ikke minst er det grunn til å rope et varsko når det gjelder barn og unges lesevaner. Undersøkelser viser at denne gruppen leser mindre enn tidligere. Og tall fra en leserundersøkelse forteller at 15–24-åringer nå leser like mye på fremmedspråk som på norsk. Dette vil medføre et fattigere språk og dårligere norskkunnskaper.
Bokbransjen og litterære foreninger har gått sammen om et notat til regjeringen med forslag til hvordan lesning kan styrkes. Riksmålsforbundet støtter dette initiativet. Notatet etterlyser en handlingsplan for lesning, statusheving av norsk språk og styrking av lesetiltak og skolebibliotekene.
Det er ikke nødvendig å utrede for å fastslå at norsk språk er i fare. Utredninger tar tid, og vi har ikke tid til å vente. Myndighetene bør gå rett på, handle: Inkluder skolebibliotekene i den alminnelige bibliotekpolitikken. Tilrettelegg for et nært samarbeid mellom folkebibliotekene og skolen. Prioriter lesefremmende tiltak som styrker skolebiblioteket i Den kulturelle skolesekken. Gi eldre elever en rolle i skolebiblioteket; la dem være skolebibliotekets bibliotekarer.
