Bidrar til en bedre verden

Denne uken har indiske Amartya Sen gjestet Norge og World Social Science Forum i Bergen. Salen lyttet andektig da Sen analyserte den økonomiske krisen vi nå er inne i og hvilke grep som bør gjøres for komme ut av den.

Han kritiserte USA for en overdreven tro på markedet og trakk fram de europeiske velferdsstatene som positive forbilder. Viktige elementer i en velferdsstat er for Sen et godt offentlig helsevesen, offentlige skoler og et velfungerende offentlig transportsystem. Han tar også til orde for at markedet må reguleres.

Selv om Sen i 1998 vant nobelprisen i økonomi, kunne han like gjerne vunnet prisen i filosofi. For noe av det spesielle med ham, er at han blander teorier fra fagene økonomi, filosofi og etikk. Slik kan han foreta en mer helhetlig analyse av samfunnet. Sens analyser har veldig stor innflytelse på verdens ledere. Og han gir ofte forelesninger for ledere i Verdensbanken.

Nysgjerrig elev

Som barn var Amartya Sen sterkt påvirket av et møte med sultofre i India. Det er noe av bakgrunnen for at han har viet mye av sin tenkning til bekjempelse av fattigdom og nød.

Avisa The Guardian skriver om ham: "Amartya Sen gikk på en skole i Bengal som fremmet nysgjerrighet snarere enn eksamensresultater, og han har aldri glemt hvordan en av hans lærere oppsummerte egenskapene til en klassekamerat: Hun er en ganske brukbar tenker selv om karakterene hennes er veldig gode."

I motsetning til mange andre økonomer ser ikke Sen befolkningsveksten som viktigste årsak til sult. Han hevder verden kan produsere nok mat, men at økonomisk politikk hindrer det.

"Han er veldig opptatt av rettferdighet, sier Sudhir Anand, professor i økonomi ved Oxford. "Det var bare politiske grunner som hindret ham i å få nobelprisen tidligere", sier hans venn, historikeren Eric Hobsbawm.

Sen er primært en akademiker som unngår politiske uttalelser i offentligheten. Men hans engasjement for en bedre verden kom klart fram under foredraget i Grieghallen. Sen er utvent til æresdoktor ved mer enn 80 akademiske institusjoner i verden.

Et allsidig liv

Amartya Sen ble født i en liten by like nord for Calcutta. Faren studerte kjemi ved Dhaka University, nå i Bangladesh. Selv var Sen fast bestemt på å bli lærer eller forsker da han begynte på Presidency College i Calcutta. Familien tilhørte den intellektuelle eliten i Bengali, godt til venstre for Mahatma Gandhi og Nehru. En av Sens onkler, som tilhørte sosialistpartiet i Kongressen, ble internert av britene og tilbrakte seks år i fengsel uten rettssak. En fetter i det kommunistiske partiet ble også fengslet.

Da Sen kom til Cambridge for å studere økonomi som 19-åring, så han på høgskolen som en oase. Her foregikk det livlige debatter om politisk økonomi og teoriene til Adam Smith og Karl Marx. I 1960, giftet Sen seg med Nabaneeta Dev. Hun var student i litteraturvitenskap. Han var professor ved Jadavpur universitetet i Calcutta. Sammen har de to døtre, Antara, som er journalist og Nandana som er skuespiller og regissør. Paret blir skilt i 1971 kort tid etter at de flyttet til Storbritannia. Sen treffer der den italienske økonomen Eva Colorni.

Paret gifter seg i 1973 og de får en datter Indrani og en sønn Kabir. Men Colorni dør av kreft i 1985 og Sen blir etterlat med to små barn. Etter det forlater han Storbritannia og reiser til USA. Her oppdrar han barna samtidig som han arbeider ved Harvard. De siste årene har Sen vært gift med den økonomiske historikeren, Emma Rothschild, ekspert på Adam Smith. Barna han oppdro på egen hånd har klart seg bra. Datteren Indrani er journalist og sønnen Kabir underviser i musikk og spiller i et hiphopband.

Et nytt økonomisk system

Sen ble ønsket velkommen til World Social Science Forum av tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes som er president i International Social Science Council (ISSC).

I sitt foredrag i Grieghallen i Bergen åpner Sen med å ta for seg dagens finanskrise.

– I 2008 fikk vi matkrise, en rekordøkning i oljeprisen og deretter finanskrise. I 2009 vil nedgangen fortsette og mange økonomer spår en depresjon på linje med den vi hadde i de harde 1930-årene. De som var verst stilt fra før, blir også hardest rammet, sa Sen som stilte spørsmål ved om det kapitalistiske økonomiske systemet vi har i dag bør endres.

– Noen forsvarere av kapitalismen mener Bush-administrasjonen har fått for mye av skylden for finanskrisen. Visepresident John McCain, skylder på grådigheten på Wall Street, sa Sen.

I januar i år var Sen på et symposium i Paris kalt "New world, new capitalism". Verter var den franske presidenten Nicolas Sarkozy og Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair. Begge ønsker endring. Det samme gjør den tyske kansleren Angela Merkel, ifølge Sen.

Trenger langsiktighet

Samfunnet trenger en langsiktig organisering rent bortsett fra når en umiddelbar krise skal takles, mener Sen. Han stilte tre spørsmål. Trenger vi en ny økonomi basert på sosiale verdier som kan forsvares etisk? Hva kan den nåværende økonomiske krisen fortelle oss om institusjonene i samfunnet og de prioriteringer som er gjort? Hvilke langsiktige endringer må til for å gjøre finanskrisen vi nå er inne i minst mulig skadelig?
Sen sa at hvis markedet skal fungere, må man stole på de økonomiske transaksjonene som gjøres. Avhengigheten av overskudd, privat eiendomsrett og individuelle belønninger er typisk for kapitalismen. Men hvis dette er nødvendige krav, er de økonomiske systemene vi har i Europa og USA da ekte kapitalistiske? Sen hevder at både Europa, USA, Canada, Japan, Singapore, Sør-Korea og Australia baserer seg på en økonomi også utenfor markedet, fordi det offentlige yter arbeidsledighetstrygd og andre trygder, offentlige pensjoner, utdanning og. helse. Her handler det ikke kun om profittmaksimering, understreker Sen.

Mener Adam Smith er mistolket

For 230 år siden skrev økonomen Adam Smith om nytten av og dynamikken i markedsøkonomien. Han viser hvordan fri handel kan generere økonomisk velstand gjennom spesialisering i produksjon og fordeling av arbeidskraft.

– Hans teorier er fortsatt dypt relevante, sa Sen og la til: – Mange sosialistiske kritikere, særlig Karl Marx, analyserte kapitalismens negative sider. Men disse negative sidene så også Adam Smith klart selv, hevder Sen.

Han sa at også Smith innså at et fritt marked har sine begrensninger, fordi det er basert på tillit. Smith forsvarte statens rolle som tilbyder av offentlige tjenester innen for eksempel utdanning og fattigdomsbekjempelse. Samtidig var han dypt bekymret for den ulikhet og fattigdom som kan overleve i en ellers vellykket markedsøkonomi, sa Sen.

Smiths forsvar for et fritt marked uten restriksjoner har ofte blitt tolket som om han mente at all statlig innblanding vil føre til sult og nød. Men Smith har alltid sett at staten kan supplere markedet ved å skape arbeidsplasser og generere inntekter. Dersom arbeidsledigheten øker på grunn av en feilslått politikk, gjenoppretter ikke markedet inntektene til dem som har mistet jobbene sine. Smith skrev at de enten ville sulte eller drives til å tigge. Adam Smith avviser tiltak som utelukker markedet, men han innser samtidig at markedet ikke løser alt, hevdet Sen.

Utilstrekkelige reguleringer

I takt med amerikanske myndigheters tro på at markedet skal styre seg selv, vokste det til slutt fram et behov for statlig overvåking av økonomien. Utilstrekkelig regulering av den økonomiske aktiviteten har ført til både ulovlig praksis og altfor mye spekulasjon, akkurat slik Adam Smith innså at det kunne gå, hevdet Sen.
Overdreven risiko i jakten på profitt er en god beskrivelse av hva som har skjedd med amerikanske boliglån. Smith ønsket statlig regulering for å beskytte borgerne fra dette, sa Sen.

– Amerikanernes tro på markedets evne til å regulere seg selv ville sjokkert Adam Smith, mener Sen. Grunnen til at Obama-administrasjon i februar måtte inn med sin redningsaksjon, er at Adam Smiths teorier er blitt neglisjert, hevder Sen.

Han mener Obama nå må håndtere en krise som også omhandler et slags psykisk sammenbrudd og en kamp for å redde kapitalismens ære.

Den europeiske velferdsstaten

– Det er verdt å spørre hvordan europeiske land som Frankrike, Italia og Spania kunne leve med enda høyere arbeidsledighet enn den vi har nå i årtier, uten at det førte til total kollaps av livskvaliteten. Svaret er delvis måten den europeiske velferdsstaten drives på, med offentlige helsetjenester og offentlig utdanning, hevder Sen.

Han snakket også om hvor viktig det er å få flere jenter inn i utdanningssystemet dersom velstandsutviklingen skal fortsette i land som for eksempel India.

Både USA og Kina har gjennomført reformer som har avskaffet ordningene med offentlige helsetjenester. Det fører til en reduksjon i velstandsutviklingen og det er særlig de fattige som rammes, understreket han.

Sen har tro på en bedre verden fordi politikere har makt til å påvirke utviklingen. Han lanserte ord som "global justice" og "global democracy" og han fortsetter gjerne å møte i fora som har som mål å bekjempe verdens fattigdom og nød.