Covid-19 og utdanning: Fra krise til katastrofe?

Mer enn 460 millioner barn og unge i verden har det siste året ikke har fått noen som helst undervisning. Og de fattigste og mest sårbare er blitt enda mer marginalisert. Dette er status ett år etter at skoler i alle verdens land stengte ned.

Det har gått litt mer enn et år siden Norge stengte ned og alle norske skoleelever ble bedt om å pakke sekken, reise hjem og gjøre skolearbeidet hjemmefra. Dermed føyde norske skolebarn seg inn i en dyster statistikk:

I løpet av noen få uker våren 2020 gikk verden fra å ha ni av ti barn i skolen til at ni av ti barn var ute av skolen.

FNs utdanningsorganisasjon UNESCO anslår at på det høyeste var mer enn 1,5 milliarder barn og unge i 194 land berørt av landsdekkende skolestenging som konsekvens av tiltak knyttet til pandemien. Fra førskole til universitet; Elever på alle nivåer i utdanningen ble berørt.

Les også: 112 milliarder skoledager har gått tapt etter ett år med pandemi

En slik dramatisk endring i utdanningssektoren hadde ingen sett for seg. Vi mangler fortsatt en full oversikt og forståelse av hva koronapandemien vil ha å si for utdanningssektoren. Men det vi med sikkerhet vet er at konsekvensene er enorme og vil sette dype spor i lang tid fremover.

Nå vet vi at:

1) Skolestengningen ble langvarig for mange

Norske skoleelever hadde hjemmeskole i ni uker i løpet av den første skolestengningen, det vil si 45 dager av et skoleår på 190 dager. Til sammenlikning var skolene stengt i gjennomsnitt 95 dager på globalt nivå, mellom mars 2020 og februar 2021. Men variasjonene er store, og mange har hatt lite eller ingen undervisning i året som har gått.

Unicef viser til at for mer enn 168 millioner elever fordelt på 14 land har skolen vært helt stengt i nesten et år.

2) Mange barn og unge har hatt et omfattende læringstap

Over 90 prosent av alle utdanningsdepartementer satte i gang med fjernundervisning. Likevel anslår Unicef at minst 463 millioner barn og unge har ikke har fått noen som helst undervisning under skolenedstengingen.

I mange tilfeller har ikke fjernundervisningen nådd de fattigste, de mest sårbare. Mangel på teknologi eller teknologiske ferdigheter er en av årsakene. Konsekvensene er tap av læring. For eksempel anslår UNESCO at 100 millioner elever i barneskolen ikke vil lære grunnleggende leseferdigheter som følge av skolestegningen.

3) Flere barn vil falle ut av skolen

Ifølge bærekraftsmål 4 skal alle barn og unge gå på skolen innen 2030. Anslagene for hvor mange som vil falle ut av skolen varierer. I august 2020 anslo FN, basert på estimater fra UNESCO, at i underkant av 24 millioner barn og unge ikke vil komme tilbake til skolen. I januar 2021 indikerte UNESCO også at omtrent 11 millioner jenter ikke vil komme tilbake til skolen og at jenter i alderen 12-17 i lavinntektsland, er mest utsatt.

UNESCO peker også på at gutter er mer utsatt for å falle ut av skolen i mellom- og høyinntekstland. At Covid-19 vil føre til frafall i skolen, synes klart.

4) De mest sårbare er blitt enda mer marginalisert

Det er i hovedsak de aller mest utsatte som er blitt sterkest berørt av nedstengningen. Tre av fire elever som ikke har fått noen undervisning under skolestengningen kommer fra fattige familier eller rurale områder. Også for barn med nedsatt funksjonsevne, barn på flukt og jenter har skolegangen blitt satt tilbake.

Økning i barneekteskap, ikke-planlagte svangerskap og kjønnsbasert vold bidrar til å hindre jenter fra å fortsette skolegangen. Unicef beskriver Covid-19 som «the perfect storm of risks» i tilknytning til barneekteskap og anslår en økning på ti millioner barneekteskap innen utgangen av 2030, som følge av Covid-19.

Læringskatastrofe

I rapporten SAVE OUR FUTURE. Averting an Education Catastrophe for the World’s Children advarer organisasjoner om at den pågående læringskrisen er i ferd med å bli en læringskatastrofe. Antallet barn og unge som ikke går på skolen vil øke, det samme vil andelen barn og unge som ikke lærer når de sitter på skolebenken.

Sjansen for å bli utestengt vil øke ytterligere for de mest sårbare. Og i takt med økte finansieringsbehov i utdanningssektoren for å bøte på utfordringene som Covid-19 har gitt vil flere land sannsynligvis oppleve kutt i utdanningsbudsjetter

Fra håpløshet til mulighet

Framtidsutsiktene er mørke. Men kanskje gir krisen en mulighet for å bygge bedre utdanningssystemer og å dra lærdom av den enorme omstillingen utdanningssystemene har vært gjennom i året som har gått? Kanskje er tiden inne for å benytte seg av teknologi og kunnskap på en klokere måte?

Dette er noe aktører som jobber med bistand og utdanning er spesielt opptatt av nå. Med et ønske om å gripe sjansen til å tenke nytt og innovativt innen global utdanning, og spesielt målet om å nå ut til absolutt alle.

Bærekraftsmålenes mantra er at ingen skal utelates. Covid-19 og skolenedstenginger verden over har vist oss hvor vi må legge inne støtet for å oppnå dette.

Fra Norge vet vi at skoler periodisk stenger ned, elever og lærere går i karantene og undervisningen skjer på rødt nivå. Vi har et robust utdanningssystem, men likevel har slike endringer konsekvenser for elevenes læring.

Andre steder i verden er konsekvensene enda større. Uansett må vi fortsette å dokumentere omfanget og følgene av skolenedstengingen. Slik at skolesektoren kan tilpasse seg de konsekvensene som kommer. Og vi kan sikre utdanning for alle, også de aller mest sårbare i utviklingsland.