TV-aksjonen: Forteller om retten til skolegang med 2. verdenskrig som eksempel

Årets TV-aksjon 22. oktober skal sikre utdanning for barn i krig og konflikt gjennom UNICEFs arbeid. Fram til årets aksjon kan skoler bruke UNICEFs undervisningsopplegg for å lære mer om utdanning i konfliktfylte områder. Den formelle lanseringen av opplegget skjer 28. august.

Helene Sandbu Ryeng er UNICEFs koordinator for årets TV-aksjon. Hun sier undervisningsopplegget de har laget i samarbeid med det digitale læringsmediet Salaby dekker mange kompetansemål, både innenfor samfunnsfag, norsk, men også musikk og andre fag.

– Vi har fokusert på viktigheten av utdanning. Det er dessverre noe alle barn ikke har tilgang til. Vi prøver å tematisere gjennom bl.an. videoer og annen interaktiv læring at alle barn har de samme rettighetene, uavhengig av om du bor i Mali, Sør-Sudan eller Norge. Selv om barn er forskjellige, så har de alle de samme rettighetene, sier Ryeng til Utdanning.

– Problemene i land som Syria og Sør-Sudan er helt klart svært reelle. Samtidig har andelen analfabeter i verden aldri vært lavere i verden enn nå. I hvilken grad får norske barn lære om at det tross alt skjer fremskritt på utdanningsfronten?

– Det er utrolig viktig å få fram at det menge steder går framover! Vi ser imidlertid nå at det er krig og konflikt som er en av hovedårsakene til at barn ikke får den utdanningen de har krav på. I Syria har krigen satt hele landet tilbake to tiår i utvikling, sier Ryeng.

Å «låse opp» hodene

Hun sier at det ikke «er umulig» å ha skole selv om det er krig.

– Det viser blant annet denne filmen fra Syria. Selv om det er sønderskutte klasserom, så er det undervisning, og videoen viser også at læreren er den viktigste personen for barna. Vi lærer også opp lærerne i psykososial støtte. Mange elever er traumatiserte. Når de har sånne minner, er hodet «låst», og de klarer ikke å ta til seg ny kunnskap. Vi hjelper lærerne å hjelpe elevene med å «låse opp» hodet, slik at de kan lære, sier Ryeng.

Hun sier en del foreldre i disse landene ikke ser viktigheten av å gå på skole. På grunn av ekstrem fattigdom må barna hjelpe til med familieøkonomien ved å selge mat eller gjenstander på markedet.

– Vi jobber derfor med holdningsskapende arbeid for å sikre at foreldrene ser verdien av å sende barna på skolen, selv om de har det tøft økonomisk, sier Ryeng.

Vil vise frem kreativiteten

– En kritikk som ofte rettes mot bistandsorganisasjoner, er at bilder av f.eks. sultende barn på Afrikas horn sementerer bildet av at det bare er nød i fattige land, mens det i mange land i Afrika og Sør-Øst-Asia skjer en rivende økonomisk utvikling og mange er løftet ut av fattigdom. I hvilken grad bidrar UNICEF til å opprettholde disse oppfatningene?

– Vi er veldig opptatt av å vise frem kreativiteten og pågangsmotet til unge og andre i disse landene. Ta for eksempel 14 år gamle Idrissa fra Mali, som til tross for å ha mistet noen års skolegang, drømmer om å bli landbruksminister. Vi har lyst på en positiv TV-aksjon, og vi tror det er et enormt uløst potensial i disse barna, sier Ryeng.

Hun håper så mange skoler som mulig i Norge bruker opplegget, som er gratis og har både interaktive quizer, videoer og faktatekster.

Bruker 2. verdenskrig som eksempel

 For ungdomsskoletrinnene har de også et opplegg som viser at Norge var et land hvor barn ikke fikk gå på skole på grunn av krig og konflikt.

– Det er tross alt bare 70 år siden 2. verdenskrig. Tyskerne forsøkte å nazifisere skolene, og de brukte også flere skoler som kaserner, noe som betød at barna måtte finne alternative læringssteder. I Bodø brukte de blant annet et turnipslager som skolebygg. Flere norske elever opplevde den gang at bombing om natta gjorde at det ikke ble skole dagen etter. Vi håper norske elever ser at dette også er noe som har skjedd i Norge, sier Ryeng.

– Flere akademikere har pekt på vestlige lands vilkårlige inndeling av landområder i Midtøsten og Afrika og den koloniale fortiden som bakenforliggende årsaker til mange av problemene i disse landene. I hvilken grad blir det et tema i undervisningsopplegget?

– I utgangspunktet er det tenkt at undervisningsopplegget skal vare en dobbelttime. Vi må derfor ta noen valg i hva vi fokuserer på, og vi mener det viktigste er å sette søkelys på barns rett til skolegang, sier Ryeng.

Håper på 100.000 bøssebærere

Vibecke Østby er leder for TV-aksjonen. Hun sier at drømmescenarioet er 100.000 bøssebærere.

– I mitt stille sinn tenker jeg ofte at det blir mye varme og godhet på en gang under TV-aksjonen, og så blir det kanskje litt stille ellers i året når det gjelder bistand og veldedighet. Hvor riktig er den analysen?

– TV-aksjonen komprimerer mye informasjon på en gang, og det skjer veldig mye den dagen med åtte timers TV-sending. Men jeg opplever at nordmenn generelt er utrolig engasjerte, og bryr seg om disse spørsmålene ellers i året også, sier Østby.

– Har dere tall på hvordan givergleden er i dag, kontra tidligere tiår, når man justerer for inflasjon?

– Vi har ikke nøyaktige tall, men hvert år samles det inn mellom 190 og 250 millioner kroner, det vil si rundt en 50-lapp per person. Men i 1946 var det en innsamling i Norge til krigsrammede barn, blant annet i Tyskland. Da samla nordmenn inn 103 millioner kroner i 1946-kroner. Det tilsvarer om lag 1,7 milliarder kroner i 2017-kroner. Men generelt opplever jeg ikke at nordmenn er blitt gjerrigere. Det er snarere at det siden da har blitt langt flere organisasjoner man kan gi penger til, og mange nordmenn har for eksempel fadderbarn, sier Østby.