Hvordan hjelpe elevene med å overføre kompetanse mellom klasserom og bedrift

Didaktikkbegrepet, slik det benyttes i Norge, er knyttet til undervisningslære, altså hvordan lærere og andre ledere av opplæring kan legge til rette for at de som skal lære, når de ønskede læringsmålene enten det er i skole eller arbeidsliv.

Innenfor fag- og yrkesopplæringsfeltet brukes gjerne betegnelsen yrkesdidaktikk, som kjennetegnes av opplæring i, til og for yrke. Det vil si at yrkesutøvelsen er navet i opplæringen, og at innhold og læringsaktiviteter velges basert på behovene i den nevnte yrkesutøvelsen. Siden behovene er forskjellige, blir selvfølgelig også innholdet og læringsaktivitetene svært ulike.

Kjernen i yrkesdidaktikk har likevel fellestrekk på tvers av yrker og fagområder. Det handler om å trene elever, lærlinger til yrkesutøvelse. Det er altså et tydelig mål for fag- og yrkesopplæringen å utvikle, eller videreutvikle, relevant yrkesutøvelse i arbeidslivet.

En av de mange utfordringene i den skolebaserte yrkesopplæringen (vg1 og vg2) er hvordan det som læres og erfares i én kontekst, kan anvendes i andre og nye kontekster. Det være seg fra klasserom til verksted (og omvendt) eller fra skole til bedrift (og omvendt). Å legge til rette for en grensekryssing mellom ulike kontekster kan øke elevenes opplevelse av relevans og sammenheng mellom ulike opplæringsarenaer.

Kunnskapsløftet

Etter KL20 (kunnskapsløftet) fra høsten 2021 er det er lagt sterkere vekt på betydningen av dybdelæring, som sammen med begrepene kompetanse og transfer kan utvikle en yrkesdidaktikk som håndterer utfordringer knyttet til grensekryssing mellom ulike (opp)‑læringsarenaer. I denne artikkelen vil vi trekke ut essensen av disse begrepene og antyde en måte å arbeide på som vi har kalt yrkesdidaktikk 2.0.

Dybdelæring, kompetanse og transfer

Hvert av disse tre begrepene vil først bli beskrevet, før syntesen av begrepene settes inn i et venndiagram for utforskning av fellestrekk.

Dybdelæring innebærer det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært, på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Det handler om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder og innebærer at elevene bruker sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse av begreper, prosesser, prinsipper og teknikker.

I et yrkesopplæringsperspektiv vil dybdelæring alltid ha et anvendelsesperspektiv og kan derfor heller benevnes som dybdekompetanse. Det handler om at elever lærer og utvik-ler en grunnleggende og helhetlig forståelse av prinsipper, teknikker eller yrkesoppgaver slik at denne forståelsen kan relateres til, og brukes i, ulike sammenhenger. Et viktig element i dybdelæring er derfor utvikling av begrepsforståelse og tilegnelse av teknikker og prinsipper som er overførbare mellom ulike situasjoner og kontekster.

I den skolebaserte delen av yrkesopplæringen bør begrepsforståelse, prinsipper og teknikker derfor stå i fokus. For eksempel det å kunne benytte teknikker og prinsipper for å håndtere yrkesoppgaver i ulike situasjoner og kontekster. Dybdelæring og kompetansebegrepet har derfor mange likhetspunkter.

Kompetanse innebærer at man kan håndtere, løse, utføre eller mestre krav, oppgaver, mål eller komplekse utfordringer i en nærmere bestemt kontekst. I LK20: «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.»

I et yrkesopplæringsperspektiv innebærer kompetanse ikke bare å utvikle forståelse av sammenhenger mellom teori og praksis, men at kompetanse ikke kan kobles bare til kunnskap. Kunnskap i seg selv kan derfor ikke regnes som kompetanse, men må vises i handling. Det at kompetanse skal kunne vises i kjente og ukjente situasjoner, innebærer at elevene må se likheter og forskjeller i, og mellom, ulike kontekster og benytte et hensiktsmessig repertoar av handlingsalternativer basert på skjønn.

Kompetanse innebærer derfor alltid bruk av skjønn, i motsetning til standardiserte arbeidsoppgaver der elever og yrkesutøvere gjør samme arbeidsoppgave om og om igjen til den til slutt er automatisert og kroppsliggjort.

Transfer betyr tradisjonelt at man overfører og anvender noe man har lært eller erfart i én situasjon, over til en annen situasjon som i større eller mindre grad er forskjellig fra den opprinnelige situasjonen.

Når situasjoner, kontekster eller praksiser ikke er tilstrekkelig like til at en automatisert form for praksis kan overføres direkte, avhenger transfer av en mer bevisst abstraksjon og søken etter mønstre, prinsipper og forbindelser som kan etablere en kognitiv bro mellom ulike kontekster. Nærtransfer innebærer at det er stor likhet mellom treningsfasiliteter og yrkesutøvelse (for eksempel flysimulator), mens fjerntransfer innebærer at det er mindre likhet mellom opplæringssituasjonen og arbeidssituasjonen (for eksempel rollespill i et klasserom).

I et yrkesopplæringsperspektiv innebærer transfer en form for overføring av det lærte fra en setting til en annen, og kan stimuleres gjennom det å bygge en bro fremover eller bakover, mellom teori og praksis og mellom ulike kontekster. I praksis vil dette si å benytte yrkesrelevante arbeidsoppgaver i skoleopplæringen og knytte erfaringer elevene har gjort i arbeidslivspraksis, til innhold og læringsaktiviteter på skolen. Det holder ikke bare å tro at elevene ser sammenhengen mellom det som skjer på skolen og i bedrift (og omvendt), vellykket transfer er avhengig av at denne kognitive broen aktivt stimuleres av yrkesfaglærerne.

Mål

Hvorfor har vi valgt å legge vekt på akkurat disse begrepene? Slik vi ser det, er noe av utfordringen i yrkesopplæringen at det oppstår grenser mellom innhold og læringsaktiviteter i klasserom og verksted, og mellom erfaringer fra både skole og bedrift. Disse grensene bør overskrides mer effektivt. Vi tror at det å rette et sterkere fokus på kjernen i dybdelæring, kompetansebegrepet og transfer kan utvikle både evne og muligheter til å håndtere yrkesrelevante oppgaver i kjente og ukjente situasjoner. Målet er altså å utvikle en dybdekompetanse der transfer er et sentralt verktøy.

Fellestrekk

I dette venndiagrammet (fig. 1) har vi forsøkt å trekke ut essensen av hvert begrep og deretter søke etter likheter mellom begrepene dybdelæring, kompetanse og transfer og hva som forener disse i en yrkesdidaktisk sammenheng. Målet for yrkesopplæringen vises i det sentrale overlappende området i midten av diagrammet og konkretiseres i begrepene: forståelse, overføring, anvendelse, refleksjon og sammenheng. Spørsmålet er dermed: Hva legger vi i disse fem begrepene? Hvordan kan disse begrepene konstituere en yrkesdidaktikk 2.0?

Forståelse handler om noe mer enn å pugge eller å kunne utføre standardiserte arbeidsoppgaver. Forståelse innebærer en bevisst kobling mellom helhet og deler av denne helheten. Helheten virker inn på delene, og delene virker tilbake på helheten. Forståelse gir derfor handlingsrom, repertoar og bruk av skjønn.

Overføring kan sees synonymt med transfer i denne sammenhengen. Det å overføre prinsipper og teknikker mellom ulike kontekster kan bidra til å håndtere kjente og ukjente situasjoner basert på en forståelse av sammenheng selv om situasjonene er forskjellige. Klarer elevene å se likhetstrekk mellom innhold og yrkesoppgaver i både klasserom, verksted og bedrift, blir det en sammenheng mellom deler og helheten.

Anvendelse innebærer et fokus på «å gjøre», altså yrkesrelevante oppgaver. Skal du bli flink kokk, må du trene på de arbeidsoppgavene som konstituerer god yrkesutøvelse, og i mindre grad på «skolske» arbeidsoppgaver. Siden kompetanse vurderes ut ifra hvordan elevene håndterer kjente og ukjente yrkessituasjoner, vil yrkesrelevante praktiske oppgaver være sentralt. Kunnskap er viktig, men kunnskapen må vises i handling og vurderes deretter.

Refleksjon er helt sentralt i læreprosesser. Uten refleksjoner over valg av handlinger og konsekvensene av disse handlingene er det svært vanskelig å gjøre varige erfaringer. Uten refleksjon kan selv det beste undervisningsopplegg forbli en aktivitet som bare blir nettopp det, en aktivitet. Gjennom refleksjonen kan elevene øves opp til å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid, noe som forventes av fagarbeidere.

Sammenheng innebærer en forståelse for at de foregående fire begrepene ikke kan sees isolert fra hverandre, men må settes sammen til en helhetlig yrkesdidaktikk som legger vekt på hvordan elevenes dybdekompetanse kan øves og utvikles slik at de kan utøve skjønn og dermed håndtere kjente og ukjente situasjoner

Yrkesdidaktikk 2.0

Spørsmålet blir da: Hvordan kan undervisningen legge til rette for at elevene kan håndtere kjente og ukjente situasjoner ved hjelp av en forståelse av prinsipper og teknikker og overføre denne kompetansen fram og tilbake mellom ulike kontekster, for eksempel klasserom, verksted og bedrifter?

Siden yrkesopplæringen i sitt vesen er svært mangfoldig med tanke på ulike utdanningsprogram, geografi, skoler, verksteder, lærerkrefter osv., så er det ikke mulig med en konkret oppskrift på yrkesdidaktikk 2.0. Istedenfor er det noen prinsipper og teknikker som må tilpasses undervisningen for hver enkelt klasse eller gruppe av elever.

Dette er prinsipper med vekt på å

• utvikle elevenes forståelse for hvordan enkeltdeler inngår i en helhet. Hvis elevene forstår at helheten er større enn delene, og at ulike deler griper inn i hverandre, kan dette redusere nærsynthet og kortsiktige løsninger. Dette kan også bidra til en kritisk vurdering av om egne valg og eget arbeid bidrar til et større fellesskap;
• utvikle større forståelse for hvordan generelle prinsipper og teknikker kan være utgangspunkt for å løse tilsynelatende ulike arbeidsoppgaver, men som likevel har grunnleggende fellestrekk. Hvis elevene har større forståelse for aktuelle begreper innenfor fagfeltet, får de også et større handlingsrepertoar og kan bruke skjønn;
• hjelpe elevene i grensekryssingen mellom kontekster. Det å aktivt skape broer fra ulike kontekster som fra klasserom til verksted (og omvendt) og fra skole til bedrift (og omvendt). En slik hjelp til grensekryssingen kan bidra til at elever erfarer sammenhenger mellom arbeidsoppgaver i skole og bedrift, og dermed opplever nytten av både innholdet og læringsaktivitetene i både skole og bedrift.

Oppsummering

Strengt tatt er det vanskelig å si at begrepene og innholdet i det vi har kalt yrkesdidaktikk 2.0 er revolusjonerende nyheter. Vi tror likevel at en større forståelse av hva disse tre begrepene dybdelæring, kompetanse og transfer virkelig innebærer, kan få betydning for prioriteringer i den skolebaserte yrkesopplæringen. Vi har gjennom egen og yrkesfaglærerstudentenes forskning sett betydningen av yrkesfaglærernes forståelse for fagbegreper og betydningen for hva som vektlegges i undervisningen. Hvordan elevenes forståelse, anvendelse, overføring, refleksjon og sammenheng kan utvikles i den skolebaserte yrkesopplæringen, må imidlertid utformes lokalt gitt alle variasjonene i Skole-Norge. Da kan kanskje disse prinsippene føre til refleksjon og ny forståelse for opplæringsarbeidet.