Blind med godt overblikk

53-åringen ble født svaksynt, og allerede som niåring flyttet han fra hjemstedet i Numedal i Buskerud for å gå på blindeskole i Trondheim.

Da han var 12, år mistet han synet helt, men bildene fra barndommen står fortsatt sterkt for ham.

– Jeg har en del indre bilder av hvordan ting ser ut – på samme måte som du, hvis du lukker øynene, ser for deg hvordan det ser ut hjemme i stua di, forteller Terje Karlsrud.

Disse bildene står like klart for ham i dag som i barndommen.

– Jeg ser for meg form, fasong og farger, men når noen snakker om lilla, rosa eller nyanser av farger, er det vanskelig å se for meg hva de mener.

Evaluering og observasjon er en utfordring

Han kan så vidt skille mellom lys og mørke, men det lille snevet av syn han har, utgjør ingen forskjell for ham i arbeidshverdagen som lærer ved Thora Storm videregående skole i Trondheim.

– Jeg kunne nok valgt en annen, mindre krevende jobb, bare for å ha en jobb. Men jeg vil ha et yrke som står i forhold til utdanningen jeg har, sier Karlsrud, som har studert kunst og kulturarbeid, radiojournalistikk, historie grunnfag og pedagogikk.

De første årene tok han bare vikartimer, men nå har han faste grupper og underviser i eldre historie, samfunnskunnskap og nyere historie.

– Har du kapasitet til å jobbe mer enn de 50 prosentene du gjør i dag?

– Ikke 100 prosent. Da hadde jeg hatt leseplikt på 18–20 timer i uka og to–tre grupper til, og det ville blitt for mye. Det mest slitsomme ville vært mer forberedelser og alt etterarbeidet.

– Blir du fortere sliten enn en person som ikke er blind?

– Ja, det gjør jeg, sier han og stryker over den svarte labradoren som ligger i kurven på kontoret. «Winston» er førerhunden hans. Den fjerde i rekken.

– Selv om veien til jobb er nokså enkel, bruker jeg mer ressurser på å komme meg til jobb enn en som ser. En dag støtte jeg på hindringer på fortauet på grunn av oppussing av en bygård. En kvinne hjalp meg forbi, men sendte meg i feil retning fordi hun hadde misforstått hvor jeg jobber.

– Gata jeg vanligvis går, er enveiskjørt, og jeg har alltid trafikken mot meg. Plutselig hadde jeg bilene med meg, og da skjønte jeg at jeg var på villspor.

Han endte opp på skolen til slutt, men slike episoder gjør at han bruker mer energi enn andre.

– Hva opplever du som vanskelig i skolen?

– Fokus på evaluering har økt, og den pågående observasjonen til enhver tid kan være utfordrende. Visualiseringen i undervisningen er også en utfordring, men det er viktig å ikke framstille min situasjon som fylt av begrensninger, sier han.

Lese- og sekretærhjelp

For ved siden av å ha full kontroll rundt seg på det lille kontoret, har han fått god hjelp til de praktiske gjøremålene i en lese- og sekretærhjelp. Hun hjelper ham å finne fram på Internett, rette prøver og evaluere elever.

– Det kunne være en person med merkantil bakgrunn, men i samråd med ledelsen har vi funnet en lærer med samme fag som meg. Slik kan vi ha et godt faglig samarbeid.

Hjelpen hans kan kjapt se over innlevert arbeid og grovsortere etter nivå. Slik jobber de mer effektivt og bruker mindre tid sammen.

– Dette arbeidet foregår på kontoret. Hvordan vet du om elevene følger med i timen?

– De har faste plasser og jeg merker om det er mye prat, om de spiser eller drikker, eller om det flires. Da kommenterer jeg det, men 100 prosent kontroll er vanskelig å ha. Det er det nok få lærere som har, sier han.

Oppdaget juks

Alle fagbøkene har han i lydformat. Klasseoversikten har han i blindeskrift, og den bruker han til å henvende seg direkte til elever som sier lite.

– Hvis reaksjonstiden er for lang når jeg spør dem om noe, eller om det blir fnising, skjønner jeg at eleven har vært litt frakoblet.

– Hvordan vet du når en elev rekker opp hånda?

– Når jeg får nye elever, snakker jeg litt om det å være blind. Det er viktig at de har faste plasser, og jeg ber dem si «Terje» og navnet sitt når de lurer på noe.

Det er avgjørende å ufarliggjøre funksjonsnedsettelsen for nye elever.

– Da river man ned barrierer og vi får landet noen spørsmål, slik at de ikke grubler på det, men heller kan fokusere på det faglige.

Han bruker også elever til å skrive på tavla.

– Det er ikke lov å tulle med den som skriver på tavla. Skriver de litt feil, er det greit. Notater fra timen får eleven fra medelevene, eller i Facebook-gruppa for faget.

– Fra et elevperspektiv synes det enkelt å jukse på prøver med deg som lærer.

– Da jeg satt vakt under en prøve for en kollega, merket jeg litt uro i klasserommet, og etter å ha gått gjennom besvarelsene, var det tydelig at noen hadde jukset. Dette tok vi opp med klassens tillitsvalgte, som fikk 10 minutter alene med klassen og oppfordret dem som hadde jukset til å melde seg. Det skjedde, og vi ryddet opp i saken, sier han.

– En viktig normsender

Han poengterer at elevene ikke skal tape på å ha ham som lærer, og innrømmer at det kan være vanskelig å oppfylle dette kravet.

– Det hender at jeg har en dårlig undervisningstime, men jeg føler ikke at jeg går på akkord med prinsippet om at de ikke skal tape fordi jeg har en synsnedsettelse.

Han mener det kan være sammensetninger i en gruppe som forsterker utfordringene han har som blind.

– Det kan være måten det undervises på, men også hvordan vedkommende tilpasser seg skole.

– Har du følt deg truet eller mobbet?

– Nei, det har ikke skjedd.

– Hvis en slik episode oppstår, hvordan håndteres den?

– Det måtte jeg eventuelt ta opp med ledelsen og med fagforeningen min, Utdanningsforbundet, men slike episoder har ikke oppstått, påpeker han.

Karlsrud har undervist flere hundre elever opp gjennom årene, og venter ikke at alle skal være like positive til en funksjonshemmet lærer.

– Som lærer er man en viktig normsender. Man må være opptatt av mulighetene, ikke begrensningene, når man får en elev med funksjonsnedsettelser. En lærer kan bidra til å normalisere hverdagen rundt eleven. Jo tidligere det skjer, jo bedre blir resultatet, og jo bedre liv får eleven.