Kort og godt om minneverdig monark

Gyldendal har utgitt en annerledes biografi om dronning Elisabeth 1., som regjerte alene på Englands trone i nesten 50 år. Hun blir av mange ansett som den største monarken i Englands historie, og gjennom de nesten 500 årene som har gått siden hun ble født, har det blitt skrevet et utall biografier og andre skildringer om livet under den elisabethanske perioden («the Elizabethan era»), som regjeringstiden hennes blir omtalt som. Forfatter er Linn T. Sunne, som blant annet to ganger har vunnet Brageprisen for beste bok i klassen for barne- og ungdomsbøker, sist i 2012 for boka «Lille ekorn». Hun er også medforfatter for Gyldendals norskverk «Agora» for 6. og 7. skoletrinn.

Elisabeths liv er så spekket med drama og opprivende episoder at en forfatter aldri kan gå tom for stoff. Når man arbeider med et så takknemlig biografiobjekt, ligger faren snarere i at det blir så mange hendelser, årstall, personnavn og konflikter å holde rede på at selv meget erfarne lesere kan gå i surr. I denne boka, som i første rekke henvender seg til den yngre garde, har forfatteren gjort flere heldige grep for å holde på den unge leserens interesse. I forordet inngår forfatteren en leserkontrakt, der hun forklarer at hun «iblant har brukt fantasien når jeg skriver om hva Elizabeth tenkte og hva folk sa til hverandre, slik at du kan tenke deg hvordan hun hadde det». Hun har samtidig vært opptatt av at det hun skriver, kunne ha foregått slik. Disse skildringene virker minst like troverdige som, og minner ikke helt lite om, filmatiserte biografier av den femte og siste monarken i Tudor-dynastiet.

Leserkontrakten

I forordet inngår forfatteren en leserkontrakt, der hun forklarer at hun «iblant har brukt fantasien når jeg skriver om hva Elizabeth tenkte og hva folk sa til hverandre, slik at du kan tenke deg hvordan hun hadde det». Hun har samtidig vært opptatt av at det hun skriver, kunne ha foregått slik. Disse skildringene virker minst like troverdige som, og minner ikke helt lite om, filmatiserte biografier av den femte og siste monarken i Tudor-dynastiet.

Kapitlene inneholder flere faktabokser, disse er til stor hjelp om man skulle komme til å lure på hva som er sikker kunnskap og hva forfatteren (eller andre historikere) eventuelt har gjettet seg fram til. De inneholder også en del nyttig tilleggsinformasjon. Under lesingen av de første sidene syntes jeg disse faktaboksene ga boka litt mye av et skolebokpreg. Det tok imidlertid ikke mange minutter før det ble en vane, og etter hvert virket det naturlig. Det er ikke til å unngå at språket blir en tanke mer avansert i faktaboksene, det merkes på både setnings- og ordlengden. Hvis man bruker boka til høytlesing for en klasse, kan man derfor med fordel hoppe over disse og heller presentere innholdet før eller etter leseøkta.

Øyeblikksskildringer i nøkternt språk

Boka er viet den første delen av Elisabeths liv, fra hun er ett år gammel frem til hun blir kronet som Englands dronning. Sunne lar leseren bli kjent med den unge prinsessen ved hjelp av øyeblikksskildringer, første gang da hun kommer på besøk til Hampton Court i London, der foreldrene bor, kong Henrik 8. og dronning Anne Boleyn.

«Han løfter henne opp på fanget og knyter opp sløyfa i den hvite lua med de runde fingrene sine. – Ennik, sier Elizabeth med klar og tydelig stemme. Henrik ler så den store magen rister.»

Når langt mer tragiske episoder inntreffer i prinsessens liv, er også disse holdt i et nøkternt språk, helt uten sentimentale utgytelser. Mange barnebokforfattere hadde nok ikke greid å la være å fortelle leseren hvor fælt og fortvilende slikt måtte ha vært for hovedpersonen. Sunne faller imidlertid ikke for fristelsen, hun fratar ikke leseren anledningen til å reagere og føle på egenhånd. Henrik 8. lot som kjent Elisabeths mor, Anne Boleyn, henrette etter at de ble skilt, og Elisabeths fjerde stemor, Katarina Howard, som hun likte godt, skulle senere lide samme skjebne. Med forfatterens ord: «Men nok en gang ble kongen uvenner med kona si, og han anklaget henne for svik og utroskap. Katarina ble fengslet og halshugget – akkurat som moren til Elizabeth. Da Katarina døde, var Elizabeth ni år.»

Illustrasjoner

Boka er illustrert med samtidige malerier og broderier og noen fotografier som viser hvordan de historiske stedene som omtales, ser ut i dag. I tillegg er det flere helsides illustrasjoner med et mer moderne, nærmest tegneserieaktig preg, signert Jenny Jordal. Denne kombinasjonen er ikke udelt heldig, men Jordals tegninger kan sikkert bidra til å fenge interessen til de aller yngste.

Bokas fire siste sider gjør den mer anvendelig enn den ellers ville blitt, for eksempel til skolearbeid eller for å finne ut mer om dronningen. På en side får vi en liste med biografiske opplysninger om rundt tjue av personene som er omtalt i boka. På den påfølgende siden står det noen nøkkelårstall med de viktigste hendelsene i dronningens liv. Forfatteren oppgir også kildene hun har brukt i arbeidet med boka og foreslår annen litteratur for spesielt interesserte. Og endelig et register som gjør det lett å finne igjen emner man husker at man har lest, men ikke hvilken side det sto på.