Vurdering, prinsipper og praksis

Vurdering, prinsipper og praksis
Stephen Dobson, Astrid B. Eggen, Kari Smith (red.)
310 sider
Gyldendal Akademisk

Boka gir både bredde- og dybdeforståelse på vurderingsfeltet, og den gir leseren nye perspektiver på elev- og læringsvurdering. Boka henvender seg både til forskermiljø og til praktikere i grunn- og videregående skole.

Kari Smith innleder sitt bidrag med å hevde at det ligger innenfor lærernes profesjonelle ansvar å prøve å komme fram til det optimale samspillet mellom vurdering og motivasjon. Dette krever høy vurderingskompetanse hos læreren. Hun er opptatt av måten læreren presenterer vurderingen for elevene, altså kommunikasjonen som finner sted mellom den som vurderer, og den som vurderes i en læringsprosess. Her er kvaliteten på dialogen viktig. Det innebærer at elevene på et tidlig stadium må bli invitert inn som aktive partnere i vurderingsprosessen.

Grete Haaland Sund, Hæge Nore og Inger Vagle fokuserer i deres kapittel på vurdering av elevenes fremtidige yrkeskompetanse. De understreker behovet for tett kobling mellom analyse av yrkesutøvelse, tilrettelegging for læring, og for at vurderingsarbeidet må preges av utvikling og testing av en helhetlig yrkeskompetanse. Her drøftes også hvordan læring og kvalifisering til yrkesutøvelse krever autentiske arbeidsoppgaver.

Krav til arbeid endres hurtig i samfunnet, både når det gjelder arbeidsmåter og krav til kvalitet på ferdig resultat. Det understreker nødvendigheten av at instruktøropplæringen må styrkes og også omfatte pedagogisk kompetanse og arbeid med vurdering og tilbakemelding av og for læring. De uttrykker bekymring for yrkesveiledningen i skolen, for innholdet i opplæringen og for overdreven tro på at internasjonale måleindikatorer vil styrke norsk fagopplæring.

Randi Moxnes Karlsen har i kapitlet hun har skrevet, tatt for seg elevtekster for å finne ut kvalitetsforskjeller på fortellende eksamenstekster i norsk som er vurdert til henholdsvis 2 eller 5. Målet blir å finne fram til og å utvikle beskrivende kjennetegn i vurdering for læring. Dette for at en "2-elev" skal kunne få tydelig veiledning i hvordan hun/han kan forbedre teksten.

Moxnes Karlsen er opptatt av at en forutsetning for god tekstkvalitet er at elev og lærer har felles forståelse av kriterier og innhold knyttet til vurderingsbegrepene. Det er nødvendig at lærere viser elevene eksempler på hva sensorer faktisk honorerer i elevtekster.

Ut fra tekstutvalget hun benytter, finner hun at de klareste forskjellene på 2- og 5-tekster ligger i struktur, bruken av føringsverb og bruk av bilder som virkemiddel. 5-elevene våger i større grad å bruke uvanlige ord til nye kombinasjoner. Dersom elevene skal kunne bevege seg fra 2 til 5, må de bli klar over hva som skal til for å få 5.

De tre artiklene jeg har plukket ut, tar opp en sentral utfordring og et dilemma: Så lenge elevene gjentatte ganger blir vurdert og sammenlignet ut fra kriterier de ikke kjenner til og/eller ikke har fått mulighet til å trene på, risikerer vi at motivasjonen og etter hvert selvaktelsen ender på et lavnivå. Artiklene viser betydningen av at elevene kjenner til og får være med å diskutere de kriteriene de blir vurdert etter.