Samtaler om litteratur i klasserommet

Bokmelding

Opplevelse og utforskning.

Litterære samtaler i praksis

Av Åsmund Hennig og Kristin Eriksen

Gyldendal Norsk Forlag 2021

247 sider

Bakgrunnen for utgivelsen er et treårig forsknings- og utviklingsprosjekt om litterære samtaler i klasserommet. I møte med en nyutgitt bok stopper leseren gjerne opp ved tittelen. Det første ordet i den første delen av den todelte boktittelen, «opplevelse», indikerer at et møte med skjønnlitteratur kan utløse erfaringer av emosjonell art. Neste ord, verbalsubstantivet «utforskning», appellerer derimot til refleksjon og undring. Gjennom ordvalget i den andre delen av tittelen blir betydningen av dialog og samtale tydeliggjort.

I den første av bokas tre deler presenterer forfatterne det teoretiske bakteppet for prosjektet. De byr raust på refleksjoner om litterære samtalers muligheter og utfordringer. Sentrale stikkord her er «perspektiv», «utvikling» og «respons».

Når det skjer en endring i perspektiv, foregår det samtidig en utvikling, påpeker forfatterne, og gjennom litterære samtaler påvirkes eleven av andre elevers perspektiver. En skoleklasse eller en elevgruppe som har lest den samme teksten, og som etterpå snakker om denne, responderer på hverandres responser. Ifølge Hennig og Eriksen er litterære dialoger dermed både transformerende og utviklende. I bokas andre del refereres reelle samtaler i elevgrupper på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Forfatterne gjengir ordrett flere av disse dialogene, i tillegg til at de kommenterer dem.

De veksler uanstrengt mellom mange og lange referat fra gruppesamtaler i klasserommet og egne vurderinger. Leseren får dermed en rolle som «flue på veggen» i undervisningsrommet, samtidig som han eller hun blir gjort kjent med didaktikernes generelle tanker om verdien av litterære samtaler. For en norsklærer vil det nok være et ekstra pluss at de aller fleste av tekstene som har blitt lagt fram for elevene, er skrevet av norske forfattere, eksempelvis Inger Hagerup, Gro Dahle, Lisa Aisato, Arnt Birkedal, Terje Torkildsen, Roy Jacobsen, Sidsel Mørck, Frode Grytten og Amalie Skram.

Del tre inneholder forfatternes refleksjoner over funnene i studien. Synet på litterær kompetanse og litterær faglighet må utvides, påpeker de, og det de omtaler som «samtalekultur», kan kun bygges gjennom systematisk dialogisk undervisning.

Utgangspunktet for samtalen vil alltid være elevens egen opplevelse av den aktuelle skjønnlitterær teksten, framholder Hennig og Eriksen.

Som en rød tråd gjennom hele boka går det begeistring, ikke bare for skjønnlitteratur i seg selv, men også for samtaler om litteratur blant barn og unge. Forfatterne verdsetter dermed både individuelle litterære opplevelser og kollektive samtaler om egne tekstopplevelser. I det de betegner som «en av de fineste setningene som finnes», settes det ord på hva som skjer når perspektiver og tanker utveksles gjennom felles litterære opplevelser.

Denne transaksjonen skjer gjennom en konstruktiv, selektiv prosess over tid i en spesifikk kontekst, påpeker de. Det er flere grunner til at denne boka kan anbefales til lærere og lærerstudenter.

Den gir for det første en rekke forslag til skjønnlitterære tekster som egner seg for litterære samtaler. For det andre rommer boka konkrete forslag til hvordan slike samtaler kan gjennomføres, eksempelvis gjennom «regler» i klassen for hvordan elevene skal opptre når de responderer. Det tredje forholdet er at Hennig og Eriksens bok byr på interessante fagdidaktiske refleksjoner om litteraturundervisning i skolen generelt.

Et fjerde og siste moment er at den nye læreplanen for grunnskolen, Kunnskapsløftet, drøftes i lys av tidligere læreplaner. Boka til Åsmund Hennig og Kristin Eriksen vil høyst sannsynlig oppleves som inspirerende og motiverende, ikke bare for norsklærere, men også for andre som underviser i litteratur. Alle norsklærere og lærerstudenter, og egentlig alle som er interesserte i litteraturformidling, vil dermed kunne ha glede og nytte av den.