Livet som lærer

Fem ansatte ved Høgskolen i Østfold (tre fra engelskseksjonen og to fra lærerutdanningen), med erfaring både som lærere og lærerutdannere, har skrevet en bok som primært er rettet mot studenter i grunnskoleutdanningen: «Livet som lærer». 

Av bokas tittel kunne man kanskje tro at boka er en ren overlevelsesguide med praktiske tips til nyslåtte lærere om hvordan man kan unngå «praksissjokket», den iblant vanskelige overgangen fra lesesalen til klasseværelset. Deler av boka har litt til felles med denne typen bøker, men den tilbyr langt mer enn dette.

Boka er basert på samtaler og intervjuer med over 30 grunnskolelærere. Kapitlene i boka tar utgangspunkt i sitater fra disse intervjuene. Kapitlet om mangfoldskompetanse innledes for eksempel med sitatet «Nå når jeg har fått mer kunnskap om forskjellige væremåter, tar det mye lengre tid før jeg blir irritert over ting som irriterte meg før.»

De 10 kapitlene dekker sentrale emner innen lærerutdanningen. Eksempler er motivasjon for læring, livet som rollemodell, tilpasset opplæring og vurdering for læring. Overskriften til det siste kapitlet, «Foreldrekontakt, administrasjon og medmenneskelighet», virker noe ambisiøs, spesielt med tanke på at kapitlet bare er snaue 20 sider langt. Det tar for seg praktisk informasjon og etiske problemstillinger knyttet til blant annet utviklingssamtaler, henvisninger til pedagogisk-psykologisk tjeneste, individuelle opplæringsplaner og bekymringsmeldinger til barnevernet.

I kapitlet «Livetsom rollemodell» refereres det blant annet til den generelle delen av læreplanen, der det er nedfelt at lærere er forpliktet til å ha et bevisst forhold til holdninger, etikk og moral. Det refereres videre til lærernes profesjonsetiske plattform (vedtatt på Utdanningsforbundets landsmøte i 2012), der det står at lærernes «verdier, holdninger og handlinger påvirker dem vi arbeider for og med». Av dette følger at rollen som forbilde må bli en naturlig del av lærergjerningen, og at lærere må være bevisst lærerrollen, også når man ikke er på jobb.

Alle kapitlene harbokser med overskriften «Noen innspill om», med forslag til hvordan lærere kan forholde seg til problemstillinger. I forordet understrekes det at disse innspillene ikke er ment å være normative; de bør gjøres til gjenstand for diskusjon og refleksjon, og at målet er å utvikle sitt eget profesjonelle lærerskjønn. Mange av «innspillene» er imidlertid så generelle eller innlysende at slike forbehold ikke gir mening. Eksempler på slike finner vi for eksempel i kapitlet Motivasjon for læring: – Vær engasjert i elevene. – Gi positiv tilbakemelding på positiv oppførsel osv.

Refleksjonsspørsmålene på sluttenav hvert kapittel er både varierte og nyttige. De bidrar vekselvis til å friske opp innholdet i kapitlet man nettopp har lest og til å bruke de nyervervede kunnskapene til å tenke gjennom hvordan man kan opptre i lærerrollen.

Boka favner bredt, og den er holdt i et lett språk, nesten fritt for «papirknitrende» akademikerspråk.