Metaforer i massevis

Bokomtale

Metaforer.

Hva, hvor og hvorfor?

Av Magdalena W. Agdestein og Norunn Askeland

Universitetsforlaget 2019

Metaforer er overalt i språket, de gjør det abstrakte konkret. Forfatterne kaller dem et «grunnleggende fenomen i menneskers tankeprosess». En forsker nevnt i boka beskriver metaforer som superlim i hjernen.

Allerede på første side i kapittel én forteller forfatterne om et forsøk som illustrerer bokas tema: I forsøket fikk to grupper presentert nøyaktig samme kriminalitetsstatistikk, men pakket inn i forskjellig språk. For den første gruppen ble kriminalitet omtalt som et villdyr, for den andre gruppen som et virus. Gruppene skulle så foreslå hvordan man kan redusere kriminaliteten. Den første gruppen foreslo fengsling og strengere straffer, den andre foreslo kamp mot fattigdom og investering i utdanning. Eksemplet viser forfatternes mål: Å vise hva metaforer er, hvor de kommer fra og hvordan de virker.

Forfatterne tar for seg metaforer og kultur, politikk, pedagogikk, medisin, psykiatri, reklame, fagspråk og dagligspråk. Kapitlene avsluttes alltid med et avsnitt om forslag til videre lesning. Helt til slutt får leseren det mest teoritunge kapittelet «Diskursbasert metaforanalyse», inklusive råd og eksempel til den/de som vil gjøre en metaforanalyse.

Forfatterne gjør fortløpende rede for vitenskapelige begreper i forskning på metaforer og standpunkter innen denne, men man kan ha stor glede av boka uten å være metafor-forsker.

Forfatterne introduserer og bruker særlig fire begreper. For eksempel er «eldrebølgen» et metaforisk uttrykk, mens den underliggende metaforen er «stigende antall eldre er en naturkatastrofe». «Bølge» i eksemplet over er kildedomene, «de eldre» er måldomene.

De skriver tankevekkende blant annet om hvordan kroppslige erfaringer spiller en viktig rolle for metafordannelsen: Hvorfor er metaforer der «mer» er positivt og «mindre» er negativt, eller «oppe» positivt og «nede» negativt, så utbredt? Jo, fordi vi som barn har vært stolte av å vokse og bli større.

Metaforens funksjon er å forklare særlig abstrakte eller lite konkrete begreper. Metaforen framhever, men den skjuler også. I eksempelet med eldrebølgen viser forfatterne til at ordet skjuler positive sider ved eldre, og at «en alternativ tankeramme for omtale av et stigende antall endre kan være å peke på verdien av alt det frivillige arbeidet som utføres av eldre på mange områder i samfunnet», en verdi som i 2016 var på 25 milliarder kroner.

Noe som nok kan overraske dem som tror at fiksjon har høyest andel metafor-relaterte ord, er at akademiske tekster topper med 17,5 prosent, mens samtaler hadde 6,8 prosent, avistekster 15,3 og fiksjon 10,9, ifølge en undersøkelse fra 2010.

Metaforer kan også endre seg. Tidligere var det for eksempel vanligere å omtale flerkulturelle samfunn som «smeltedigel», i dag er «mosaikk» mer utbredt.

Hele tankerammer etableres med hjelp av metaforer. Lærere og tillitsvalgte som har kjent på virkningene av New Public Management, vil nok nikke gjenkjennende til metaforen «skole / barnehage er en bedrift» og tankerammene den metaforen skaper. Hva gjør for eksempel metaforen slektstre med hvordan vi oppfatter moderne familier, med bonusbarn, -foreldre, -søsken og såkalte halvsøsken? I boka kan vi blant annet lese om familieterapeut og komiker Dora Thorhallsdottir, som har foreslått familiebusk eller familiekratt som en mer passende metafor enn slektstre for dagens familier.

Forfatterne bekjenner seg til et vitenskapssyn der man legger vekt på at kunnskapen vitenskapen kommer fram til, er språklig konstruert. Et eksempel er atompartikler, som har blitt forklart som et solsystem i miniatyr, altså med en metafor.

Forfatterne er innom forskning om hvilke metaforer som skaper problemer for minoritetselever. Ifølge forfatterne er det ellers mye som tyder på at elever på mellomtrinnet møter fagspråk for tidlig. Generelle råd fra forfatterne om metaforer i undervisning er å bruke tydelige metaforer, vekke døde metaforer til live og markere metaforer der man kan. (En død metafor er for eksempel biologiens «celle», opprinnelig hentet fra klostercelle.) For eksempel er det problematisk å sammenligne hjertet med en pumpe. Da metaforen oppsto, fantes pumper ved brønner, der vannet kom støtvis ut, som blodet fra hjertet ut i blodårene. Men dagens barn forstår nok helst pumpe som sykkelpumpe, og kan tro at hjertet pumper ut luft som dytter blodet rundt.

Forlaget anbefaler boka blant annet til studenter på lærerutdanningen, men jeg tror også ferdigutdannede lærere vil ha glede og bli inspirert av denne boka.