Kva ser vi – kva gjer vi?

Barnevoldsutvalgets utredning «Svikt og svik» (Olsen, 2017) handler om systemer som har sviktet barn og unge. Skole og barnehage møter omtrent alle barn fra ett års alder. Undersøkelser gjort av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, har vist at mange blivende barnehagelærere, grunnskolelærere og barnevernspedagoger ikke syntes at de hadde fått nok kunnskap og kompetanse om fysiske og seksuelle overgrep. Mange følte at de i møtet med arbeidslivet ikke var godt nok rustet til å bistå barn i risiko (op.cit.: s. 65).

Med Inge Nordhaugs bok er hjelpen kommet. Allerede i tittelen drar han leseren inn i utfordringer for ansvarlige personer i møte med sårbare barn og unge. Som klinisk sosionom har Nordhaug mange års erfaring i arbeid med barn og unge som har vært utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Han har undervist ved både barnehagelærer- og lærerutdanninger.

Boka er godt disponert, med et velformulert språk. Den er praksisnær. Det er et godt grep at fagstoffet knyttes til et barnehagebarn og en elev, noe som gjør stoffet lett tilgjengelig. Men det hindrer ikke forfatteren både i å henvise til solid, oppdatert forskning på de områdene som belyses, og til forpliktelsene i normative dokumenter. Hvert kapittel oppsummeres og følges med refleksjonsspørsmål eller en oppgave til drøfting. Boka har også stikkordsregister.

Forfatteren loser leseren gjennom det fagstoffet «som er naudsynt for å fylle krava» i rammeplanene for utdanningene. Han legger vekt på å bidra til handlingskompetanse. Det gjør «Kva ser vi – Kva gjer vi» til en unik lærebok.

Det første kapitlet, «Kva er omsorgssvikt, vald og seksuelle overgrep?» gir kunnskap om bokas sentrale begreper. Temaer som belyses, er foreldrerollen, der det redegjøres for tilknytning og de minste barna, men også for kultur og tilknytning, samt omsorgssvikt, med fokus på svikt i foreldrerollen. Han redegjør for både vold og seksuelle overgrep. I kapittel 2, «Hva skader det og hva koster det?» følger han opp med konsekvenser, blant annet med ny kunnskap om hva stress betyr for hjernens utvikling.

I de to påfølgende kapitlene, «Kva kan vi gjere?» og «Kva hindrar oss i å gjere det?» dreier det seg om hva lærere kan gjøre, og hvorfor vi unngår å gjøre det som vi er forpliktet til, både etter regelverket og moralsk. Lærere må ta den uroen en kan kjenne alvorlig. Det gis råd om samtaler, observasjon, logg, og om forankring i organisasjonen, om å søke hjelp i de systemene som kommunen har etablert og hos fagfolk som kan bidra til at en forstår hva en ser. Det dreier seg også om å snakke med barn, men også om barn som tier og hvorfor de gjør det. I kapittel 5, «Korleis snakke med barn og foreldre?» kommer forfatterens erfaring som klinisk sosionom til sin rett, med instruktiv veiledning. I siste kapittel, «Kva seier lovene», redegjøres det kort og presist om de mest aktuelle lovene. Foreliggende bok er et godt bidrag til økt kunnskap og kompetanse for lærere i skole og barnehage.

Litteratur

Olsen, A.-K. (2017). NOU 2017: 12 Svikt og svik – Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Oslo.