Da tenåringene tok makta

Det er gått 50 år siden Forsøksgymnaset i Oslo ble etablert, i 1967. Oppstarten var en smått utrolig tildragelse da det skjedde, men helt i tråd med tidsånden. At den eksperimentelle og opprørske skolen så å si sovnet stille inn i 2004, var også et tegn i tida. Eksperimentet ble effektivisert bort, og opprøret var dødt.

Det gir grunn til ettertanke at initiativtakerne til opprettelsen av Forsøksgym var tre skoleflinke, men skoleleie unge tenåringer. De mente skolen var autoritær og udemokratisk og ville starte en skole uten karakterer, der elever og lærere samarbeidet og hadde like mye makt. I en tid uten sosiale medier kjøpte de en brukt stensilmaskin og distribuerte budskapet sitt til elever og lektorer over hele Oslo. Og skole ble det. Det er vanskelig å se for seg at noe lignende kunne skjedd i dag. Gjennom skolens struktur og styringsreformer har det klassiske pedagogiske paradokset nådd sitt ironiske topp-punkt nå som elevmedvirkning er forskriftsfestet og inngår i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.

Boka «Da tenåringene tok makta. Trettisju års opprør i fristaten Forsøksgym» forteller historien om Forsøksgymnaset i Oslo fra innsida. Boka er skrevet av en tidligere forsøksgymelev, Cecilie Winger. Hennes kulling, May-Irene Aasen, er bildeansvarlig. Begge begynte på skolen i 1979. Forsøksgym-lærere og en rekke tidligere elever, mange av dem kjente figurer i ulike deler av offentligheten, forteller om sine opplevelser fra skolen.

Folkefinansiering har bidratt til at boka er rikt utstyrt med bilder, illustrasjoner, faksimiler av avisoppslag (noen av dem så små at de er uleselige), FGO-elev Christopher Nielsens tegninger, små utdrag fra allmøtereferater formet som notater og lapper i tidsriktig skrivemaskinskrift. Visuelt framstår boka som en veggavis: Morsom, kaotisk, opplysende, irriterende og engasjerende. Det gir autentisitet og tilleggsinformasjon i form av tidskoloritt og direkte møte med kildematerialet. Fonten som er valgt til forfatterstemmens tekst, er dessverre altfor liten. Det gjør at en må være særlig motivert for å lese boka tvers igjennom.

Boka oppgis å være skrevet «for de mange som har gått på FGO eller som har kjent noen som har gått der». Angivelsen av målgruppa kan forsvare inntrykket av å være invitert med på gjensynsfest, såkalt reunion, på feil skole. Jeg gikk ikke på Forsøksgym, og innforståttheter i tekst og bilder etablerer meg som en utenforstående. En rekke bøker er for eksempel avbildet, uten av de omtales nærmere. Kleine referanser til det usagte er sånt som gjør gjensynsfester uutholdelige, selv for dem som er invitert på riktig fest. Riktignok kjente jeg folk som gikk der, folk som ikke holdt ut mer enn et halvår eller et år, og historiene om langtekkelige allmøter med de repetitive temaene oppmøte, rus, røyking og rydding har jeg hørt før. Jeg skjønner hvorfor de slutta.

Men boka er også «for alle som er opptatt av skole og demokrati, og for dem som mener at man må kjempe for ideene man tror på – selv når alle andre motarbeider dem». Jeg er usikker på om boka er egnet som oppbyggelseslitteratur, til det er forsøket Forsøksgym for tvetydig. Men vi er mange som er opptatt av «skole og demokrati», det vil si pedagogikkens etisk-politiske samfunnsoppdrag. Skal en historie om Forsøksgym bidra til en refleksjon over dette oppdraget, kreves et analytisk grep og en kontekstualisering som denne boka mangler.

Historien om Forsøksgym er en norsk skolehistorie som ikke bare bør dokumenteres, mimres over og tidvis fortjenstfullt kritisk reflekteres over av dem som gikk der. Øyenvitneskildringene er verdifulle og flerstemmige. Samtidig er det vesentlige stemmer som mangler. Flere nevner de døde, de som gikk til grunne, noen allerede som elever, andre altfor tidlig i årene som fulgte.

Det er skrevet jubileumsskrift, hovedoppgaver, artikler, bøker og rapporter om Forsøksgymnaset i Oslo tidligere, så historien er ikke uutforsket, men 50 år etter oppstarten – og 13 år etter nedleggelsen – er historien interessant, fordi den skolepolitisk og mentalitetshistorisk, allerede ligger langt tilbake i tid.