Kritiske blikk på skolen

Bokas utgangspunkt er utviklingen i grunnskolen etter «Pisa-sjokket». Ni erfarne fagfolk er bedt om å skrive kritiske artikler ut fra sitt ståsted, og boka danner dermed et godt utgangspunkt for viktige samtaler om dagens skole og veien videre blant lærere og skolepolitikere.

Tidligere ekspedisjonssjef Ole Briseid er først ute. Han setter skolen inn i en internasjonal kontekst og forklarer bakgrunnen for og utviklingen av norsk skolepolitikk med klare ord. «Den ene regjeringen etter den andre, med forskjellig politisk sammensetning, har i stor grad akseptert og videreført den samme politikken. Ofte i motstrid med det de har stått for tidligere» (s. 18). Men markedsbølgen er på retur internasjonalt. Og så her hjemme signaliseres en skolepolitisk dreining, jf. Innstilling 19 S 2016-2017 (Fag – Fordypning – Forståelse). Briseid avslutter med en rekke råd, som nok vil skape debatt. Det vil også artikkelen hans «Frafall i videregående opplæring, en politisk fallitterklæring», der han tar et oppgjør med mangel på oppfølging av premissene for reformen og foreslår radikale endringer.

Skolelederen Jon Erik Bakke sier: «Stopp! Den nye lærerutdanningen ødelegger skolen!» Myndighetene avskaffer allmennlæreren. Kritikken gis i fire punkt: Allmennlæreren forsvinner til fordel for faglæreren. Inntakskravene ved lærerutdanningen forsterker lærermangelen. Obligatorisk masterutdanning er unødvendig og bidrar til større klasser og spesialpedagogikken vil tape i konkurranse med fag. Han anbefaler en reversering av reformen, for å få nok lærere og lærere som barnetrinnet trenger.

To tidligere stortings- og utdanningspolitikere, universitets- og høyskolelektor Theo Koritzinsky og lærer Anne Tingelstad Wøien, setter søkelyset på demokratiarbeid i skolen og de praktiske og estetiske fagene og deres vanskjebne og viktighet.

Fra skolehverdagen er det flere artikler. Tidligere rektor Jan Moen har en instruktiv, faglig og etisk begrunnet framstilling av skolelederens arbeid med mobbing, og Unni Helland bidrar med «Det flerkulturelle klasserommet – en ypperlig læringsarena». Silje Hrafa Tjersland, barnevernspedagog, har en praktisk tilnærming til arbeidet med «Alvorlig skolefravær i grunnskolen» og spør: - Hvor lenge skal vi la det skure?» Hun savner en nasjonal oversikt og nasjonale retningslinjer for oppfølging av alvorlig skolefravær, men også kunnskap og ressurser om dette.

Inge Eidsvåg er en verdiens fanebærer. I artikkelen «Har skolen tid til opplæring i medmenneskelighet?» går han til filosofien og etikken, for å minne om skolens og lærerens sentrale oppgave. Det er nødvendig når lærere glemmer det brede samfunnsmandatet og villig surfer på tidens konkurransebølge.

«Elektromagnetisk stråling – gambler vi med våre barns helse?» av Einar Flydal bringer trolig ny kunnskap for mange. Han har bakgrunn fra teknologimiljøer. Med utstrakt bruk av trådløse nettverk i skoler og barnehager roper han et kvalifisert varsku.

Kritiske blikk fra så sentrale og kompetente forfattere bør stimulere ethvert kollegium i skoler, høgskoler og skolepolitiske organer til ettertanke og debatt.