Folkeopplyseren Anna Sethne
Denne boka gir et godt innblikk i Anna Sethnes reformpedagogiske teorier, men privatpersonen blir vi ikke så kjent med.
Anna Sethne var i første halvdel av 1900-tallet en innflytelsesrik pedagog og en framtredende norsk skoleleder. Hun var sentral i lærerorganisasjoner og i mange år overlærer ved Sagene skole, som ble internasjonalt kjent for sin vektlegging av det aktive barnet. Sethne var i flere tiår en betydningsfull talskvinne for arbeidsskolen og aktivitetspedagogikken.
Willy Aagre, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge, har skrevet en grundig og leseverdig biografi over Anna Sethne. Han beskriver oppveksten hennes i Drammen og Kristiania, foreldrenes skilsmisse og veien inn i yrkes- og organisasjonsliv. Etter å ha arbeidet som lærerinne i hjembyen, flyttet hun til Kristiania, der hun fikk stilling i folkeskolen. I 1919 ble hun overlærer ved Sagene skole, en stilling hun hadde til hun gikk av med pensjon i 1938. I tillegg var hun i mange år lærer i praktisk lærerdyktighet ved lærerskolen.
Forfatteren har funnet fram til et rikt og variert utvalg kilder, og disse benyttes hensiktsmessig og etterrettelig. Han har vært i kontakt med en rekke muntlige informanter, og han har brukt radioinnslag fra 1950-årene, da Anna Sethne ble intervjuet av NRK om sin tid som lærer. Blant de skriftlige kildene er skriv fra ulike offentlige etater og flere utdrag fra Norges Lærerinneforbunds blad, Vår skole, som Sethne redigerte i tretti år.
Boka om Anna Sethne gir et godt innblikk i de reformpedagogiske teoriene hennes. Leseren blir kjent med hvordan tankene om undervisning og skoleutvikling var inspirert av blant andre den italienske legen og pedagogen Maria Montessori. Sethne var også opptatt av amerikansk reformpedagogikk, slik den ble utformet av John Dewey. Hun bidro sterkt til at arbeidsskoleprinsippet «learning by doing» ble introdusert i norsk skole.
I noe mindre grad blir vi som lesere kjent med mennesket og privatpersonen Anna Sethne. Et eksempel på det er omtalen av den eldste datterens død av tuberkulose, bare 22 år gammel. Denne hendelsen er avspist med et par setninger. Heller ikke det nesten 50 år lange ekteskapet med Johan Sethne blir i særlig grad beskrevet. Et annet savn ved framstillingen, spesielt i den andre halvdelen, er at den i liten grad ser på samfunnet utenfor skoleporten. De dramatiske sosiale og politiske hendelsene i mellomkrigstiden satte klare rammer for samfunnsutviklingen, ikke minst for skolen.
Forlaget burde dessuten ha gitt forfatteren en hjelpende hånd med kapittel- og undertitlene. Disse er informative og klare, og de underbygger den kronologiske oppbygningen av teksten, men flere av dem er svært lange og tunge. Overskrifter som «Noen nasjonalkulturelle trekk med betydning for lærere etter 1889» og «Anna Sethnes siste åtte år som skole- og organisasjonsleder» bidrar ikke til å vekke leselysten. I innledningskapitlet brukes fem sider på å gjøre rede for innholdet i hvert av de følgende kapitlene. Dette gir en grei oversikt, men for leseren ville det nok ha vært nyttigere med en oppsummering og konklusjon helt til slutt i boka.
Disse innsigelsene rokker likevel ikke ved at Willy Aagre har skrevet en interessant biografi over en av 1900-tallets skolepionérer. Anna Sethnes navn lever fortsatt sterkt i minne hos eldre lærere og pedagoger. Når det nå er gått mer enn femti år siden hun gikk bort, er det på høy tid at det kommer ut en bok om livet hennes.
