Fryktens makt av Vebjørn Selbekk
Vebjørn Selbekks bok kan brukes i en rekke fag, særlig i videregående skole.
«Hvis media bare blir kommunikasjonskanaler og ikke står for noe, vil vi ikke overleve». Dette uttalte Per Edgar Kokkvold for kort tid siden. Kokkvold var og er, ikke overraskende, en viktig person for Vebjørn Selbekk. Nå har Selbekk utgitt en ny bok der han tar et solid grep om det kompliserte temaet ytringsfrihet og kampen for den.
Det er gått over ti år siden karikaturstriden herjet på sitt verste i Norge og ikke minst Danmark. Selbekk ble hele nasjonens «prygelknabe» da han trykket faksimiler av profeten Muhammed i sin lille kristne avis Magazinet, med et opplag på 5000. Det var starten på en periode som skulle forandre hele familien Selbekks liv.
«Kokkvold har også noe av æren – eller kanskje noen vil si skylden – for at jeg fortsatte i pressen. For når man får en slik syndflod av beskyldninger mot seg som jeg fikk i 2006, så kan man jo begynne å tvile på seg selv. Nettopp derfor var det så viktig med støtten jeg fikk fra selve sjefen over alle sjefer i norsk presse, fra Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet.» Dette skriver Selbekk i 2015, og i samme kapittel viser han til en undersøkelse som ble gjort først i 2006 i VG, deretter i 2015 i Dagbladet.
I 2006 mente 49,6 prosent at det var galt å publisere tegningene, mens bare 25,3 prosent mente at det var riktig. I 2015 var tallene annerledes. Da svarte nøyaktig 50 prosent at det var riktig å publisere disse tegningene, mens 33 prosent fortsatt mente det var galt. 16 prosent hadde ingen mening.
Vebjørn Selbekk har nærmest delt denne boka i en personlig reise i eget liv fram til 2006. Derfra er boka en uhyggelig reise i alt det grusomme som har skjedd etterpå, sett gjennom forfatterens øyne. Det er en kunnskapsrik og overraskende beskrivelse han tar leserne med på.
Vebjørn Selbekk har en familiær bakgrunn fra tidligere DDR. Her forteller han en historie som mange ikke kjenner. Om moren, Hannelore Kroll, som kom til Trondheim i 1957, dagen etter at hun fylte ti år, sammen med sin mor, som hadde flyktet fra DDR og en mann som var tidligere nazist og hadde tilpasset seg det østtyske diktaturet.
Med denne bakgrunn er det ikke vanskelig å forestille seg at unge Vebjørn skulle utvikle seg til å bli en motstander av alt som smakte av meningstvang og sensur. Mange besøk senere ble han en sterk motstander av alle ideologier som innebar knebling av ytringsfriheten.
Dette er fint å ha som et bakteppe etter hvert som historien utvikler seg i boka. Selbekk bruker mye plass på å forklare hvordan daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre og statsminister Jens Stoltenberg gikk langt i å gi det lille bladet hovedskylden for alt som skjedde. Vebjørn Selbekk hevder med styrke at Støre spredte feilinformasjon til internasjonale medier. Han skriver blant annet at Støre gjentok gang på gang gjennom hele Muhammed-bråket at «ingen toneangivende medier» hadde publisert karikaturene. Og det til tross for at han veldig godt visste at langt større medier enn Magazinet hadde vist tegningene. Det hadde både Dagbladet, Bergens Tidende, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, NRK og TV2 gjort, til og med før faksimilen stod på trykk i Magazinet. Polemisk spør Selbekk: «Jeg vet ikke hvordan Gahr Støre klassifiserer medier. Det må han selv svare på.»
Det som gjør denne boka aktuell, både nå og i tiden som kommer, er ikke bare at vi får et interessant bilde av hva som kan skje med en som er tøff nok til å stå opp for ytringsfriheten i langt større grad enn de fleste av oss. Det store gross av oss sier ofte: Vi er for ytringsfrihet, men…
Selbekks bok understreker meget klart og skremmende at det kan koste mer enn de fleste av oss liker å tenke på hvis vi våger å fullføre ytringsfrihetstanken fullt ut. Han har i sannhet dekning for tittelen «Fryktens makt – Frihet eller taushet i terrorens tid».
Etter at han har tatt leseren gjennom de siste ti år med grufulle terrorhendelser, slutter han i midten av september 2015, og får dermed ikke med seg de siste fra Paris i november. Man sitter igjen med et spørsmål: Hva blir det neste?
Hvis jeg var lærer i dag, ville jeg brukt denne boka i både religionsfaget, historie, samfunnskunnskap og norsk. Først og fremst i videregående skole.