Mangfoldet i fellesskolen

At tittelen henviser til didaktikk, er med og ansporer til nysgjerrighet. Det er få bøker innenfor pedagogikk som så tydelig trekker inn det didaktiske perspektivet.

Boka dekker mange områder, blant annet skolens utfordring med å tilpasse undervisningen for elever generelt, og begrepet «tilpasset undervisning» drøftes med de utfordringene som ligger der. Her vises det til at å snakke om tilpassing av undervisning altfor lett fører til at man havner i grøften med å diskutere en enkeltelevs utfordringer. Dette er ikke et særnorsk fenomen, her siteres både danske og britiske forskere, som antyder at det i alle fall er et europeisk tema. Lyngsnes og Rismark trekker inn det relasjonelle perspektiv som en motvekt og viser hvordan et slikt perspektiv fører til endring av og en bredere forståelse for en elevs utfordringer. Å balansere det individuelle mot fellesskapet er idealet man jobber fram mot. Ellers blir tilpasset opplæring kort og godt beskrevet som god og variert undervisning som gagner de fleste elever, en oppskrift som mange lærere streber etter og ofte klarer å oppnå.

Boka har også kapitler om spesifikke utfordringer på et individuelt nivå. Professor emeritus Kjell Skogen har lenge vært en pådriver for å få Skole-Norge til å innse at det finnes en liten gruppe elever som er særlig evnerike. Dette er en gruppe som lenge, og til dels aktivt, har blitt ignorert av utdanningsmyndighetene. Nå må det legges til at dette har snudd noe de siste årene. De stille elevene er også en gruppe som har fått økt pedagogisk oppmerksomhet de siste årene, og et kapittel vier denne gruppen oppmerksomhet. Skolens møte med barn som lever under vanskelige hjemmeforhold blir gjennomgått i et kapittel, og her er barnas situasjon og atferd beskrevet. Hvordan man håndterer og løser en slik utfordring blir sett gjennom ressursteam og det tverrfaglige arbeidet som er nødvendig for at situasjonen skal bedres for barna.

Det meste av boka er viet et mer overordnet perspektiv, med et fokus mot de utfordringer som finnes i skolen. Hvordan håndterer man seksåringer som ikke klarer å sitte stille lange økter av gangen? Og lærer ikke denne gruppen uansett best når de er i bevegelse og involvert i det de liker best, nemlig lek? Kapittelet har en tydelig motivasjon i det å få pedagoger til å innse at gutter trenger langt mer bevegelse enn det en vanlig skoledag legger opp til. For lite bevegelse fører gjerne til uro og mangel på konsentrasjon, en naturlig følge av den utviklingen en seksåring er i. Dette følger vel godt bokens perspektiv om at omgivelsene og mulighetene elevene blir gitt, eller ikke gitt, vil gjenspeile seg i atferden de ender opp med.

Et kapittel om mangfold gir gode innspill i hvilken bredde dette innebærer. Her vises det til at familie og hjemmeliv er preget av mangfold, noe som gjelder både familiesammensetning og kulturell bakgrunn.

Flere kapitler dreier seg om læremidler, både digitale og mer tradisjonelle lærebøker. Narrativene trekker her inn eksempler på hvordan man kan variere undervisningen og få elevene aktive både motorisk og kognitivt. Her er helt konkrete oppgavetema å jobbe ut fra, og det vises til hvordan man kan jobbe individuelt og i grupper.

Små narrativer i begynnelsen av noen kapittel er en vanlig måte å føre faglitteratur nærmere den praksis de skal beskrive og støtte. Så også i denne boken. Det er med på å gi boken ledig form, og det går an å kjenne seg igjen i eksemplene. En bok verdt å lese for både studenter og lærere for 1.-7. trinn.