Relasjonskompetanse i skolen

Forlaget Pedlex har nylig utgitt et 80 siders hefte som i sin helhet omhandler relasjonskompetanse, sett fra lærerens ståsted. Den ene av forfatterne, Jan Spurkeland, har skrevet flere bøker som omhandler ledelse og relasjonspedagogikk, og han er leder for fagnettverket Relasjonsledelse Norge. I presentasjonen av den andre forfatteren, Marit Lysebo, står det at hun har lang erfaring som pedagog, prosessveileder og coach, og praktisk ledererfaring fra grunnskolen.

I boka legger forfatterne til grunn Spurkelands egen definisjon av begrepet relasjonskompetanse, «… ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, reparerer og vedlikeholder relasjoner mellom mennesker». Forfatterne setter også av noen sider for å gi faglige begrunnelser for at skoler bør arbeide systematisk med relasjonskompetanse. Hvis en lærer er i stand til å skape tillit og trygghet i relasjonen til elevene, vil det påvirke elevens læring positivt. Her trekker man blant annet frem funnene i den newzealandske skoleforskeren John Hatties metaundersøkelser, der relasjonskvaliteten mellom lærer og elev og kontakten i forholdet rangeres på topp av 138 undersøkte faktorer. En annen viktig begrunnelse er at bedre relasjonskompetanse vil kunne bidra til å redusere mobbing og krenkelser mellom elevene – «Sterke relasjoner mellom alle elevene i en klasse er den eneste psykologiske barrieren som kan stoppe mobbing».

De første kapitlene er først og fremst en teoretisk gjennomgang, men resten av boka er i større grad preget av konkrete problemstillinger, som eksempler på hvordan relasjonskompetanse kan trenes opp og hvordan man kan bruke den i læringssituasjoner. I kapitlet om kommunikasjonsferdigheter gis det blant annet eksempler på hvordan man kan ta imot og gi både positive og negative tilbakemeldinger.

I kapitlene som omhandler den praktiske implementeringen av kunnskap om relasjonskompetanse, tres ikke bestemte arbeidsformer eller metoder ned over leseren. Forfatterne benytter seg i stedet i stor grad av refleksjonsspørsmål og refleksjonsoppgaver som skal få leseren til selv å ta stilling til hvordan man best kan nyttiggjøre seg kunnskapen. På nesten hver eneste side i boka finner man lister med fire-fem slike refleksjonsspørsmål, knyttet til teksten man nettopp har lest. Mange opplever nok refleksjonsoppgavene som nyttige – de bidrar til at man får tenkt over nylig tilegnet teori i tilknytning til sin nåværende eller fremtidige lærervirksomhet. Det kan imidlertid innvendes at det blir for mange av dem (totalt flere hundre) og at det fører til en unødvendig oppstykking av leseopplevelsen.

Språket i boka er lett og ledig, og det teoretiske rammeverket omkring relasjonskompetanse – et i utgangspunktet ikke helt enkelt fagfelt – presenteres på en overraskende lettfattelig måte. Dette er nyttig lesning for både lærere, lærerstudenter og skoleledere.