Stjerneskipet har landet

Trilogien «Ad Astra» (som betyr «mot stjernene») handler om en interstellar ekspedisjon med stjerneskipet «Aristoteles». I år 2222 legger 200 utvalgte personer ut på en ekspedisjon til planetene rundt vår nærmeste nabostjerne, Proxima Centauri. Stjerneskipet har både barn, ungdom og voksne som passasjerer, og blant deltakerne er det også en norsk familie. Det er blant annet gjennom et av de norske familiemedlemmene leserne opplever reisen.

– Hva skiller denne trilogien fra annen science fiction?

– Først og fremst det at historien er realistisk, sier Anne Mette Sannes, som har erfaring som krimforfatter.

Hun har blant annet stått for utviklingen av historien og persongalleriet.

– Når det gjelder astronomien i bøkene, diskuterer vi alt i fellesskap, mens det er Knut Jørgen som står for utregninger som for eksempel beregning av kommunikasjonstider, hastigheter og avstander. Det er viktig at alt blir korrekt, for dette skal være en realistisk science fiction-historie, sier hun.

Med den farten dagens romferger opererer med, ville reisen tur-retur tatt over 320.000 år, men i boka reiser de tur-retur jorden på 23 år. Hvordan de greier det, kan man lese i bøkene.

– Plottet var klart fra starten, men vi var litt usikre på om det ble én stor bok eller tre. Etter hvert viste seg at det ble tre naturlige skiller i historien, og dermed ble det naturlig med en trilogi. Hver av bøkene er på om lag 300 sider. Vi tenkte også at vi ikke ville skremme de unge leserne med en altfor tjukk murstein.

– Hvem har dere skrevet boka for?

– Vi har i første rekke hatt ungdom i tankene, fra 7. klasse og opp til videregående, men bøkene kan også leses av voksne. Når en oversatt versjon skal markedsføres i USA, har markedssegmentet navnet «young adults». 

(Saken fortsetter under bildet.) 

- Vi skriver realistisk science fiction, sier astronomparet Sannes/Ødegaard. Foto: Stefan Kjørsvik

Egnet til skolebruk

Knut Jørgen Røed Ødegaard mener at bøkene egner seg godt til bruk i skolen. – Fra bok 1 har vi samarbeidet med skoleklasser som har lest manus fortløpende, og som har brukt bøkene i både norsk og naturfag. De har kommet med nyttige tilbakemeldinger underveis i bokprosjektet, sier Ødegaard, og fortsetter:

– Spesielt for naturfagene er mye av bokstoffet relevant. Alt fra stjerneutvikling til hvordan det vil gå med vår egen jordklode. Hvordan jorda vil se ut, hvordan de tektoniske platene beveger seg i fremtiden og skaper et nytt superkontinent, klimaet endrer seg med mer.

Gjennom de unge om bord får elevene oppleve å lande på planeter og måner i solsystemet samt på planeter rundt den røde dvergstjernen Proxima Centauri. Hvor mye veier de på Pluto? Hvordan har Pluto endret seg gjennom milliarder av år, hva skjer med vårt eget solsystem i fremtiden? Gjennom de reisende opplever elevene nøytronstjerner, den skjebnesvangre virkningen av relativitetsteorien og fysiske fenomener. Mye astronomi er bakt inn i handlingen.

– Bøkene kombinerer spenning med læring og gir leserne et stort perspektiv i tid og rom, reklamerer stjerneduoen.