Trærnes kulturhistorie

Trær: røtter i kulturhistorien
Olav Skard
Landbruksforlaget, 2002
187 s., illustrert

I læreplanene for natur- og miljøfag i grunnskolen og for naturfag i den videregående skolen forutsettes det at noe av undervisningen skal foregå ute i naturen, som utfolder seg på sitt beste nettopp når elevene har sommerferie.

Når naturfagelever er ute på ekskursjoner om høsten, inngår ofte artsbestemmelse av trær, i arbeidsprogrammet, blant annet ved å studere bladene - unnskyld lærere i skogløse kyststrøk i Finnmark, men dere kan med utbytte lese videre. Noe av det innsamlede materialet tar elevene ofte med tilbake til klasserommet, der det tørkes/presses for så å limes inn i arbeidsboka. Vi tror mange lærere kjenner seg igjen her.

Olav Skard har i si bok "Trær" gitt lærerne en gyllen mulighet til å legge en ny dimensjon inn i denne biten av botanikken. Han har skrevet et populært og svært interessant verk om 39 norske treslags plass i kulturhistorien.

Forfatteren forteller litt om bakgrunnen for treets latinske navn, og han lister opp hva de enkelte treslag kalles rundt om i landet. Skard har for eksempel registrert 18 ulike navn på furu. Han tar også med svenske, finske, danske, engelske, tyske og noen samiske trenavn. Gode utbredelseskart finner vi, og der det er snakk om nordgrense, er den også angitt i teksten.

Ask - et mangfoldig middel

Mange husker kanskje hysteriet omkring askeavkok for om lag 25 år siden. På to år steg apotekenes salg av slike blader fra 68 kilogram til 4,3 tonn! Skard forteller imidlertid at opp gjennom tidene har ask vært botemiddel mot et stort antall sykdommer, og ask inneholder faktisk mange stoffer som har medisinsk virkning.

Ask har vært mye brukt til ski, før plasten overtok. Den seige, slitesterke og elastiske veden har også mange andre anvendelser: pil og bue, hockeykøller, redskapsskaft, parkett, finer, møbler, spaserstokker, tresko, høvler og rivetinder (før plasten kom). Ordet eske og øskje har sin rot i ask, som ofte var treslaget slike var laget av.

I den norrøne folketroen er asken Yggdrasil både verdenstreet og Odins tre. Mannen Askur skapte Odin av en askestokk. Fra Voluspá har elever flest med seg linjen "Ask veit eg stande..." ut i livet. Skard har også funnet fram til forfattere som har skrevet om ask: Olaf Bull, Arild Stubhaug, Henrik Wergeland.

Samme undersøkelse har han gjort når det gjelder alle de andre treslagene han omtaler. Og der bildende kunstnere har trær som motiv, er dette også omtalt - ask er med i Nikolai Astrups bilder fra Jølster.

Så går vi rundt om...

Grana er juletreet framfor noe. På Vestlandet sverger man stedvis fremdeles til einer som juletre. Og einerbærbusken går vi rundt om i en julesang. Skard skriver at dette er opprinnelig en bryllupssang brukt av sigøynere. Den beskriver dagliglivets gjøremål i uka etter den store festen.

Einer var tidligere sett på som et hellig tre, i norrøn tid var det viet guden Tor. Korset på toppen av bærkonglen ble tolket som en torshammer. I kristen tid ble dette korset sett på som et symbol på treenigheten. Einer ble brukt i mange sammenhenger for å holde underjordiske makter borte.

I Tyskland har man registrert 160 ulike naturmedisiner basert på einer. Røyken fra brennende einer ble brukt til å rydde ut eller dempe smittsomme sykdommer, bl.a. ved spedalsksykehuset St. Jørgen i Bergen. Dette middelet ble også brukt mot spanskesyken, som herjet i kjølvannet av første verdenskrig.

Einertreak er blitt mye brukt i folkemedisinen. Det er inndampet einerlåg (vann som det er kokt einerbær og tørket einerbær i) blandet med fløte og sukker eller sirup. Massen ble rullet ut i stenger - treakskaft - og solgt på apotek. Middelet skulle hjelpe mot gikt, tuberkulose, forkjølelse, og det var også ingrediens i hostesaft.

Spredt i boka finner vi 22 temaartikler, der anvendelser av trær er sentralt. Eksempler er Barkebrødstider, Ski, Lek og spill, Fugleliv, Musikkinstrumenter, Skolemedisin, Signaturlære (likt helbreder likt, eksempelvis skal rød saft helbrede blodsykdommer, hårete vekster er middel mot håravfall), Trær i heraldikken (17 kommuner har treslag i sitt kommunevåpen).

Anvendelig i flere fag

Vi har truffet naturfaglærere som uttrykker at denne boka gir muligheter til å gjøre biologiekskursjonen og ikke minst etterarbeidet i klasserommet mer spennende og variert. Her er ideer til mange artige elevforedrag. Utfordringen passer både for elever i grunnskolen og i den videregående skolen, spesielt grunnkurset.

Dette er ei rikt illustrert bok som gir kulturhistorisk utsyn. Også lærere flest vil i mange sammenhenger kunne trekke stoff fra Skards bok inn i undervisningen.
Vi nevner også et par andre anerkjente forfattere som også har en kulturhistorisk tilnærming til botanikken på en bredere basis, nemlig Knut Fægris verk "Norges planter" og Ove Arbo Høegs "Planter og tradisjoner."