Tromsø-lærere frykter lovbrudd – har sendt bekymringsmelding til Statsforvalteren

– GSI-tallene for siste skoleår viser at det allerede er seks skoler i Tromsø kommune som ikke overholder minstenormen for lærertetthet. Totalt mangler vi 11,47 stillinger for at kommunen skal overholde lovkravet. Med et kutt på 36 millioner i budsjettet blir det, slik vi ser det, svært vanskelig å drive skole i Tromsø innenfor loven, sier leder i Utdanningsforbundet i Tromsø, Rune Bakkejord.

Før jul vedtok kommunestyret et kutt et kutt i driftsbudsjettet for skole på over 36 millioner kr for 2021. Samtidig vedtok riktignok politikerne at 12 millioner i skjønnsmidler fra Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) skal legges inn i skolebudsjettet. Men ifølge Bakkejord er ikke dette tilstrekkelig for at lærernormen oppfylles.

– At det kommer mer penger til barn og unge i Tromsø er selvsagt bra, men disse skjønnsmidlene er et engangsbeløp og ikke penger som skal dekke inn utgiftene til faste lærerstillinger, påpeker Bakkejord.

Ber Statsforvalteren om svar

I desember sendte lokallaget en bekymringsmelding til Statsforvalteren i Troms og Finnmark (tidligere Fylkesmannen). Det var avisa Itromsø som først omtalte saken.

– Vi spør om det er greit at Tromsø kommune bevisst bryter loven og om det er hensiktsmessig forsvarlig at kommunedirektøren legger opp til et brudd på Opplæringsloven, sier Bakkejord.

"Utdanningsforbundet Tromsø er bekymret for kvaliteten på tilbudet til elevene i Tromsøskolen, særlig gitt situasjonen nå under koronapandemien hvor mange barn og unge ikke har fått det tilbudet de har rett på", heter det i brevet, hvor de avslutter med tre spørsmål de ønsker at Statsforvalteren svarer opp: ,

• Er det greit at Tromsø kommune bevisst bryter minstenorm for lærertetthet?

• Er det greit at kommunedirektøren i Tromsø kommune legger opp til et budsjett som innebærer brudd på Opplæringsloven?

• Er Fylkesmannen sikker på at opplæringen er pedagogisk eller sikkerhetsmessig forsvarlig for alle barn i Tromsøskolen?

Frykter for elever med særskilte behov

– Om Statsforvalteren finner at noe er galt kan de kreve at kommunen justerer budsjettet, sier Bakkejord.

Det kan imidlertid bety at ressursene omdisponeres, slik at skolene som oppfyller lærernormen i dag må gi fra seg ressurser.

– Derfor ønsker vi også at Statsforvalteren skal se nærmere på bestemmelsene i Kommuneloven, og vurdere om det er greit at politikerne vedtar et budsjett som innebærer et brudd på Opplæringsloven, sier Bakkejord.

– Vi frykter at den økonomiske situasjonen i Tromsø-skolen vil ramme de elevene med særskilte utfordringer. Om vi sammenligner tallene fra i fjor til i år, starter vi med mindre penger til skole i 2021 enn vi gjorde i 2020. Ifølge opplæringsloven har skoleeier har et ansvar for at skoletilbudet er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Minstenormen er ikke en garanti for dette. Det må gjøres egne vurderinger og følge med mer penger dersom de skal følge opplæringslovens bestemmelser.

– Alvorlig

Eivind Bratsberg leder for skoleseksjon hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark sier til Utdanningsnytt at de ikke har rukket å vurdere bekymringsmeldingen ennå, men at de tar henvendelsen alvorlig.

– Vi må se på hva vi kan hente ut av GSI og hva vi eventuelt må gjøre av egne undersøkelser. Men om det dreier seg om brudd på lærernormen så er det viktig å gjøre noe med, sier Bratsberg.