Alle skolene i Trondheim må spare også Rosenborg skole.
Foto: Kari Oliv Vedvik
Trondheim budsjetterer med at lærernormen kommer til å bli fjernet om to år
– Lærernormen er viktig, men skolen kan ikke holde denne normen for enhver pris hvis behovet for spesialundervisning er stort, sier kommunalsjefen i Trondheim kommune.
I Trondheim la kommunedirektør Morten Wolden tirsdag frem forslaget til budsjett for 2021, og økonomisk handlingsplan for de neste fire årene, der varslet han om kutt i kommunens skolebudsjetter.
Kommunalsjef for skole i Trondheim, Eva Elisabeth Belboe, sier at det de siste årene har det vært et betydelig kutt i budsjettmidler som skal gå til spesialundervisning
Prioriterer spes ped
– Det har særlig vært en reduksjon i midler som blir fordelt ut fra levekårsutfordringer. I dette budsjettforslaget foreslår kommunedirektøren å skjerme området for ytterligere reduksjoner i ressurser til spesialundervisning. For å få en optimal utnyttelse av skolens ressurser er det da nødvendig å se på lærernormen, sier Eva Elisabeth Belboe.
Hun sier at lærernormen er foreslått fjernet i opplæringslovutvalgets forslag til ny lov om opplæring.
– En endring av lærernormen vil imidlertid tidligst tre i kraft etter at ny opplæringslov er vedtatt av Stortinget, tidligst høsten 2022. Lærernormen er viktig, men skolen kan ikke holde denne normen for enhver pris hvis behovet for spesialundervisning er stort, sier Belboe.
– Hvis lærernormen blir fjernet om to år. Er det ikke grunn til å tro at de midlene som er bevilget ekstra til den vil forsvinne?
– Det har vi ikke tatt stilling til, svarer Belboe.
Kutter i vikarbruken
Wolden foreslår derfor å tildele skolene noe mindre midler enn det som er behovet til å oppfylle lærernormen fra og med høsten 2022. Han kommer tilbake til dette neste år så dette er et signal på en prioritering i 2022 og vi vil se dette opp mot det som vedtas i Stortinget.
– Ja, det har vært flere kutt på vikarbudsjettet de siste årene. Eventuelle vikarkostnader knyttet til koronapandeminen er ikke tatt med i dette tiltaket. Koronakostnader er usikre og ligger ikke i skolebudsjettet. Det må derfor håndteres fortløpende, sier Eva Elisabeth Belboe.
Leder av Utdanningsforbundet Trondheim, Gry Camilla Tingstad, er ikke fornøyd med det foreslåtte budsjettet.
– I snitt brukes det nesten 4000 kroner mindre i 2019 per elev i Trondheim enn det gjøres i resten av de store byene. Totalt 80 millioner kroner. Nå sier kommunaldirektøren at man ikke kan ivareta de spesialpedagogiske oppgavene uten å bryte minstenormen for lærertetthet. Det foreslås også ytterligere kutt i budsjettet. Dette er ikke en forsvarlig måte å drive skole på, sier Tingstad.
Laget rundt eleven
Trondheim har allerede tatt bort en del av de andre yrkesgruppene som jobbet i skolene og mange skoler oppfyller ikke lærernormen. I forslaget til budsjett planlegger kommunedirektøren å kutte ytterligere i lærernormen. I budsjettet er det satt opp nye kutt i 2022 på 7,1 millioner kroner på posten: Fleksibel bruk av lærernorm, denne posten kuttes ytterligere med 10 millioner året etter.
– Hvor blir pengene de får til lærernormen av? Dette er en krise vi har varslet lenge. Vi trenger begge deler, både laget rundt eleven, nok lærere og ikke minst spesialpedagogikk. Jeg håper ikke dette forslaget til å bryte en lovpålagt norm bevisst går igjennom, sier Tingstad.
I Trondheim kommune har det stormet rundt skoleøkonomien de siste månedene. Fagforeninger og enkelte rektorer melder om at laget rundt læreren er i oppløsning.
Det endelige kommunebudsjettet skal vedtas den 17. desember. I forslaget til budsjett legges det også opp til kutt i innleie av arbeidskraft.
– Det går også ut over tilbudet vi skal gi barna. Det er tøft å høre på virkelighetsbilde som vi får fra våre medlemmer. Det er så mye dyrere å reparere, enn å forebygge i form av et godt kvalitativt tilbud med vekt på tidlig innsats og forebygging, sier Gry Camilla Tingstad.