Tillitsvalgte frykter ytterligere kutt etter korona-krisen

– Vi var bekymret i utgangspunktet og når vi nå ser at det blir store tap i inntekter, samt verditap på aksjefond, så øker bekymringen, sier leder for Utdanningsforbundet i Kristiansand, Karianne Sørtveit.

– Det er ikke sikkert at redningspakkene til kommunen som regjeringen har lansert, vil komme oppvekstsektoren til gode. Og så vidt jeg forstår er heller ikke de ekstra tilskuddene i nærheten av å dekke de ekstra utgiftene.

Kommunene er bevilget cirka 6 milliarder kroner i krise-tilskudd fra regjeringen. Fem milliarder ble overført i en ekstraordinær utbetaling av rammestilskudd den 20. april. Kommunene får også cirka 1 milliard kroner for å kompensere for bortfall av foreldrebetaling. Det skal overføres den 4. mai.

Ytterligere tiltak vil regjeringen komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett for 2020, som legges fram 12. mai.

Men Karianne Sørtveit er ikke beroliget. KS anslår per 14. april at kommunene vil få ekstrautgifter og inntektsbortfall på 12–16 milliarder kroner.

Sørtveit får støtte fra en like bekymret kollega i nord.

Sårbare barn

Leder for Utdanningsforbundet i Tromsø, Rune Bakkejord, er engstelig for hva tapet av inntekter vil bety for en allerede trang kommuneøkonomi.

– Vi har allerede varslet at vi er redde for at en del skoler i Tromsø ikke kan drive etter opplæringsloven. Hva skjer når man taper enda mer penger? spør han.

– Statsministeren og statsrådene har uttrykt stor bekymring for de sårbare barna når skolene har vært stengt. Jeg håper deres bekymring for disse barna vedvarer når koronakrisen er over, så man får midler nok til å sørge for et faglig og godt undervisningsopplegg for dem også i fortsettelsen.

Les også: Handal frykter at lærerne blir renholdere

Kutt i bemanning

Før jul skrev Utdanningsnytt at et merforbruk i oppvekstsektoren skaper problemer i Kristiansand. En konsekvens er at lærere kan bli nødt til å bytte skole. Siden nyttår har situasjonen forverret seg ytterligere. I perioden 2020 - 2023 vil kommunen måtte spare inn 81 millioner kroner.

Foreløpig vet man ikke hva det konkret vil bety for skolene, men ifølge Sørtveit er deres ledere tydelige på at det vil gå på bekostning av bemanning, som igjen vil ramme opplæringstilbudet.

– Det er aktuelt for flere rektorer å gjøre kutt i oppgaver og funksjoner som ikke er lovpålagt, som ressurser til sosiallærer, spesped-koordinatorer, bibliotekarer og ekstra støttetimer. Rektorene er også innstilt på å prioritere minstenorm for lærertetthet ettersom dette er en lovpålagt oppgave, sier hun.

Ingen penge-lovnad

Mandag presenterte regjeringen smittevernveilederen for skolene. Når elevene fra 1.-4 klasse vender tilbake til klasserommene skal de være i mindre barnegrupper enn før, som skal ha adskilte friminutt og sin egen lærer. Anbefalingen er 15 elever per lærer for de fire første trinnene, deretter 20 barn per lærer fra 5. - 10 trinn.

Men selv om det kan bli dyrt å sørge for nødvendig bemanning ville ikke kunnskapsminister Guri Melby love mer penger til kommunene fra talerstolen.

Leder i Utdanningsforbundet Kristiansand frykter korona-pandemien vil påføre kommunen, og skolene og barnehagene, ytterligere økonomiske problemer.

– Vi har fått økte utgifter, ikke minst i helsevesenet, men også i oppvekstsektoren. Våre ledere i både barnehage og skoler sier at de opplever at budsjettene allerede var skrelt til beinet. 80-90 prosent av budsjettet i dag går til bemanning, så at folk vil miste jobben hos oss, både i skoler og barnehager, det er helt sikkert.

Store inntektstap

I slutten av februar vedtok kommunestyret i Tromsø et generelt rammekutt for skole på 20 millioner kroner, med en helårseffekt på 34 millioner kroner i 2021. Siden korona-krisen ble et faktum har tillitsvalgte og hovedverneombud hatt daglige møter med personalsjefen og kommunedirektøren.

– Samhandlingen med øverste ledelse i kommunen har vært fremragende. Vi blir informert tidlig og tatt med på råd, sier UDF-leder Rune Bakkejord.

I et av møtene viet de økonomien spesiell oppmerksomhet.

– De som er ansvarlige er tydelige på at vi har økte utgifter som følge av korona-krisen, og store inntektstap. Tromsø kommune taper skatteinntekter, og billettinntekter fra de kommunale selskapene, som kino og svømmehall, og selv om det er noen innsparinger, som på vikarbudsjettet, men det vært i en begrenset periode. De utgiftene vil sannsynligvis øke betraktelig igjen når skolene gjenåpner, sier Bakkejord.

Etterlyser opposisjonen

Lokallagslederen savner at sentrale politikere er på banen.

– Det er kommunene som tar den viktigste frontlinje-jobben nå ved å tilby velferdstjenestene innbyggerne er avhengig av. Men det er ikke gjort godt nok rede for hvor mye av ekstrautgiftene som vil dekket av staten. Om det ikke kommer nok tilskudd, betyr det krise for Tromsøs økonomi og tilbudet til barn og unge fremover.

Bakkejord mener dette også henger sammen med en ønsket politikk fra regjeringen.

– Regjeringen skryter av økte bevilgninger til kommunene, men utgiftene har økt enda mer. Det har vært alt for lite fokus på at kommunene sliter økonomisk. Nå må opposisjonen på banen, og sette søkelyset på den krisen mange kommuner står i nå. Det er mange sterke kapitalkrefter som jobber for krisepakkene til næringslivet, mens kommunene får langt mindre oppmerksomhet.

Les også: Ordfører i Tromsø: Regjeringa må på banen

Karianne Sørtveit er spent på revidert budsjett i mai.

– Vi må håpe at regjeringen sammen med stortinget sørger for at kommunene kommer seg gjennom dette og sikrer tilbudet til innbyggerne, og spesielt til barn og unge.