Videregående satt på vent i Oslo

,Forslaget til ny skolebehovsplan for Oslo viser at åtte av ti byggeprosjekter er forsinket eller må utsettes. Behovet for rehabilitering og nybygg er stort både i grunnskolene og i videregående.

– Forsinkelsene skyldes langt mer kompliserte reguleringsplaner enn tidligere, og ikke manglende finansiering, sier Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen.

Men Oslo Høyre har mistet tålmodigheten. De varsler nå at de kommer til å presentere en alternativ skolebehovsplan i slutten av oktober.

– Dersom forslaget til skolebehovsplan viser seg å være for dårlig, kommer Oslo Høyre for første gang til å stemme ned byrådets, sier Mehmet Kaan Inan, Høyres skolepolitiske talsperson i Oslo.

Da Utdanningsetaten sendte «Skolebehovsplan 2022-2031» på høring i mai, var det et håp om at tidligere framlagte planer skulle følges. Nå viser det seg at flere av byggene som var planlagt ferdigstilt til skolestart skoleåret 2025/26, er skjøvet til skoleåret 2028/29, noen enda lenger.

Forslaget til skolebehovsplan hadde høringsfrist 1. september. Over 400 innspill er kommet inn til Utdanningsetaten. De er nå sammenfattet, og materialet skal gjennomgås av flere byrådsavdelinger og etater. Ny plan med tilleggsinnstilling skal legges fram for bystyret 13. november.

Nytt bygg på Bjerke utsatt til 2028

Ansatte og elever ved Bjerke videregående skole er blant dem som er skuffet over nye utsettelser.

– Vi ble forespeilet et nytt bygg som skal gi plass til mellom 200 og 300 flere elever. Det skulle stå klart i 2025. Da forslaget til skolebehovsplan kom, så vi at byggeprosjektet er skjøvet til 2028. Det betyr at elever og lærere på idrettsfag, og noen elever og lærere på studiespesialiserende, fortsatt må leve med midlertidige lokaler, sier Margrethe Hammer, fersk rektor på Bjerke videregående.

– Vi har gitt tilbakemelding til Utdanningsetaten om at vi er skuffet over utsettelsen og er i dialog med dem. Vårt håp er at det skal være mulig å framskynde byggeprosessen noe, sier hun.

På Bjerke videregående skole har de nå tre paralleller på idrettsfag. Søkertallet tilsier at de kunne hatt fire, men plassmangel gjør at en utvidelse av tilbudet ikke er mulig å få til. I tillegg til elever på idrettsfag er elever på businesslinja på studiespesialisering berørt. De er nå i leide lokaler.

– For å få nok plass, har Utdanningsetaten leid arealer i det gamle Siemensbygget og i et bygg vi kaller startblokka. Vi har nå gått til innkjøp av sparkesykler for at lærere skal kunne bevege seg mellom leiebyggene og hovedskolen. Det har fungert bra i høst, men når vinteren kommer, med is og snø, må andre transportmidler til. Det stjeler viktig tid, sier administrativ leder Bjørn Pryser ved Bjerke videregående.

– Elever på idrettsfag er i tillegg på ulike idrettsanlegg og får deler av opplæringen der. Det gjør at lærere og elever allerede er spredt på flere steder. Derfor vil vi at lærere og elever i alle fall skal kunne ha fellesfag sammen på hovedskolen, sier avdelingsleder på idrettsfag, Peter Samuelsen.

Flere skoler på vent

I tillegg til Bjerke er flere byggeprosjekter knyttet til videregående skoler på vent. Det gjelder Etterstad, Edvard Munch, Hartvig Nissen, Lambertseter og Stovner. Også byggingen av ny videregående skole i Myntgata i Oslo sentrum er skjøvet fram i tid. Det samme gjelder en ny videregående skole for helse- og omsorgsfag. Den er flyttet til neste planperiode etter 2031.

En beregning av elevtallsutviklingen viser at det er behov for 3500 nye elevplasser i videregående skole fram mot skoleåret 2028/29. Fram mot 2031 er det forventet at elevtallsøkningen flater ut.

Blant de videregående skolene som mangler egnede lokaler, er det flere med yrkesfaglige programmer. En av dem er Etterstad videregående skole. De har fått løfter om rehabilitering i 20 år. Et nytt bygg for restaurant- og matfag sto klart i 2006. Men deretter stoppet det opp, bortsett fra litt maling og flikking på eksisterende bygg.

– En varslet katastrofe

Elin Stavrum ved Etterstad videregående skole er en av flere rektorer som håper Utdanningsetaten og byrådet vil gjøre endringer før planen legges fram for bystyret i november.

– Da jeg begynte som rektor på Etterstad videregående skole i 2018, ble jeg forespeilet at de nye byggene skulle stå klare i 2023. I 2019 ble ett av verkstedbyggene revet, men siden da har dette vært en byggegrop. Forslaget til ny skolebehovsplan viser at nye bygg nå er foreslått utsatt til 2028. Den planen er en varslet katastrofe, sier Stavrum.

Etterstad videregående skole er Oslos eneste rene yrkesfaglige skole. Yrkesfag har vært et satsingsområde i Oslo etter flere år med lave søkertall.

– Jeg er skikkelig skuffet over at våre lærere og elever nok en gang skyves bakerst i køen. For vi trenger nye bygg på hovedskolen. Vi har nå 150 elever i midlertidige lokaler på nedlagte Sogn yrkesskole. Der har de vært siden 2014. Elevene der mangler både kantine og bibliotek og forholdene lærerne jobber under er langt fra optimale. De må pendle mellom hovedskolen og de midlertidige lokalene. Pendlingen til hovedskolen fra en annen bydel tar av arbeidstiden til lærerne, og for administrasjonen er det komplisert å få til møtetid og samarbeidstid, sier hun.

– Dette medfører også at lærere og elever på Sogn føler liten tilhørighet til hovedskolen, sier hun.

– Elevene på Sogn er samlokalisert med elever på Blindern videregående. Kan de bruke deres bibliotek og kantine?

– Det har de fått tilbud om, men tilbakemeldingen er at dette er lite ønskelig og en dårlig løsning. Vår skole har nå vært i en sammenhengende byggeprosess siden 2002, da det kom en rapport som beskrev skolebyggenes dårlige forfatning. Nå må det snart være vår tur, sier en oppgitt Stavrum.

Forventet mangel på fagarbeidere

Statistisk sentralbyrås framskrivinger tilsier dessuten stor etterspørsel etter arbeidskraft med yrkesfagutdanning og fagbrev de neste årene, blant annet innen elektrofag, bygg- og anleggsfag, andre tekniske fag og pleie- og omsorgsfag.

– På sikt er målet at hver tredje elev i Oslo skal søke seg til yrkesfag. Men med nedslitte og utdaterte lokaler, manglende utstyr og lokasjoner i flere bydeler, er det ikke lett å framstå som et attraktivt tilbud for ungdom. Heller ikke for næringslivet og samarbeidspartnere. I en slik situasjon kan jo kommunen bare være glade for at de yrkesfaglige programmene ikke fikk flere søkere, sier hun.

– Hovedskolen befinner seg nå ved siden av en stor byggegrop, der vi risikerer at det ikke skjer noen ting på årevis. Det er veldig frustrerende, sier Stavrum.

– Hva ønsker du deg aller mest nå?

– Det haster med å få til en bedre samordning av byggeprosjektene. Manglende samarbeid mellom ulike etater og avdelinger i kommunen hindrer framdrift. Det jeg ønsker meg mest nå, er at de ulike etatene setter seg sammen og får til et samarbeid som gir fortgang i byggearbeidene, sier hun.

Byråden forstår frustrasjonen

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), har ingen problemer med å forstå frustrasjonen mange rektorer, lærere og elever kjenner på:

– Detaljene i skolebehovsplanen er ennå ikke politisk behandlet, så nå snus alle steiner i etater og foretak for å forsøke å finne måter å få framskyndet prosjekter på. Det er mange ulike årsaker til forsinkelsene, blant annet at reguleringsprosessene er mye mer komplekse og kompliserte enn før.

Men forsinkelsene handler ikke om pengetrøbbel, hevder hun:

– De utsatte prosjektene i skolebehovsplanen skyldes ikke mangel på finansiering, sier Thorkildsen.

– Etaten har fått mange innspill, og det er stor frustrasjon over forsinkelsene. Hva har du å si til det?

– Vi opplever et enormt engasjement blant ansatte, foresatte og elever i mange av prosessene. Det er bra. En aktiv brukermedvirkning er viktig for at resultatene skal bli best mulig, sier hun.

Byrådet kommer til å legge fram endelig forslag til Skolebehovsplan 2022-2031, sammen med en tilleggsinnstilling, i november. Den bygger på forslag fra Utdanningsetaten og de innspillene de har fått gjennom høringsuttalelsene.

– Flere skoler i en prekær situasjon

Mehmet Kaan Inan mener det er på høy tid at byrådet rydder opp:

– Situasjonen på mange videregående skoler, særlig de med yrkesfaglige programmer, er prekær. Elever kan ikke pendle til den andre siden av byen, fordi skolene ikke har gode nok arbeidsrom eller utstyret de trenger befinner seg på hovedskolen. Dette må vi nå rydde opp i, sier han.

Inan ser behov for et skikkelig løft for de videregående skolene i Oslo:

– Vi gjør mye for at flere elever skal velge yrkesfag, men da må vi jammen meg også kunne prioritere verdige skoleanlegg for disse elevene. Utfordringen er at byrådet med Arbeiderpartiet og SV i spissen ikke prioriterer skoleanlegg høyt nok. Nå trenger vi et skikkelig løft for videregående skole, sier han.

– Dyrt og dårlig, mener Utdanningsforbundet Oslo

– Dersom det skal satses på yrkesfag i Oslo, er det viktig skolebyggene er tilpasset de forskjellige yrkesfagene, sier Rune Lang, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Oslo.

I sin høringsuttalelse velger fylkeslaget å kommentere den utfordrende situasjonen ved Etterstad videregående skole spesielt.

– Som den eneste rene yrkesfagskolen i Oslo vedtok byrådet i Oslo i 2002 en utvidelse av skolen. Men fortsatt er deler av skolen i midlertidige lokaler. Ferdigstillelse er utsatt gjentatte ganger, og nå er forslaget at skolen ikke vil stå ferdig før i 2028. Det er uholdbart, mener han.

I høringsuttalelsen heter det: «Dette gir ikke inntrykk av at Oslo kommune satser på yrkesfag.»

Slik konkluderes de: «Det er svært dyrt for Oslo kommune å utsette prosjekter. Og forsinkelser og utsettelser påvirker elevenes læring og trivsel og de ansattes arbeidsmiljø.»