Rektor Jostein Stø sa opp i protest mot budsjettene

– Først sendte han oppsigelsen. Så ringte han meg, sa kona Hanne mens vi alle tre sto i kjøkkenvinduet til hjemmet ovenfor Halden sentrum og beundra rådyret som spiste av fuglematen på terrassen.

Men alt fem måneder før oppsigelsen informerte Stø ledelsen i Halden kommune om at han kom til å bruke 500 000 kroner i måneden over budsjett ved Kongeveien skole. Det var eneste muligheten han så for å drive skolen uten å bryte barnas lovpålagte rettigheter.

– Hva ville du oppnå med å slutte?

Vi har satt oss i stua etter at rådyret la på sprang.

– Det ble klart for meg at jeg måtte sette hardt mot hardt. Jeg er lojal; mot ledelse og budsjett, ansatte, egen utdanning, barna og lovverket. Men kommer lojalitetene i konflikt med hverandre, velger jeg barna og loven, sier han.

I oppsigelsen klargjorde han hvorfor han sa opp.

Politisk sak

– Derfor venta jeg en samtale med kommuneledelsen. Men svaret var at en oppsigelse aksepteres, den diskuteres ikke. Likevel blei oppsigelsen bakgrunn for en politisk sak i hovedutvalg for oppvekst og i formannskapet, sier han.

Saka fikk navnet «Påstander om ulovlig drift ved Kongeveien skole», og samme navn fikk rapporten fra Østfold kommunerevisjon som ble laga som en konsekvens av Støs oppsigelse.

– Det var aldri ulovlig drift. Det sikra jeg ved å bruke over budsjett, sier han.

Kongeveien skole åpna høsten 2018 og er en barneskole for litt over 500 elever.

– For de fleste elevene tror jeg det var en fest å innta den nye skolen. Bygget er fantastisk flott, med mange gode løsninger. Skolen erstatter to gamle skoler, så mange av ungene fikk nye venner, sier Stø.

– De mest sårbare barna får det likevel ekstra vanskelig i en slik situasjon. Da må vi ha tid og mulighet til å ta oss ekstra av dem og sikre dem trygghet og forutsigbarhet, sier han.

Men i ovennevnte rapport står det om stort sjukefravær og mye vikarbruk i denne perioden. Det står også at i skoleåret 2018/19 viste spesialundervisninga avvik ved skolen 77 av 190 dager, mest på grunn av manglende vikar.

Skolen fikk to pålegg fra fylkesmannen om å sikre gode undervisningsforhold. Ifølge rapporten sier rektor at skolen ikke har penger til disse tiltaka, men at de ble gjennomført likevel. Rapporten tar med at ifølge rektor ville det blitt billigere å bruke penger til å forebygge disse problema i stedet.

– Det var likevel ikke bare slike konkrete saker som gjorde det vanskelig å drive, og til slutt umulig å fortsette, sier Stø.

Tiltak for elevers trygghet og trivsel

I rapporten trekkes det fram at ved skolen hadde de fire første klassetrinna noe utvida skoledag, blant anna for å få tid til leik, tjue minutters spisepause, å få kledd på seg før og etter friminuttet og for at elever som var avhengig av skolebuss skulle kunne delta på leksehjelp i skoletida. I tillegg måtte fem ansatte bruke en halv time av arbeidstida daglig for å følge barn til skolebussen, vente med dem og hjelpe dem på rett buss.

– Dette er eksempler på små tiltak som er viktige for trygghet og trivsel for mange barn, sier han.

Samtidig er det eksempler på klare kandidater for sparekniven. Det meste av skoleutgifter er lønnskostnader, og all sparing rammer bemanninga.

– Jeg veit om rektorer som klipper viskelær i to for å spare penger, men slikt monner jo ingenting, sier han før han fortsetter: – Jeg blir aldri kvitt en scene fra et klasserom som jeg opplevde som ungdomsskolelærer.

Var åpen om problemer ved skolen: – Fare for at man blir sett på som bråkmaker

Han forteller at det skulle være eksamen i matematikk.

– Jeg satt og så på en liten jenteflokk som pakka opp pennaler, kalkulatorer, matpakker, frukt og drikke. Ved sida av satt en gutt som henta alt han hadde med seg opp av lomma: en blyant. Kanskje ingen hjemme så til at han fikk det som trengtes, sier Stø.

– Ikke rettferdig

– Dette ble for meg et sterkt bilde på at skolen ikke er rettferdig. Elevene som alltid har berørt meg mest, er de som ikke fikk til alt like lett som de andre. Det er de som mest av alt trenger en god skole for å stake ut et levelig liv. Det er også de som gir deg en klem når du seinere møter dem i byen. Men du får ikke den klemmen hvis du ikke har hatt tid til elevene og vist at du bryr deg om å være sammen med dem, sier han.

– Rapporten fra Østfold kommunerevisjon oppsummerer at retten til spesialundervisning og ekstra norsk ved Kongeveien skole i alt utgjorde 4184 timer i løpet av et skoleår. Sjøl om mye har falt bort, må da dette monne?

– Svært mange elever med spesialundervisning ville hatt det mye bedre både sosialt og læringsmessig i klasserommet og ved ta del i ordinær undervisning. Målet for Halden kommune er å få ned spesialundervisninga. For å få det til, må vi ha flere lærere i ordinær undervisning. Det får vi ikke. Å bare kutte spesialundervisning blir et reint sparetiltak, svarer han.

I tillegg står det i rapporten fra Østfold kommunerevisjon at alle aktiviteter som ikke er lovpålagte, er kutta. Ingen elever reiser på turer eller ekskursjoner.

– Gagnleg menneske, sier Jostein Stø.

– For mye dokumentering og testing

Med det siterer han det som fram til 2009 var formuleringa i formålsparagrafen i Opplæringsloven, om «gagnlege og sjølvstendige menneske».

– Det er dette det handler om. Vi skal hjelpe mennesker til å få det litt bedre, slik at de kan leve livene sine til nytte og glede for seg sjøl og sine nærmeste. I dagens skole er det imidlertid en stor fare for at lærere med stor omsorgsevne og god relasjonskompetanse brenner seg ut. De bukker under for skjemaer for utviklingssamtaler og dokumentasjon og testing av fagkunnskaper i store elevgrupper, sier han, og legger til:

– Naturligvis er elevenes faglige utvikling svært viktig. Som lærer syntes jeg likevel aldri det var særlig vanskelig å ha oversikt over den. Derfor forstår jeg ikke behovet for å bruke så mye tid og krefter som det nå legges opp til, til å dokumentere faglig utvikling.

– I den tida da du bygde opp misnøyen som førte til oppsigelsen, kom den nye lærernormen og bevilgningene knytta til den. Hvordan kan du da hevde at skolen nedbemanner?

– Kronesummen i personalbudsjettet vi fikk for 2020, var like stor som den i 2018. Hvor ble lønnsforhøyelsen og de ekstra midlene til lærernormen av? Det har jeg ikke fått svar på. Er dette en bevisst nedbemanning, bør det sies åpent, slik at vi kan diskutere det som det, sier Jostein Stø.

Ifølge Støs utregninger tilsvarer manglende oppjustering av lønnsforhøyelse 15 til 20 lærerstillinger.

– Store fondavsettinger

Oppsigelsen har også ført til kompliserte debatter om regnskap og Kostra-tall. Kostra er navnet på rapportene som Statistisk sentralbyrå sammenstiller ut fra kommunene og fylkeskommunenes rapporterte regnskaper. Halden kommune viser til at ifølge Kostra bruker kommunen mer på skole enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med.

Jostein Stø får ikke kommunens regnestykke til å gå opp.

– Dessuten har vi fusjonert to skoler. Ett mål med fusjoner er å få ned kostnader. Når det fusjoneres i næringslivet, settes det likevel av ekstra midler til det. Gevinsten skal komme på sikt. Vi skulle levere gevinst med en gang. Færre ansatte skulle ta hånd om sårbare små barn i en krevende overgang, sier han.

Valgkampen var ikke langt unna da Jostein Stø sendte sin avskjed. Begrunnelsen for avskjeden ble fort kjent.

Rektor mener karakterbasert inntak hemmer åpen debatt

– Var valgkampen en fordel eller ulempe for din sak?

– Hvorfor bånnlinja på skolebudsjettet var lik i 2018 og i 2020, og at det slik var lagt opp til sparing, var aldri diskutert i valgkampen.

– Hvis det ikke finnes penger, er det vel lite å diskutere?

– Kommunen står ikke lenger på Robek-lista (register over kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse, red.anm.). Det er bra. Nå er vi imidlertid i gang med å bygge opp fond. Avsettingene hvert år er store. De burde vært mindre og skolebudsjetta større, sier Stø, og fortsetter: – Kommunen skal ha ros for at de satser mye på skolebygg. Men det brukes for lite på drift.

Halden fikk nytt politisk flertall etter valget, men Jostein Stø meiner han så langt har sett få signaler om ny utdanningspolitikk.

Vi flytter oss ut i bilen.

Tause rektorer

Stø vil vise fram Kongeveien skole som han som rektor leda bygginga av. Vi tar en sving oppom Tistedal, øst for sentrum og gamle Øberg/Idd skole, én av fire skoler han har vært rektor ved og én av de tre der han som rektor har leda fusjoner.

– Det sies at tidligere var rektor som den «fremste blant likemenn» blant lærerne, mens nå er rektor «kongen på haugen». Er du enig?

– Oppdraget er å være rådmannens utsendte. En arbeidsplass må likevel oppleves som et fellesskap som trekker mot samme mål. Fellesskap krever trygghet og nærhet. Hvis det er gammaldags å si at rektor skal være fremst av likemenn, er det viktig likevel.

– Hvordan reagerte rektorkollegene på oppsigelsen?

– La meg først si at støtten fra foreldre, ansatte og folk jeg møter i byen, er overveldende. Men rektorene er tause. Halden Arbeiderblad ville ha reaksjoner fra dem etter at oppsigelsen min ble kjent. De viste til kommunesjefen, sier Stø.

Vi svinger inn foran Kongeveien skole. I duskregnet er ettermiddagen så mørk som en snøløs vinterettermiddag ved skoledagens slutt kan være. Skolebussene er kjørt fram. Da vi går mot skolen møter vi stadig ansatte, elever og foreldre på vei hjem. De hilser eller stopper for en prat.

Nederst ruver et moderne bygg i stramme former. Stø peker og gestikulerer og forteller stolt om planleggingsgrep og finesser. Han snakker i presens og sier «vi» om skolen, trass i at det er mange uker siden oppsigelsestida var over, og at mye av den gikk til ferie og avspasering.

Nå plukker han opp noe søppel fra skolegården og bærer det bort til søppelbøtta.

– Hva skal du gjøre nå?

– Jeg skal sykle til Paris!

Han forteller om Team Rynkeby, et nordisk veldedighetssykkellag som hvert år sykler til Paris for å samle inn penger til barn med alvorlig sykdom.

– Vi skal sykle 150 mil på åtte dager. Tjue mil om dagen.

– Er ikke det veldig langt for en pensjonist?

– De siste tre åra har jeg ikke trent. Arbeidet med bygging av den nye skolen tok all tid. Men nå trener jeg. Å komme i form til turen i juni vil gå helt fint, sier Jostein Stø.

Kommunalsjef i Halden:

– Naturlig at skolene bidrar til innsparingene

– I sommer ble Halden kommune fjernet fra Robek-lista, etter sju år der. Vi har hatt mye gjeld som måtte nedbetales. Derfor har det i årevis vært store innsparinger i kommunen, der også skolene har måttet bidra, sier Kent-Arne Andreassen i en kommentar til Jostein Støs utsagn.

Andreassen er kommunalsjef for undervisning og oppvekst.

– Får elever i Halden nå tilbud utover det som er lovpålagt?

– Vi har ikke kutta alt som ikke er lovpålagt. For eksempel har vi, i årene på Robek, tilbudt leirskole til 6. trinn. Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), og skolelederne har fått et større ansvar for 17. mai-markeringene enn de hadde før. Vi har et fast samarbeid med vitensenteret Inspiria i Sarpsborg, slik at svært mange Halden-elever får besøke dette. Alle skolene her bruker lokalsamfunnet til turer og aktiviteter også utover det lovpålagte. Mange dyktige ansatte får mye ut av lite.

– Stø hevder at han ikke har sett at skolen fikk ekstra midler til den nye lærernormen. Hva er din kommentar til det?

– I 2019 gikk de øremerkede midlene til læremiddelnormen direkte til skolene. Dette ble rektorene orientert om våren 2019. I 2018 ble hele skolesektoren tilført ekstra midler for blant annet å dekke kravene i lærernormen.