Fagskolen Innlandet kan få bachelorstudium

Seks fagskoler på Østlandet har sammen opprettet selskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning (HYU) AS som står bak søknaden om å få godkjent utdanningen.

Det er lærer Trond Bjørge ved Fagskolen Innlandet som har vært prosjektleder og ansvarlig for å få søknaden i havn. Han forteller at det ligger halvannet år med forberedelser og jobb bak søknaden.

– Det er et omfattende arbeid som ligger til grunn for at vi nå ønsker å opprette et bachelortilbud innen byggeledelse. Byggebransjen har uttrykt et ønske om at det kommer en utdanning for byggeledere, og innholdet i studiet er basert på intervjuer med mange aktører i byggebransjen. I tillegg er en karrièrevei for yrkesfag noe også både LO og NHO snakker om, sier han.

Heltid

Studiet det er søkt om oppstart for har tre års varighet.

– Dersom søknaden blir godkjent så håper vi å kunne starte opp en klasse for byggeledelse fra høsten 2017. Vi starter med et heltidsstudium det første året, men vi tar også sikte på å åpne for deltidsstudenter.

Bjørge forteller at søknaden deres er spesiell ved at den er praksis- og yrkesrettet.

– Vi setter krav om at de som søker må ha en yrkesrettet bakgrunn. Enten et fagbrev eller minimum fem år med relevant yrkeserfaring. Vi ser for oss søkere fra alle yrkesgrupper som er representert på en byggeplass.

Landets største

Dersom søknaden godkjennes så blir dette det første høyskolestudiet i regi av fagskolene.

– Det er fylkeskommunene som eier fagskolene, og dette er noe seks fylkeskommuner står bak. Siden høyskolestudier er mer omfattende enn det fagskolene kan tilby til vanlig, så valgte vi å opprette et eget selskap som står bak tilbudet. Høyere Yrkesfaglig Utdanning (HYU) AS, som selskapet heter, eies av seks fylkeskommuner, sier Bjørge.

– Hvorfor er akkurat Fagskolen Innlandet valgt til oppstart av det første høyskolestudiet i fagskole-regi?

– Det er stor aktivitet i byggebransjen i innlandet, og Fagskolen Innlandet er god på byggtekniske fag. Det kommer studenter til Gjøvik fra hele landet. Vi har allerede et godt grunnlag når det gjelder lærerkrefter, i tillegg til at vi vil leie inn lærere fra de andre høyskolene. Her har vi allerede en liste over hvilke ressurser vi ønsker å bruke, svarer Bjørge.

Danmark og Sverige

Prosjektlederen håper dette er starten på noe som blir en omfattende høyskolerettet yrkesutdanning.

– I Sverige og Danmark har dette vært vanlig i mange år. I Norge har det vært et klart skille mellom fagskoler og høyskoler, mens det i disse landene har vært en mer sømløs utdanningsvei. Dette har gitt yrkesutdannede muligheten til å gå videre med utdanningen. Det er på tide at Norge kommer etter. Og ingen er bedre rustet til å gi fagutdannede en høyskoleutdanning enn fagskolene.

Trond Bjørge ønsker også at yrkesfag får en større plass på agendaen når yrkes- og studieveiledere og andre skal fortelle ungdom om hvilke muligheter som finnes.

– Det er et stadig større fokus på dette hos industri og næringsliv. De forteller om et stort behov for fagutdannede med yrkeserfaring. Det er derfor viktig at veilederne har større fokus på yrkesfag. Uansett hvordan samfunnet utvikler seg, vil det alltid være behov for fagutdannede.

Status

Bjørge, som selv er påtenkt en lærerrolle på høyskolestudiet for byggeplassledere, mener dette i veldig stor grad handler om yrkesfagenes status.

– Vi mener fagskolepoengene må likestilles med studiepoengene fra høyskoler. Mange bedrifter ønsker seg først og fremst fagskoleutdannede fordi disse har en bred praksis og yrkeserfaring i tillegg til utdannelsen. Det er viktig at lederutdanningen blir mer praktisk rettet så lederen på byggeplassen faktisk snakker samme språk som de han skal styre.

Han er spent på hva NOKUT ender opp med som avgjørelse.

– Dette er en prinsippsak fordi ingen fagskoler tidligere har søkt om å få høyskolestatus på sine studier. Jeg er også spent på hva stortingsmeldingen om fagskoler vil si når den kommer. Om reglementet endres slik at vi også kan gi bachelorutdannelse tviler jeg på, men meldingen vil sikkert si noe om finansiering av skolene. I dag er det fylkeskommunene som står økonomisk ansvarlige, og om det også blir tilfelle i fremtiden vet vi ikke.

Fremtiden

Rektor Kari Nordskogen har vært tett på prosessen om å søke oppstart av bachelorstudium siden arbeidet startet for halvannet år siden.

– Dette er fremtiden fordi det er dette næringslivet etterspør. Det er viktig at fagskolen holder seg oppdatert til enhver tid og kan levere det næringslivet ønsker, sier hun.

Rektoren er spent på stortingsmeldingen som kommer senere i år.

– Den vil si ganske mye om fagskolene generelt, men vi håper meldingen sier noe om hvordan vi skal sikre kvaliteten i tilbudet, hvordan fagskolene skal utvikle seg videre og ikke minst finansieres. Selv om ikke stortingsmeldingen konkret sier noe om at fagskolene skal få anledning til å gi bachelortilbud, så er det viktig at vi får en statusheving slik at høyere yrkesfaglig utdanning sidestilles med høyere akademisk utdannelse. Det som står i stortingsmeldingen vil ikke påvirke søknaden vår til NOKUT, fordi vi har søkt dem som en vanlig høyskole gjennom HUY AS som seks fagskoler har gått sammen om å etablere.

Det er en stor utdanningsinstitusjon Kari Nordhagen er øverste leder for.

– Fagskolen Innlandet er med sine 1100 studenter og cirka 60 lærere den største tekniske fagskolen i Norge. Cirka 80 prosent av studentene våre er deltidsstudenter, forteller hun.

Halvt år

Søknaden er sendt NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som er et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. NOKUT har et eget styre som beslutningsorgan, og det er de som skal ta den endelige avgjørels-en på om HYU AS får godkjent byggelederutdanningen.

– Søknadsfristen var 15. september, og søkeren har krav på svar senest et halvt år senere. Det vil si 15. mars, men svaret kommer gjerne tidligere, sier førstekonsulent Silje Fagerhaug i NOKUT til Yrke.

Hun forteller at alle søknader går gjennom en omfattende saksbehandling.

Vurdering

– Prosessen er relativt omfattende, spesielt når det gjelder nye institusjoner. Først skal søknadene gjennom en administrativ vurdering for å se om alle krav er fulgt. Dette er grunnleggende for at saken sendes videre. Deretter blir søknadene gjenstand for en vurdering av sakkyndige som har faglig kompetanse på nivået. De sakkyndige leverer deretter en innstilling som skal behandles av styret, sier Fagerhaug.

NOKUT får mange søknader om godkjenning av nye studier, men Silje Fagerhaug forteller at det ikke er noen kvoter for hvor mange søknader som skal godkjennes.

– Alle søknader som oppfyller kravene blir godkjente. Den økonomiske biten må man søke departementet om, mens Statens Lånekasse står bak den økonomiske støtten til studenten, forklarer hun.

– Styrker fagskolene i statsbudsjettet

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskaps-departementet vil overlate til NOKUT å avgjøre om Fagskolen Innlandet har kompetanse til å tilby en bachelorutdanning.

Til Yrke sier han at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår at fagskoleutdanningen styrkes.

– Stort behov for fagskoleutdanningen

Haugstad henviser til fagskoleloven som sier at fagskoleutdanning har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår.

– En bachelorutdanning er derfor i utgangspunktet på universitets- og høyskolenivå og sorterer dermed inn under universitets- og høyskoleloven. Hvorvidt Fagskolen Innlandet har kompetanse til å gi en bachelorutdanning er det imidlertid opp til NOKUT å avgjøre, mener statssekretæren.

Han sier samtidig at regjeringen mener det er et stort behov for fagskoleutdanningen.

– Derfor har vi foreslått en betydelig styrking av fagskoleutdanningen i forslaget til statsbudsjett for 2017. Vi vil også legge frem en stortingsmelding om fagskoleutdanning før jul.

– Stortingsmeldingen vil blant annet se nærmere på skjæringsfeltet mellom fagskoleutdanning og utdanning fra universiteter og høyskoler. Den vil omhandle alle deler av fagskolenes virksomhet. Vi ønsker å bidra til å heve kvaliteten på utdanningene og gjøre det lettere å gå over fra fagskoleutdanning til universitets- og høyskoleutdanning, sier Haugstad som ikke vil gå nærmere inn på innholdet i meldingen.

Tilbyr nettbasert utdanning

Norges Eiendomsakademi (NEAK) tilbyr også utdanning for byggeledere. En undervisning som er nettbasert kombinert med frivillige samlinger, og som gir 30 studiepoeng.

På nettsiden sin skriver NEAK at deres byggelederutdanning er tilpasset de med svennebrev, som tømrere, murere eller rørleggere. Utdanningen deres er delt opp i bedriftsledelse og faglig ledelse. 

– Med kompetanse om økonomisk ledelse, markedsføringsledelse og personalledelse, kan du starte ditt eget firma og skape din egen karrière. Utdanningen åpner også for videre studier innenfor taksering, prosjektledelse eller eiendomsforvaltning, skriver NEAK i omtalen av studiet.