Alle lærere må involveres i arbeidet med lesing og oppfølgingen av de nasjonale prøvene, og skolens ledelse har ansvar for å legge forholdene til rette for dette arbeidet, skriver Jostein Andresen Bryn og Cecilie Weyergang.
Ill.foto: Pixabay
Derfor er nasjonale prøver viktig
Debatt: Ingen annen prøve måler leseforståelsen til alle elever slik de nasjonale prøvene gjør.
«Hvem har vi nasjonale prøver for?» spør Carl A. Myrland i sitt debattinnlegg. Innlegget inneholder flere problematiske påstander.
Snart er perioden der elevene gjennomfører de nasjonale prøvene over, men det er nå arbeidet med prøvene virkelig starter! Svaret på Myrlands overordnede spørsmål er at nasjonale prøver er for alle dem som står i en posisjon, der de kan hjelpe enkeltelever med å bli bedre lesere.
Les denne! Her er gratispakker for å følge opp nasjonale prøver i lesing
Dette innlegget ble opprinnelig publisert i bt.no 18. september.
Vår oppfordring til Myrland (og andre lærere) er å bruke prøveresultatene til å reflektere over egen praksis, hva elevene fikk til og ikke fikk til, og hva lærerne i fellesskap kan gjøre for å gi en best mulig tilpasset undervisning for sine elever.
Målet med de nasjonale prøvene er å forbedre enkeltelevenes leseferdigheter. Skal vi sikre en likeverdig fag- og leseopplæring, trenger vi en struktur for oppfølging som strekker seg ut over hva en enkelt lærer gjør i sine timer.
Vi vet at mange lærere bruker ulike verktøy for å kartlegge elevers leseferdigheter, men, så vidt vi vet, er det ingen annen prøve i norsk skole som måler leseforståelsen til alle elever, på alle nivåer, på tvers av fag og i møte med ulike typer tekster, slik de nasjonale prøvene i lesing gjør.
Lesing er en grunnleggende ferdighet i alle fag, og det er stor forskjell på å tolke en novelle i norsktimen, forstå et diagram i matematikkboken og vurdere argumentene i en naturfaglig artikkel om klimaendringer.
Alle lærere må involveres i arbeidet med lesing og oppfølgingen av de nasjonale prøvene, og skolens ledelse har ansvar for å legge forholdene til rette for dette arbeidet.
Videre gir informasjonen fra prøvene skoleeier mulighet til å sette inn ressurser på enkeltskoler, og den kan også være til hjelp for å prioritere skolepolitiske satsinger lokalt.
Myrland etterlyser undervisningsressurser som kan brukes i klasserommet for å utvikle elevenes leseferdigheter. De finnes! Hvert eneste år utvikler vi et omfattende veiledningsmateriell der lærere finner tips og råd til hvordan de kan arbeide videre med resultater, tekster og oppgaver i klasserommet.
I 2019 viste prøven for 8. trinn at svært mange elever manglet strategier for å vurdere hvorvidt en kilde var troverdig eller ikke. Vi laget da et undervisningsopplegg om kritisk lesing og kildekritikk i veiledningen.
I prøveresultatene for 2018 kom det frem at mange elever hadde problemer med å identifisere et naturfaglig eksperiment i en populærvitenskapelig artikkel. I veiledningen utviklet vi da forslag til et undervisningsopplegg som lærerne kunne bruke for å hjelpe elevene med lesing og fagforståelse i naturfag.
Disse og en rekke andre ressurser er nå tilgjengelige i en kompetanseutviklingspakke på språkløyper.no. Her finner lærere på mellom- og ungdomstrinnet tips om hvordan de kan bruke resultatene fra nasjonale prøver i leseopplæringen.
Til sist vil vi si at vi er enige i at det kan være utfordrende for elever å lese inntil 90 minutter i strekk, og ja, kanskje prøvene på femte trinn bør være kortere. Dette er en viktig diskusjon som vi gjerne deltar i.
På den annen side er det også nødvendig å arbeide med elevers evne til å sitte konsentrert og lese, spesielt i en tid hvor digitale distraksjoner preger livet.
