Ill.foto: Erik M. Sundt
Språk, vennskap og tilrettelegging er det viktigste for at barn skal føle seg inkludert i fellesskapet
Debatt: «Jeg er integrert når jeg er i klassen, når jeg føler at jeg kan snakke, og når jeg synger i kor og vi danser sammen. Jeg har det bra når jeg er med venner.»
I rapporten «Det viktigste er å bli norsk …?» har Redd Barna kartlagt erfaringer og synspunkter til barn og unge som har flyktet til Norge og blitt bosatt i kommuner. Vi har snakket med barn og unge om hvordan de har opplevd å være ny på skolen, ny i lokalsamfunnet og hvilke råd de har til politikere, lærere og andre voksne som jobber med bosetting av flyktningbarn.
Språk og sosiale koder
«For å bli en del av samfunnet må man prate språket.»
Et av temaene som ble tatt opp av nesten alle barn og unge som bidro til rapporten, var språk. Særlig de eldste ungdommene trakk frem viktigheten av god opplæring og tilrettelagt undervisning for å lære det norske språket raskt. I tillegg påpekte de at kroppsspråk og sosiale koder spiller en stor rolle for å kunne få seg venner og «bli en av gjengen». Om man ikke mestrer sosiale og kulturelle koder, kan det komme i veien for å gjøre seg forstått:
«Nordmenn sin væremåte er annerledes, vi snakker høyt, mens norske er mer rolig. Manglende språk kan være en barriere for å få venner» forteller en av ungdommene.
Men sosiale og kulturelle koder kan ikke læres kun i en innføringsklasse. Det læres sammen med norske elever, i skolegården eller i blandete klasser. Flere av ungdommene følte at de i stor grad er fysisk adskilt fra de andre elevene på skolen, og kunne ønske seg flere felles aktiviteter på skolen sammen med de norske elevene for å kunne bli bedre kjent og lære språket bedre. Felles aktiviteter kan i tillegg til språktrening også bidra til forståelse av uskrevne normer og regler i lek, og dermed styrke barnas sosiale kompetanse.
Læreren og laget rundt eleven spiller en sentral rolle i å skape trygghet
«Det er viktig å ha lærere som forstår situasjonen og er til å stole på.»
Den norske skolen skal være inkluderende, og alle elevene skal få opplæringen tilpasset sine evner og forutsetninger. Skolen er dessuten lovpålagt å arbeide kontinuerlig og systematisk for å skape et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle elever.
... det må bygges opp et lag rundt eleven, der skolen, kommunen, foreldre og eleven selv får medvirke.
Barn og unge som er nye i Norge, kan være ekstra sårbare. Derfor er det viktig at lærere har kunnskap om flyktningbarn og hvordan deres bakgrunn og opplevelser kan prege dem. For mange nyankomne elever kan det være vanskelig å få norske venner, og her kan læreren og skolen spille en viktig rolle for å integrere og inkludere elevene på en naturlig og trygg måte, uten at det blir stigmatiserende. For å få til dette må det bygges opp et lag rundt eleven, der skolen, kommunen, foreldre og eleven selv får medvirke.
«De på skolen hadde gjort meg mer oppmerksom på hvor forskjellig jeg var. Og jeg tenkte at så lenge jeg var forskjellig, ville ingen akseptere meg.»
Mange av barna og ungdommene som har bidratt i rapporten trakk nettopp frem viktigheten av at læreren ser dem, har kunnskap om bakgrunnen deres og hvilke behov de har. For å få til dette må skolen og læreren bruke tid til å kartlegge elevene og ta i bruk verktøy og strategier for å inkludere elevene både sosialt og faglig. I begynnelsen kan det være nødvendig med ekstra oppfølging, bruk av tolker og nettverket rundt eleven for å sikre at nettopp språk, vennskap og tilrettelegging kommer på plass. Her vil også et godt hjem-skole-samarbeid være viktig fra starten av.
«Vis at dere bryr dere om oss tidlig i vårt liv. Det er mange barn som henger etter til og med når de er født og oppvokst i Norge. Det burde bygges gode undervisningsopplegg der disse barna kan få hjelp i alt mulig»
Redd Barna ser at det er store forskjeller i hvordan integreringsarbeidet organiseres i kommunene, hvordan barna blir møtt og hvilke tiltak som finnes for barn i ulike kommuner, på skolene og på fritidsarenaen. Vi etterlyser at norske myndigheter tar ansvar for å sikre at barn og unge som kommer til Norge ivaretas og får sine rettigheter oppfylt uansett hvor i landet de bosettes.
Hvordan skolen kan følge opp og sikre inkludering
Tiltak for inkludering av nyankomne elever bør være en naturlig del av skolens systematiske arbeid for å skape trygge og gode skolemiljøer for alle barn, både i barne-, ungdoms- og videregående skolen. Det er viktig at:
- skolen er oppmerksom på at elever i innføringsklasser skal inkluderes i det trygge skolemiljøet fra starten av
- nyankomne elever får tid til å bli kjent og leke med medelever fra andre klasser enn innføringsklassen helt fra første skoledag
- de får informasjon om deres rett til et trygt skolemiljø jf. kapittel 9A i opplæringsloven
- de sikres en god overgang fra innføringsklassen til ordinær klasse.
I tillegg er samarbeid mellom lærere og på tvers av klasser, hospitering og fadderordninger, felles samlinger og god dialog med foreldrene og elevene noen av tiltakene som kan bidra til å styrke nyankomne elevers integrering i skolen og inkludering i fellesskapet.
Vi håper mange vil lese rapporten "Det viktigste er å bli norsk...? - barn og unges tanker om å være ny i Norge" for å få et innblikk i erfaringene til barn og unge med flyktningbakgrunn og deres synspunkter og råd om bedre oppfølging og inkludering i skole, flere tilgjengelige og gratis fritidstilbud, flere muligheter for arbeidserfaring og styrket kompetanse om flukt og traumer og hvordan forebygge og håndtere rasisme, fordommer og diskriminering.