Lærere står fritt til å velge, men lærebøker overskygger ofte tekstene fra litteraturens verden. Vi argumenterer for skjønnlitteraturens plass i skolen. Med elever som leser stadig mindre, er det på tide å spørre hvor skjønnlitteraturen tok veien. Mens lærebøker har sin plass, er skjønnlitteraturens rikdom essensiell for en helhetlig utdanning.
Det er egentlig ikke så rart at elever i snitt leser kun en bok i året på ungdomsskolen, når de ikke har møtt litteratur i barneskolen. Hvor ble det av romanene, novellene og diktene i alt myldret? Hvor ble det av skjønnlitteraturen? Vi slår et slag for litteraturens naturlige plass i skolen.
Når vi selv liker og mestrer noe, har vi en tendens til å oppfordre andre til å gjøre det samme med god intensjon. Men dette kan til tider bli overveldende for andre. De kan tenke "Enda en oppgave jeg må utføre. Supert..." Dette er ikke den responsen vi håper på.
Likevel: Det er en utfordring at skjønnlitteraturen nærmest har blitt utvist fra klasserommet og bare er å finne på skolebiblioteket, hvis skolen din er så heldig å ha et. Både folkebibliotek og skolebibliotek er nødvendig for å skape leseglede.
Skjønnlitteraturen har druknet i et hav av mer eller mindre gode lærebøker. Forskerne Marte Blikstad-Balas og Astrid Roe skriver i boka “Hva foregår i norsktimene” (Universitetsforlaget, 2020) at selv om lærere står fritt til å velge litteratur til sine elever, er det gjennomgående lærebøkenes teksteksempler som blir tatt i bruk. Dette er ikke nødvendigvis galt, men det finnes så mye litteratur man kan, og bør introdusere elevene for. Gjør det! Vi mener at man skal være modige, velge verk man selv har et forhold til, som beskriver temaet man ønsker å fordype på en god måte, eller som man rett og slett tror vil fenge den bestemte klassen, og om det ikke fenger, har ingen skade skjedd. Sanger, dikt, noveller, naturskildringer… litt er bedre enn ikke noe, men mer er alltid bedre.
Når vi blar gjennom sidene i en bok, blar vi også gjennom sidene i vårt eget sinn, oppdager nye verdener og utfordrer våre egne perspektiver.
Skjønnlitteratur som grunnleggende ferdighet
Skjønnlitteratur burde være en grunnleggende ferdighet. Det er for lite litteratur i skolen som det er, og det kan derfor virke naivt å hevde at litteratur må inn i alle fag. Vi mener det i fullt alvor. Litteratur er ikke bare språklærerens anliggende. Vi mener at romaner, noveller og dikt er like viktig som fagprosa og fagtekster. Poesi kan fordype og berike både naturfag og matematikk, utdrag av romaner kan gi nye og viktige dimensjoner både i samfunnsfag og religion. Lesing av skjønnlitteratur kan berike og utdype den kulturelle, historiske og sosiale bevisstheten til elevene. Samtidig kan det føre til økt ordforråd og bedre språkforståelse. Å lese skjønnlitteratur kan også hjelpe elevene med å forstå seg selv og verden rundt seg bedre. Gjennom å lese lærer du om hvordan det er å være menneske i relasjon med verden. Litteratur burde være en grunnleggende ferdighet som er like naturlig i norsk som i alle andre fag. La kidsa lese!
Skjønnlitteraturen skal ha en viktig plass i skolen, og kan hjelpe elevene med å utvikle språkferdigheter, lære om forskjellige kulturer og perspektiver, og forstå seg selv og verden rundt seg bedre. I norskfaget skal elevene utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på norsk og i tekster som er oversatt fra samisk og andre språk:
"Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. (...) De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid."
For å få til disse kravene i læreplanene må elevene oppleve og utsettes for litteratur i klasserommet.
Høytlesing for liten og stor
Å lese høyt for elevene, selv høyt opp i klassene kan gi pust, ro og en sterk felleskapsfølelse. Elever liker ofte å bli lest for, og slett ikke alle barn blir lest for hjemme. Linn Skåbers tekster i boka “Til ungdommen” er velegnet for høytlesning og kan danne grunnlag for svært gode samtaler med elever på ungdomstrinnet. Til jul har vi lest Dickens “En julefortelling” fra 4.klasse og ut ungdomstrinnet.
Klassiske barnebøker som “Den hemmelige hagen” og nyere klassikere som "Kurt blir grusom” er sikre vinnere på barneskolen. På ungdomstrinnet er “Hermann”, “Snøsøsteren” og utdrag fra “Leksikon om lys og mørke” godt egnet for hormonelle ører, men også klassikere som “Fiskerjenten” og “Karen” kan fenge, om det blir presentert med begeistring og engasjement.
Høytlesing er ikke bare forbeholdt de yngre barna. Denne metoden kan hjelpe elever på ungdomstrinnet med å forbedre lytteferdigheter, utvide ordforråd og bedre forståelsesevnen. I tillegg kan høytlesing stimulere til diskusjoner rundt teksten som blir lest. Det gir også elever en mulighet til å oppleve litteratur på en annen måte, og kan tenne en interesse for lesing hos de som kanskje ikke alltid velger å lese selv. Lærerens engasjement for lesing er vesentlig, da det kan smitte over på elevene og ha betydning for livslang leseglede (Henning Fjørtoft, “Norskdidaktikk”, Fagbokforlaget 2014).
– Vi vet fra forskning at den store forskjellen i ferdigheter er mellom dem som aldri leser på fritiden, og dem som leser av og til. Derfor er vi så opptatt av å få frem at bare litt lesing har enormt stor verdi. Da må vi gjøre det vi kan for å vekke interessen for lesing hos elevene, sier leseforsker Monica Gundersen Mitchell.
Hun mener at det er ekstra viktig å jobbe for å skape et lesestimulerende miljø på skolen. Et lesestimulerende miljø handler om å ha positive holdninger til lesing, og jobbe langsiktig, ved å prioritere lesing over tid.
Det samme mener vi. Les for kidsa, og la kidsa lese!
Nå for tiden har vi tilgang til spill, apper og videoer som tar oss med til fjerne steder. Men hva skjer når skjermen forteller deg nøyaktig hvordan alt ser ut, hvordan karakterene føler seg, og hva som kommer til å skje videre? Din egen fantasi får liten plass til å utfolde seg. Når du leser en bok, derimot, er det du som bestemmer hvordan hovedpersonen ser ut, føler og handler. Din egen fantasi får jobbe på høygir, og fortellingen blir like unik som deg.
Å kunne lese godt betyr blant annet å finne detaljert og implisitt informasjon i tekster med ukjent form eller innhold. Målet er ikke bare å opprettholde lesegleden, men også å sørge for at dagens unge forstår viktigheten av kritisk tenkning, uavhengig av medium. Det er tross alt ikke bare det å lese som er viktig, men hva man tar med seg fra det man leser.
Skjønnlitteratur gir ikke bare leseglede, men utvikler også elevenes kritiske tenkning, språkforståelse og kulturelle bevissthet. I en tid med skiftende medier og teknologiske distraksjoner, bør skolene være et nav som fremmer litteraturens verdier og fordeler. Skjønnlitteraturens kraft er uomtvistelig, og dens plass i skolen er nødvendig for å dyrke undrende, kritisk tenkende individer i samfunnet.
Innlegget er først publisert på bloggen Rekk opp hånda. Red.
