Advokat John Christian Elden vil ta Saers-saken til Strasbourg

Spørsmålet om hvor vidt en lærer har rett på informasjon om en voldelig elev, vil stå sentralt når lektor Clemens Saers nå klager saken sin inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

– Det følger av praksis fra EMD at det kan foreligge krenkelse av konvensjonen i tilfeller der staten visste, eller burde visst om en fare, men uten å sørge for tilstrekkelig beskyttelse, sier hans advokat John Christian Elden til Utdanningsnytt.

Clemens Saers ble 25 prosent ufør etter å ha blitt angrepet av en elev på Oslo Handelsgymnasium i 2014. Eleven ble dømt til seks måneders fengsel og til å betale Saers en oppreisningserstatning.

I 2018 gikk Saers til erstatningssøksmål mot sin arbeidsgiver, Oslo kommune, for mangelfull risikovurdering av den aktuelle eleven, og manglende informasjon til lærerne om elevens voldshistorikk.

Saken endte med at Oslo kommune ble frifunnet. «Retten finner ikke at det var tale om noen grov uaktsomhet i skadeerstatningslovens forstand», het det i begrunnelsen fra Oslo Tingrett.

Gode argumenter for å klage

På spørsmål om hvorfor han mener det er grunnlag for å klage saken inn til den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg, sier advokat John Christian Elden:

– Jeg mener det er gode argumenter for at det foreligger et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), artikkel 3 og eventuelt også brudd på artikkel 8, ved at staten ikke har beskyttet Saers mot angrep på arbeidsplassen.

Artikkel 3 i EMK handler om å verne individet mot overgrep fra myndighetene og artikkel 8 i EMK dreier seg om retten til privatliv og beskyttelse mot vilkårlige inngrep fra myndighetene.

Saers anket til Lagmannsretten, men heller ikke der vant han frem.

Så ble saken forsøkt fremmet for Høyesterett. Men ankeutvalget avviste å behandle Saers-saken i mars 2020.

Men Saers fikk samtidig medhold på en rekke punkter i begge rettsinstansene, som slo fast at arbeidsgiver har plikt til å informere alle ansatte på skolen om elever som kan være en trussel mot elever og ansatte. I dommene ble det også slått fast at Arbeidsmiljøloven skal gjelde fullt ut.

– Dette har ikke kommet godt nok fram gjennom mediene, mener Saers.

Har familiens støtte

– Etter at Høyestretts ankeutvalg avviste å behandle saken din, uttalte du til Utdanningsnytt at du verken har penger eller helse til å klage saken inn for menneskerettighetsdomstolen. Hva førte til at du ombestemte deg?

– Først og fremst støtten fra familien min. Vi er 14 søsken som alltid har stilt opp for hverandre. Den støtten de har gitt meg hele veien, også økonomisk, har vært helt avgjørende. Og så er det alle fagforeningsklubber, enkeltlærere og andre støttespillere som har sendt meg penger til dekning av saksomkostningene, sier Clemens Saers.

Han er derimot dypt skuffet over manglende oppfølging i ettertid fra sin arbeidsgiver Utdanningsetaten og fra fagforeningene sentralt. På det tidspunktet voldsepisoden fant sted, hadde han meldt seg ut av en lærerorganisasjon og var på vei over i en annen.

I det siste har Saers jaktet på en advokat han har tillit til, og med erfaring fra å ha ført klagesaker for EMD.

– Jeg landet på Advokatfirmaet Elden. John Christian Elden er den beste advokaten jeg kan få, sier Saers.

Elden har allerede involvert seg i Saers-saken, gjennom et forsøk på å få saken gjenåpnet i Gulating lagmannsrett, ved fremleggelse av nye bevis. Men saken ble avvist.

– Ikke tilstrekkelig beskyttet

En viktig grunn til at Elden mener Saers-saken bør til menneskerettighetsdomstolen er at han ønsker en vurdering av arbeidstakers rett til informasjon og beskyttelse.

Han nevner to eksempler på saker som tidligere har vært tatt opp i EMD.

– For eksempel fant EMD at det utgjorde en krenkelse da en kvinne ble angrepet av en løshund i et område hvor slike hunder var et kjent problem. Et annet eksempel er nordsjødykkere som ble skadet av at dykking for oljeselskaper i den tidlige fasen av oppdagelsen av olje i Norge. EMD kom til at det forelå et brudd på EMK artikkel 8 ved at myndighetene ikke sikret dykkerne essensiell informasjon om arbeidet, slik at de selv kunne vurdere risikoen de utsatte seg for, sier Elden.

– På hvilken måte kan disse avgjørelsene sammenlignes med voldsepisoden Saers ble utsatt for?

– På samme måte ble Saers ikke sikret essensiell informasjon om risikoen han var utsatt for på sin arbeidsplass, til tross for at risikoen eleven utgjorde var kjent for skolens ledelse. Risikoen materialiserte seg, med risiko for Saers' liv. Han ble påført varige skader i halsregionen i form av nedsatt stemmefunksjon og vansker med slimdannelse og svelging. Han har i tillegg utviklet posttraumatisk stresslidelse (PTSD), er plaget av søvnproblemer og flash–backs og har generelt fått redusert livskvalitet, sier Elden.

- Ikke egnet til avklaring i Høyesterett

Clemens Saers ønsket å få saken sin opp i Høyesterett, men der ble saken avvist av ankeutvalget i mars 2020.

I et notat til Clemens Saers, datert 8. april 2020, skriver advokaten som ønsket å ta saken hans til Høyesterett, Christel Søreide fra advokatfirmaet Wiersholm: «Vi er fra vår side skuffet over at saken ikke slapp inn til behandling i Høyesterett.»

Hun skriver at saken har vært bredt anlagt og med uenighet om en rekke sentrale bevisspørsmål.

Det hun mener har hatt betydning for ankeutvalgets avgjørelse, er blant annet at saken i underrettene er blitt reist som en sak etter skadeerstatningsloven.

Det mener hun kan ha medført at saken i mindre grad ble ansett av Høyesterett som egnet til å avklare de prinsipielle spørsmålene om terskelen for brudd på forebyggings– og informasjonsplikten etter arbeidsmiljøloven, og avveiningen mellom taushetsplikten etter opplærings– og forvaltningsloven og informasjonsplikten etter arbeidsmiljøloven.

John Christian Elden sier til Utdanningsnytt at han deler advokat Christel Søreides vurdering av ankeutvalgets avgjørelse.

- Notat tyder på uriktig forklaring

Elden sendte i mai 2020 en begjæring om gjenåpning av Saers–saken. Men begjæring om gjenåpning av saken i Gulating lagmannsrett ble enstemmig forkastet 28. august. Begrunnelsen var blant annet at notatet Saers ønsket å legge fram i Borgarting lagmannsrett uansett ikke ville medført noen forskjell.

– Hva mener du om denne begrunnelsen?

– Jeg er uenig i den begrunnelsen. Et sentralt spørsmål for retten var om det var holdt kurs for lærerne i Osloskolen forut for mai 2014 om hvordan man som lærer skal takle voldelige elever. Det var to vitner som uttalte seg om dette. Den ene var hovedverneombudet i Utdanningsetaten, som forklarte at slike kurs ikke har blitt holdt, den andre var lederen for HMS–seksjonen i Utdanningsetaten, som forklarte det motsatte, sier Elden og legger til:

– Retten valgte å feste lit til lederen for HMS–seksjonen. Notatet som nå er fremskaffet – fra en av lederne for HMS–seksjonens underordnede – tyder på at hun forklarte seg uriktig, og at det ikke har vært holdt kurs om voldelige elever i perioden før mai 2014. Det er bakgrunnen for at vi mener at resultatet høyst sannsynlig ville blitt et annet dersom saken hadde blitt gjenåpnet.