Sist uke ble det kjent at det nå er flertall i Oslo bystyre for å gi den voldsutsatte læreren Clemens Saers erstatning og en unnskyldning fra Oslo kommune for måten han er blitt behandlet på i etterkant av at han ble utsatt for vold fra en elev.
Høyres forslag om å gi Saers erstatning hadde støtte fra Rødt og de andre opposisjonspartiene. Men da saken var oppe i bystyremøtet 15. desember, fikk byrådspartiene Ap, SV og MDG, med støtte fra Venstre, flertall for å utsette saken til februar 2022.
Høyres forslag gikk ut på å gi Saers en billighetserstatning på 350.000 kroner, samt en unnskyldning fra Oslo kommune. Men forslaget fra Høyre ble ikke realitetsbehandlet. I stedet skal saken behandles i et lukket møte i Finansutvalget i januar 2022, før den går videre til bystyret.
Kjemper videre for alle lærere
At saken skal gjennomgås grundigere før den kommer til bystyret, beroliger ikke Saers.
– Det at min sak nå sendes tilbake til et lukket møte i Finansutvalget, dit også Kommuneadvokaten – min motpart i to rettsinstanser – inviteres, er ikke betryggende, sier han.
Saers-saken i bystyret
Forslag fra Bjørn Revil i Folkeaksjonen nei til bompenger (FNB) i 2019
1. Oslo kommune beklager overfor Clemens Saers at han ble utsatt for en alvorlig voldshandling i forbindelse med at han utførte sitt arbeid som lærer.
2. Oslo kommune dekker begge parters saksomkostninger i sin helhet.
Forslaget var opp i Oslo bystyre 15. mai 2020. FNB fikk kun støtte fra Frp og Sp og forslaget fikk dermed ikke flertall.
Forslag fra Mehmet Kaan Inan i Høyre oversendt fra Kultur og utdanningsutvalget i 2021:
1. Bystyret ber byrådet kompensere læreren Clemens Saers med 350.000 kroner i billighetserstatning
2. Bystyret ber byrådet sende en beklagelse til læreren Clemens Saers for Oslo kommunes behandling av læreren og prosessen siden overfallet
Det var flertall i Forretningsutvalget for å sette saken på sakskartet til bystyremøtet 15. desember. Forslaget ble ikke realitetsbehandlet, men er sendt tilbake til byrådet og Finansutvalget.
Forslag fra Bjørn Revil i Folkeaksjonen nei til bompenger (FNB) levert i oktober 2021:
1. Oslo kommune beklager at læreren Clemens Saers ble utsatt for en alvorlig voldshandling mens han var på jobb for kommunen.
2. Kommunen beklager også måten Saers har blitt behandlet på i tiden etter overfallet.
3. Kommunen frafaller alle økonomiske krav mot Saers.
4. Kommunen innrømmer Saers en oppreisningserstatning på 250 000 kroner.
Forslaget skal behandles i Finansutvalget i januar 2022. Deretter skal Saers-saken opp i bystyret i februar i 2022.
Clemens Saers ble i 2014 utsatt for vold fra en elev da han underviste på Oslo handelsgymnasium. Han sier at grunnen til at han valgte å ta saken sin til retten for egen regning, er at han gjør det på vegne av alle lærere. Advokatfirmaet Wiersholm tok saken til Høyesterett, pro bono, det vil si ubetalt, men der ble anken avvist.
– Min sak handler om mangel på moral, etikk og folkeskikk, sier Saers.
Kommunen ble ikke dømt til å betale ham oppreisning, men det kom to viktige avklaringer i retten.
– Den ene er at taushetsplikt ikke er til hinder for at lærere skal gis informasjon om elever som utgjør en sikkerhetsrisiko. Det andre er at ansatte i skolen skal sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i tråd med arbeidsmiljøloven, sier han.
Selv om Oslo kommune fikk kritikk i retten, fastslår dommen at kommunen ikke handlet «grovt uaktsomt». Det kriteriet må være oppfylt for å få tilkjent oppreisning.
Fikk avslag på innsyn i egen sak
– Byrådspartiene og Venstre sier din sak fortjener en skikkelig behandling. Er ikke det betryggende?
– Jeg frykter at vi går inn i en lignende prosess som den jusprofessor Jan Fridthjof Bernt kritiserte kraftig våren 2021, og som Sivilombudsmannen refset Oslo kommune for i august 2021. Dersom saken på nytt havner i et lukket møte, kan resultat igjen bli at vi nektes innsyn, sier han.
Da Saers søkte om innsyn i egen sak, begrunnet Oslo kommune avslaget med at dokumentet var internt. Men da bystyret skulle stemme over et privat forslag fra bystyrerepresentant Bjørn Revil i Folkeaksjonen nei til bompenger i 2020, ble Kommuneadvokatens uttalelse sendt Finansutvalget.
Politikerne i Finansutvalget fikk dermed innsyn, men ikke Saers selv. For bystyret og dets organer gjelder egne reglene om taushetsplikt i «Reglement for de folkevalgtes innsynsrett».
Saers ønsket innsyn i Kommuneadvokatens vurdering. I Oslo kommunes rettsinstruks står det at «Kommuneadvokatens uttalelser til kommunal virksomhet er undergitt taushetsplikt. De skal bare benyttes internt og i tjenstlig øyemed.»
Klaget til Sivilombudsmannen
Saers klaget til Statsforvalteren i Oslo og Viken. Først fikk han medhold. Men så omgjorde Statsforvalteren vedtaket. Saers klaget da til Sivilombudsmannen som ga Oslo kommune mulighet til å rette opp feilen. Men i midten av februar 2021 valgte Oslo kommune å opprettholde avslaget.
Kommunen hevdet nå at dokumentet kunne unntas fordi det var utarbeidet i forbindelse med en sak der kommunen var part. Saers klaget igjen til Statsforvalteren som ba om ny vurdering fra kommunen. Den kom i slutten av mars 2021. Da ble innsynskravet fra Saers avslått for tredje gang.
Saers klaget på nytt til Sivilombudsmannen høsten 2021. Svaret på klagen kom i august 2021. Sivilombudsmannen mente da at dokumentet ikke kunne unntas og ba om ny vurdering fra Statsforvalteren. I september 2021 kom nytt svar fra Stasforvalteren. Nå ble vedtaket omgjort igjen og det ble åpnet for å gi Saers innsyn.
Får støtte fra professor
I mai 2021 ba Aftenposten om en uttalelse fra en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett. Professor emeritus Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen sa følgende til avisen:
– Dette har åpenbart vært en svært ubehagelig sak for kommunen omdømmemessig, og ikke minst prinsipielt. Den ønsker ganske enkelt ikke å bli sett i kortene når det gjelder de juridiske vurderingene den bygger på. Slik jeg ser det, har imidlertid kommunen ingen beskyttelsesverdig interesse i å holde skjult hvilke juridiske vurderinger som ligger til grunn for deres standpunkt i denne saken.
Bernt la til at han også mener saken har en demokratisk dimensjon:
– Velgerne har rett til å vite hvilke juridiske og etiske argumenter bystyret har lagt vekt på, sa han.
Saers ønsker uavhengig gransking
Det som virkelig opprører Clemens Saers, er at saken så langt ikke har fått noen konsekvenser for de ansvarlige i kommunen og heller ikke for hvordan skolene informerer lærere.
– Hva mener du bør skje nå?
– Det eneste jeg tror kan hjelpe, er at vi får i gang en uavhengig granskning av Saers-saken. Men det vil nok ikke skje all den stund SV, Ap og MDG styrer Oslo, spår han.
Etterlyste innstilling i saken
På bystyremøtet sa ordfører Marianne Borgen (SV) at bystyrerepresentantene har full anledning til å få satt en sak på kartet til bystyremøtet, men skal den realitetsbehandles, kreves det flertall i bystyret. Dessuten må det foreligge en innstilling fra Kontrollutvalget eller Forretningsutvalget.
– Dette er en alvorlig sak. Derfor anbefaler jeg bystyret å støtte forslaget om utsettelse, slik at Finansutvalget får tatt en samlet gjennomgang av forslagene som foreligger, sa Borgen.
Borgen kritiserte Høyres forslag for å mangle en klar innstilling. Forslagsstiller Mehmet Kaan Inan repliserte at det var flertall i Forretningsutvalget for å sette Saers-saken på kartet til bystyremøtet 15. desember. Han var dessuten uenig i at saken manglet innstilling til vedtak.
Etter at Venstre signaliserte at partiet ville støtte byrådspartiene, viste voteringen flertall for å utsette saken til 2022. Leder av Finansutvalget Andreas Halse fra Arbeiderpartiet sa at byrådspartiene ønsker en vurdering av saken fra byråden og Kommuneadvokaten. Han er særlig opptatt av å få vurdert spørsmålet om utbetaling av erstatning til Saers vil skape presedens.
Saers møtte ordføreren
På spørsmål til Saers om det ikke kan være en fordel at saken belyses grundigere, sier han:
– Den 16. november i år ble jeg invitert til å møte ordfører Marianne Borgen. Jeg hadde en times møte med henne der jeg la fram min sak. Men fortsatt mener hun altså at saken ikke er godt nok belyst. Nå vil hun at min sak skal behandles på et lukket møte i Finansutvalgt, med min motpart Kommuneadvokaten til stede, sier Saers.
– Bjørn Revils (FNB) private forslag som Finansutvalget skal behandle, kan innebære et høyere erstatningsbeløp enn det Høyre foreslo på bystyremøtet 15. desember. Hvordan ser du på det?
– Revil har støttet min sak hele veien. Det setter jeg stor pris på. Han støttet også Høyres forslag om å behandle saken i bystyremøtet 15. desember. At det sitter en representant med så god kjennskap til min sak i Finansutvalget, ser jeg som en fordel. Men hvilken betydning Revils forslag får for erstatningsbeløpet og den videre politiske behandlingen av Saers-saken, gjenstår å se.
– Hva tror du om utfallet?
– Etter snart åtte år er jeg ikke så optimistisk. Men jeg har ikke tenkt å gi meg, sier Saers.
Revil håper på bredt flertall
På spørsmål til Bjørn Revil om hvorfor han har engasjert seg i Saers-saken, sier han:
– Jeg er lærer selv. Derfor gjorde voldshendelsen og behandlingen av Saers i ettertid sterkt inntrykk. Mitt private forslag i Saers-saken var det første jeg fremmet i bystyret. Målet var at Saers skal få dekket sine utgifter i forbindelse med rettsprosessene og at han får en unnskyldning fra sin arbeidsgiver for måten han er blitt behandlet på. Dette er en svært alvorlig sak, sier han.
– Hva håper du på nå?
– I bystyret stilte jeg meg bak Høyres forslag. Det er fordi jeg er opptatt av hva Saers selv ønsker. Men vi endte altså med at saken skal behandles i Finansutvalget, som jeg er medlem av. Deretter går den til bystyret. Nå håper jeg at samtlige bystyremedlemmer legger all form for politisk prestisje til side, slik at et bredt flertall, og aller helst et enstemmig bystyre, kan gi sin tilslutning til at Clemens Saers får den erstatningen og den unnskyldningen han fortjener, sier Revil og legger til.
– Ikke bare skal lærere ha et trygt og godt arbeidsmiljø. Det skal være helsefremmende.
