Bystyremedlem Mehmet Kaan Inan fra Høyre ba 27. september 2021 om skriftlig svar på seks spørsmål knyttet til Oslo kommunens håndtering av den såkalte Saers-saken.
Lektor Clemens Saers ble i 2014 angrepet av en elev ved Oslo Handelsgymnasium. Eleven ble anmeldt og dømt for voldshendelsen.
Inan ville blant annet vite hvilken «minnelig ordning» Oslo kommune tilbød den voldsutsatte læreren i rettsmeklingsmøtet i desember 2018.
Tidligere skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) meddelte 19. oktober 2021 at hun frivillig kom til å gå av som byråd 21. oktober 2021.
Svarene på de syv skriftlige spørsmålene fra Inan er derfor besvart av nyutnevnt skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV). Det skjedde dagen etter Thorkildsens avgang, 22. oktober 2021.
Saers-saken
- Clemens Sars gikk i 2018 til sak mot Oslo kommune, og krevde en oppreisning på 250.000 kroner.
- I dommen fra Oslo tingrett, 13. april 2018, ble Oslo kommune frifunnet for å ha utvist «grov uaktsomhet i skadeerstatningslovens forstand» og Saers ble idømt saksomkostninger.
- Saers anket til Borgarting lagmannsrett. Der ble anken forkastet 2. desember 2019.
- Deretter forsøkte Saers å få saken sin behandlet i Høyesterett, men det avslo ankeutvalget 17. mars 2020.
- I tillegg ble Saers-saken begjært gjenåpnet i Gulating lagmannsrett i mai 2020, med påberopt nye bevis, men saken ble igjen avvist.
Aksepterte ikke tilbudet
I sitt skriftlige svar til Inan forklarer Eidsvoll hva den «minnelige ordningen» gikk ut på. Der står det at Saers ble tilbudt 150.000 kroner av kommunen mot at han gikk med på at arbeidsforholdet opphørte i juli 2019. Det står også at han skulle fritas fra arbeidsplikt fra januar 2019.
Tilbudet ble ikke akseptert av Saers.
I svaret fra Eidsvoll heter det: «Partene kom ikke til enighet i møtet, men ble enige om å fortsette rettsmeklingen 11. april 2019. Dette møtet ble avlyst, da Saers ikke fant grunn til å fortsette meklingen.»
Ble tilbudt 150.000 mot å si opp
Det var etter behandlingen av Saers-saken i Tingretten at partene forsøkte å komme frem til en «minnelig ordning».
I rettsmeklingsmøtet 14. desember 2018 la kommunen fram følgende tilbud: «Kommunen betaler oppreisningserstatning med 50.000 kroner, dekker advokatutgifter for lagmannsretten med 50.000 kroner og behandlingsutgifter med 50.000 kroner. Arbeidsforholdet opphører 31. juli 2019. Saers mottar lønn frem til dette tidspunktet, men fritas for arbeidsplikt fra 1. januar 2019.»
Også bystyrerepresentant Bjørn Revil (FNB) har spurt tidligere byråd Thorkildsen om å redegjøre for hvilken løsning Oslo kommune hadde tilbudt Clemens Saers. I sitt svar datert 5. mars 2020, skriver Thorkildsen at kommunen hadde forsøkt å komme fram til en «minnelig avtale» med lærer Clemens Saers.
Thorkildsen skriver videre: «I den konkrete saken om Saers er det slik at Oslo kommune har forsøkt å finne fram til løsninger underveis. Saers har fått erstattet sitt økonomiske tap fullt ut etter loven, herunder yrkesskadeerstatning gjennom arbeidsgivers pensjonsordning. Han har også fått oppreisning fra den som skadet ham.»
Kan ikke bekrefte at oppreisning er utbetalt
Men i svaret Eidsvoll skriver til Inan 22. oktober 2021, viser det seg at Oslo kommune ikke kan dokumentere at Saers har fått oppreisning fra den som har skadet ham.
Eidsvoll skriver: «Eleven som skadet Saers ble 14. august 2015 straffedømt for forholdet. Gjerningspersonen ble også dømt til å betale erstatning til Saers for økonomisk tap og oppreisning med 30 000 kroner. Kommunen var ikke part i straffesaken.
«Jeg er derfor ikke kjent med om erstatningen fra gjerningspersonen er utbetalt eller ikke. Dette er et forhold mellom påtalemyndighet, gjerningsperson og Saers.» heter det i svaret fra Eidsvoll.
Inan mener bystyret fikk feilinformasjon
Til Utdanningsnytt sier Inan: - Dette er informasjon som vi politikere i bystyret burde hatt da vi stemte over saken. Etter å ha lest svaret fra Eidsvoll mener jeg at det bystyret vedtok baserer seg på feilinformasjon.
I desember 2019 fremmet bystyrerepresentant Bjørn Revil i FNB et forslag om at Oslo kommune tar regningen for de utgiftene Clemens Saers har hatt. Det forslaget ble nedstemt i bystyret.
- At Saers i 2018 fikk tilbud om 50.000 kroner ganger tre, samtidig som de ville at han skulle gå med på å slutte i jobben 16 dager etter rettsmeklingsmøtet, er svært urovekkende oppførsel fra kommunen som arbeidsgiver. Etter å ha lest svaret fra Eidsvoll, forstår jeg nå hvorfor Saers mente at bystyret ble villedet av byrådet da vi stemte over saken. Jeg forstår også hvorfor Saers takket nei til tilbudet. Det er jo et skambud, sier Inan.
Inan er dessuten opptatt av å få fram at flere lærere er blitt utsatt for vold de siste årene.
- Oslo kommunes egen statistikk viser at antallet tilfeller av vold mot lærere har femdoblet seg de siste årene uten at det rødgrønne byrådet har evnet å gå inn i problemene og løse dem. Faktisk har byrådet vært mer opptatt av å bagatellisere og bortforklare disse tallene, hevder Inan.
Han mener byrådets håndtering av Saers-saken skader Oslo kommunes omdømme som en seriøs arbeidsgiver.
- Oslo kommune er en av Norges største arbeidsgivere, og jeg er skuffet over at byrådet med Raymond Johansen i spissen har latt dette skure og gå i årevis, sier han.
Hevder Saers har fått skriftlig beklagelse
Clemens Saers har i flere år etterlyst en beklagelse fra kommunen etter at han ble utsatt for vold fra en elev da han var lærer på Oslo handelsgymnasium. Inan spør skriftlig om Saers har fått det.
Til det svarer Eidsvoll at Saers har fått en beklagelse. Hun viser til at Utdanningsetaten har beklaget hendelsen i et brev av 15. august 2016. I svaret hennes heter det:
«Det var skriftlig kontakt mellom Clemens Saers og Utdanningsetaten fra mars 2015 til august 2016. Det ble avholdt ett møte i juni 2015 der daværende direktør i Utdanningsetaten Astrid Søgnen var til stede. Det ble i brev av 15. august 2016 fra etaten gitt en beklagelse til Saers for hendelsen han hadde vært utsatt for og de konsekvensene det hadde fått for ham.»
I brevet fra Søgnen heter det: «Som direktør for etaten har jeg ansvar for å påse at de ansatte har fullt forsvarlig arbeidsmiljø i henhold til arbeidsmiljøloven. Som du ble forklart i vårt møte har etaten iverksatt mange tiltak for best mulig å forebygge volds- og trusselhendelser. Å erkjenne et ansvar for din konkrete skade, på tross av de forebyggende tiltakene, kan jeg ikke. At du på tross av disse opplevde en slik hendelse, og med de konsekvensene det har fått for deg er, er som sagt svært leit og beklagelig.»
Lite egnet til prinsipielle avklaringer
Lagmannsretten forkastet anken og konkluderte med at det ikke var blitt utført «grov uaktsomhet» fra kommunens side. De skriver: «Lagmannsretten er kommet til at det ikke er utvist grov uaktsomhet verken av rektor eller skolens øvrige ledelse eller i Utdanningsetaten. Det innebærer at lagmannsretten – på samme måte som tingretten – er kommet til at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag, og at anke skal forkastes.»
Samtidig fikk Saers medhold i at skoleledelsen har full anledning til å varsle lærere om en potensielt voldelig elev. Det var en informasjon Saers ikke hadde i forkant av voldshendelsen.
Lagmannsretten konkluderte også med at saken «i begrenset grad er egnet til å avklare prinsipielle spørsmål om ansvar for at lærere utsettes for vold og trusler fra elever, fordi den er fremmet som en sak mot et upersonlig rettssubjekt, Oslo kommune, om oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5.» Det skriver Eidsvoll i sitt svar til Inan.
Saken ble avvist av Høyesterett
Saers anket også saken sin til Høyesterett, men der ble saken hans avvist.
Advokatfirmaet Wiersholm tok på seg oppdraget med å få saken opp i Høyestett. Det ble gjort «pro bono», det vil si at advokatfirmaet jobbet gratis fordi de mener saken er av stor prinsipiell betydning.
I et notat skrevet av advokat Christel Søreide at det kan ha hatt betydning for ankeutvalgets avgjørelse at saken i de andre domstolene ble reist som en sak etter skadeerstatningsloven.
Søreide mener Høyesterett kan ha ansett saken som mindre egnet til å avklare de prinsipielle spørsmålene om terskelen for brudd på forebyggings- og informasjonsplikten etter arbeidsmiljøloven, og i tillegg avveiningen mellom taushetsplikten etter opplærings- og forvaltningsloven og informasjonsplikten etter arbeidsmiljøloven.
Han har i tillegg forsøkt å få saken opp for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg
Fikk svar om kommunens utgifter
I det skriftlige svaret til Inan svarer Eidsvoll også på hvilke utgifter Oslo kommune har hatt i saken.
«I Tingretten bar hver av partene sine saksomkostninger. Kommunens omkostninger var i tingretten på 234.409 kroner som kommunen dekket selv. Clemens Saers ble av retten pålagt å dekke kommunens saksomkostninger for Lagmannsretten og Høyesteretts ankeutvalg. Omkostningene er på henholdsvis 193.675 og 22.875 kroner.»
En kopi av Saers kvittering viser at han har betalt 215.550 kroner for å dekke kommunens saksomkostninger for Lagmannsretten. Ifølge Clemens Saers har han hatt utgifter på 1,7 millioner kroner etter å ha forsøkt å føre saken sin helt til Høyesterett.
